Forsiktighetsregler: 

Pasienten må overvåkes nøye og observeres mht. symptomer på ev. overfølsomhetsreaksjoner under hele infusjonen. Pasienten bør informeres om tidlige tegn på overfølsomhetsreaksjoner, inkl. elveblest, generell urticaria, sammensnøring i brystet, hvesing, hypotensjon, anafylaksi. Ved slike symptomer skal behandlingen avbrytes umiddelbart og lege kontaktes. Ved sjokk skal medisinsk behandling for sjokk igangsettes. Infeksjoner pga. overføring av smittestoffer kan ikke utelukkes fullstendig, men risikoen er redusert ved utvelgelse av blodgivere, testing av hver tapping og plasmapool for spesifikke infeksjonsmarkører. Metoder for inaktivering/fjerning av ev. virus under produksjonsprosessen er effektive mht. inaktivering av HIV, hepatitt A, B og C, men kan ha begrenset effekt mot parvovirus B19. Parvovirus B19-infeksjon kan være alvorlig for gravide (fosterinfeksjon) og ved immunsvikt eller økt erytropoese (f.eks. hemolytisk anemi). Ved gjentatt/regelmessig bruk bør vaksinering mot hepatitt A og B vurderes. Von Willebrands sykdom: Kontinuerlig behandling kan forårsake kraftig økning i FVIII:C. Plasmanivået av FVIII:C bør overvåkes for å unngå vedvarende for høyt plasmanivå av FVIII:C og økt risiko for trombotiske episoder. Det er økt risiko for trombotiske episoder ved bruk av VWF-preparater med FVIII, spesielt hos pasienter med kjente kliniske og laboratoriemessige risikofaktorer. Pasienter i risikogruppen må derfor overvåkes for tidlige tegn på trombose. Profylakse mot venetrombose bør igangsettes i samsvar med gjeldende anbefalinger. Pasienter med von Willebrands sykdom, spesielt type 3, kan utvikle nøytraliserende antistoffer mot VWF. Hvis forventet VWF:RCo plasmaaktivitet ikke nås, eller blødningen ikke kan kontrolleres med adekvat dose, samt ved anafylaktiske reaksjoner, bør det testes for hemmende antistoffer. Hos pasienter med høyt nivå av inhibitor kan VWF-behandlingen være uten effekt, og andre behandlingsalternativer bør vurderes. Behandling av disse pasientene bør forskrives av leger med erfaring i behandling av hemostatisk sykdom. Hemofili A: Dannelse av nøytraliserende antistoffer mot FVIII er en kjent komplikasjon. Antistoffene er vanligvis rettet mot FVIII-prokoagulantaktivitet som måles i Bethesdaenheter (BE)/ml plasma vha. en modifisert test. Risiko for antistoffdannelse korrelerer med eksponering for FVIII mot hemofili og er størst de 20 første eksponeringsdagene. I sjeldne tilfeller kan antistoffer dannes etter de 100 første behandlingsdagene. Pasienten bør derfor følges nøye med klinisk observasjon og laboratorietester. Høyt nivå av FVIII-inhibitorer kan medføre manglende effekt og andre behandlingsalternativer bør vurderes. Slik behandling bør forskrives av lege med erfaring i behandling av hemostatisk sykdom. Tilbakevendende inhibitor er sett etter bytte av FVIII-preparat hos tidligere behandlede pasienter med >100 eksponeringsdager, og som tidligere har utviklet inhibitorer. Nøye overvåking anbefales etter bytte av preparat. Ved kontrollert natriumdiett må natriuminnholdet tas i betraktning (inntil 2,55 mmol (58,7 mg) pr. dose for 450 IE/400 IE, inntil 5,1 mmol natrium (117,3 mg) pr. dose for 900 IE/800 IE). Erfaring hos tidligere ubehandlede pasienter er begrenset.