Warfarin Orion

Orion

Antikoagulasjonsmiddel.

ATC-nr.: B01A A03

Reseptgruppe C. Reseptbelagt preparat.T

Klasse grønn Står ikke på WADAs dopingliste


Indikasjoner | Dosering | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet / Amming | Bivirkninger | Overdosering / Forgiftning | Egenskaper | Pakninger, priser og refusjon

TABLETTER 2,5 mg: Hver tablett inneh.: Warfarinnatrium 2,5 mg, laktose 51,4 mg, hjelpestoffer. Med delekors.


Indikasjoner: 

Behandling og forebygging av dyp venetrombose og lungeemboli. Forebygging av komplikasjoner ved tromboemboli etter et stort transmuralt myokardinfarkt. Forebygging av komplikasjoner ved tromboemboli hos visse pasienter med atrieflimmer eller hjerteklaffprotese.

Dosering: 

Initialdose: Dag 1 og 2: 3 (2-4) tabletter, avhengig av vekt, alder og allmenntilstand, etc. Dag 3: Preliminær vedlikeholdsdose, basert på effekt av initialdose og INR på dag 3. Hvis rask behandlingseffekt ikke er nødvendig, f.eks. ved ingen samtidig behandling med heparin eller lavmolekylært heparin, kan behandling starte med estimert vedlikeholdsdose og INR sjekkes på dag 3-4, for å unngå mulig hyperkoagulasjon i justeringsfasen pga. ubalanse mellom pro- og antikoagulasjonsfaktorer. Vedlikeholdsdose: Vanligvis 1-4 tabletter daglig (individuelle forskjeller). Administreres én gang daglig til samme tid. Dosett kan være hensiktsmessig. Forebygging av trombose oppnås vanligvis etter 5 dager, gitt at INR har nådd anbefalt terapeutisk nivå. Sensitivitet varierer og behandlingsintensiteten bør kontrolleres regelmessig vha. protrombinkompleksnivåer (PT) og INR. Sensitivitet øker med alder og lav kroppsvekt. Økt sensitivitet pga. genetiske faktorer, ervervede årsaker (f.eks. uttalt hjertefeil, nedsatt leverfunksjon) eller annen samtidig behandling kan forekomme. 1. uke kontrolleres INR hver eller annenhver dag, deretter 1-2 ganger i uka inntil vedlikeholdsdose. Ved stabilt nivå forlenges intervallene til 4-6 uker eller lengre. Ved venetrombose, lungeemboli, atrieflimmer, sekundærprofylakse etter hjerteinfarkt i kombinasjon med acetylsalisylsyre og mekanisk aortaklaffprotese av eldre modell, er anbefalt INR 2,5 (±0,5). Ved mekanisk mitralklaffprotese, dobbelklaffprotese, hvis normal behandlingsintensitet er utilstrekkelig og etter myokardinfarkt, kan høyere intensitet, tilsvarende INR 3 (±0,5) anbefales. Behandling modifiseres iht. tilstand, grad av kontraindikasjoner, lokale retningslinjer og pasientens samarbeidsevne. I akutte tilfeller anbefales kombinasjon med heparin eller lavemolekylært heparin for rask antikoagulerende effekt. Heparinbehandlingen fortsettes mens warfarin igangsettes i minst 5-7 dager. INR skal være terapeutisk i minst 2 dager før seponering av heparin, ufraksjonert heparin eller lavmolekylært heparin. Barn: Anbefales ikke til nyfødte pga. risiko for samtidig vitamin K-mangel. Ingen definitiv terapeutisk INR for yngre barn. I klinisk praksis benyttes terapeutisk verdi for voksne, med INR på 2,5 (±0,5). Behandling av barn krever spesialistkunnskap. Initialdose: 0,1-0,2 mg/kg daglig ved normal leverfunksjon, deretter justering iht. INR. Vedlikeholdsdose: Reduseres med økende alder fra <1 år til 11-18 år. Eldre: Initialdose: 2 (1-3) tabletter, deretter justering iht. INR. Nedsatt nyrefunksjon: Avhengig av komorbiditet, kan lavere eller høyere doser være nødvendig. Nedsatt leverfunksjon: Lavere dose kan være nødvendig.

Kontraindikasjoner: 

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. 1. trimester og de siste 4 ukene av graviditeten. Ved blødningstendens (von Willebrands sykdom, hemofili, trombocytopeni, blodplateforstyrrelser), alvorlig nedsatt leverfunksjon, levercirrhose, ubehandlet eller ukompensert hypertensjon, nylig intrakranial blødning, tilstander predisponerende for intrakranial blødning (f.eks. aneurisme i cerebrale arterier), tendens til hyppige fall pga. nevrologiske eller andre helserelaterte tilstander, kirurgiske inngrep i CNS eller øyet, tilstander predisponerende for gastrointestinal blødning eller blødning i urinveier (f.eks. tidligere gastrointestinale blødningskomplikasjoner, divertikulitt, maligniteter), infeksiøs endokarditt, perikardeffusjon, demens, psykoser, alkoholisme, andre tilstander der oppfølging kan være vanskelig og der antikoagulantia ikke kan administreres sikkert. Kombinasjon med johannesurt.

Forsiktighetsregler: 

Pasientens evne til å følge opp behandling og til å følge strenge regler for dosering må sikres. Hos dårlige CYP 2C9-metaboliserere er lavere initial- og vedlikeholdsdoser nødvendig. Ved warfarinresistens er 5-20 ganger normal dose nødvendig for å oppnå terapeutisk respons. Ved dårlig behandlingsrespons, bør andre årsaker utelukkes, som manglende oppfølgingsevne, interaksjon med andre legemidler eller matinntak, laboratoriefeil. Ved arvelig protein C- eller S-mangel gis heparin først for å unngå kumarinnekrose. Eldre: Spesiell forsiktighet må utvises. Metabolisme av warfarin i lever og koagulasjonsfaktorsyntese er redusert. Tanntrekking kan utføres vanligvis ved INR 2-2,2. Ved andre kirurgiske inngrep må forsiktighet utvises og INR justeres til akseptabelt nivå. Drastiske kostholdsendringer (f.eks. overgang til vegetarkost, ekstrem slanking, oppkast, diaré, steatoré eller feilernæring av annen årsak) bør unngås da mengde vitamin K i mat kan påvirke behandlingen. Ved blødning uavhengig av INR-nivå bør lokale årsaker mistenkes. Legemidler som påvirker blodplater og primær hemostase (f.eks. acetylsalisylsyre, klopidogrel, tiklopidin, dipyridamol og de fleste NSAIDs) kan gi farmakodynamisk interaksjon og være predisponerende for alvorlige blødningskomplikasjoner. Blødning i gastrointestinaltractus kan være forårsaket av magesår eller tumor. Blødning i urinveier kan være forårsaket av tumor eller infeksjon. Vanligste risikofaktor for intrakranial blødning er ubehandlet eller ukontrollert hypertensjon, sannsynlighet for blødning øker når INR stiger signifikant over ønsket nivå. Hypertyreose, feber og ukompensert hjertesvikt kan øke effekten. Ved hypotyreose kan effekten bli redusert. Ved moderat nedsatt leverfunksjon er effekten økt. Ved nedsatt nyrefunksjon og nefrotisk syndrom er fri fraksjon av warfarin i plasma forhøyet, som avhengig av komorbiditet kan gi økt eller redusert effekt. Klinisk situasjon og INR må overvåkes nøye ved disse tilstandene. Pga. lokale eller regionale behandlingsanbefalinger og ulike bioanalytiske metoder, kan terapeutisk INR variere. Bør ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (lapp-laktasemangel) eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.

Interaksjoner: 

Konkurrerende substrater eller hemmere av CYP 1A2, 3A4, 2C9 kan øke plasmakonsentrasjonen av warfarin og INR, og øke blødningsrisikoen. Ved samtidig bruk kan reduserte warfarindoser og økt overvåkning være nødvendig. Motsatt vil indusere av disse metabolismeveiene redusere plasmakonsentrasjonen av warfarin og INR, og kan gi redusert effekt. Ved samtidig bruk kan økte warfarindoser og økt overvåkning være nødvendig og effekten kan vedvare i flere uker etter seponering. Følgende legemidler kan gi økt effekt ved samtidig bruk: NSAIDs, antikoagulanter, dekstropropoksyfen, paracetamol (tydelig effekt etter 1-2 ukers vedvarende bruk), tramadol, amiodaron, propafenon, kinidin, amoxicillin, azitromycin, cefaleksin, cefamandol, cefmenoksim, cefmetazol, cefoperazon, cefuroksim, kloramfenikol, ciprofloksacin, klaritromycin, doksysyklin, erytromycin, gatifloksacin, grepafloksacin, isoniazid, moksalaktam, levofloksacin, metronidazol, moksifloksacin, nalidiksinsyre, norfloksacin, ofloksacin, roksitromycin, sulfafurazol, sulfametizol, sulfametoksazoltrimetoprim, sulfafenazol, tetrasyklin, flukonazol, itrakonazol, ketokonazol, mikonazol (også oral gel), allopurinol, sulfinpyrazon, cabecitabin, cyklofosfamid, etoposid, fluorouracil, flutamid, ifosfamid, leflunomid, mesna, metotreksat, sulofenur, tamoksifen, tegafur, trastuzumab, digoksin, metolazon, propranolol, cimetidin, omeprazol, bezafibrat, clofibrat, fenofibrat, fluvastatin, gemfibrozil, lovastatin, simvastatin, vitamin A, vitamin E, karboksyuridin, kloralhydrat, kodein, disulfiram, etakrynsyre, fluvoksamin, influensavaksine, interferon α og β, fenytoin, proguanil, kinidin, anabolske og androgene steroidhormoner, thyreoideahormoner, troglitazon, valproinsyre, zafirlukast. Rapporter tyder på at noskapin og glukosamin med eller uten chondroitinsulfat kan øke INR ved bruk av warfarin. Tranebærprodukter (f.eks. tranebærjuice) kan gi økt warfarineffekt og samtidig bruk bør unngås. Følgende legemidler kan gi nedsatt effekt ved samtidig bruk: Kloksacillin, dikloksacillin, flukloksacillin, nafcillin, rifampicin, karbamazepin, fenobarbital, primidon, azatioprin, ciklosporin, merkaptopurin, mitotan, barbiturater, klordiazepoksid, klortalidon, spironolakton, aminoglutetimid, kolestyramin, disopyramid, griseofulvin, mesalazin, nevirapin, trazodon, vitamin C. Naturlegemidler kan forsterke effekten (f.eks. ginkgo, hvitløk, kinesisk kvann (inneholder kumarin), papaya), redusere eliminasjon av warfarin (rødrotsalvie) eller redusere effekten (f.eks. ginseng). Legemidler som inneholder johannesurt bør ikke kombineres med warfarin da dette induserer leverenzymer og effekten kan vedvare i opptil 2 uker etter seponering av johannesurt. Ved bruk av johannesurt bør INR følges nøye og johannesurt seponeres. Dosejustering av warfarin kan være nødvendig. Inntak av vitamin K-holdige matvarer under behandling bør være så stabilt som mulig. Warfarin kan gi økt effekt av orale sulfonylurea-antidiabetika. Penicillin i store doser kan påvirke primær hemostase.
Vis DRUID-interaksjoner for B01A A03 utvid

Gå til DRUID-analyse


Graviditet/Amming:

Overgang i placenta: Krysser placenta. Kontraindisert i 1. trimester pga. teratogen effekt (føtalt warfarin-syndrom, misdannelser i CNS). Kontraindisert de siste 4 ukene av graviditeten da kumarinderivater er forbundet med økt risiko for maternal og føtal blødning, og føtal letalitet spesielt ved fødsel. Hvis mulig bør bruk unngås gjennom hele graviditeten. Overgang i morsmelk: Utskilles ikke i morsmelk. Amming kan opprettholdes under behandling.

Bivirkninger:

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast diaré. Hjerte/kar: Blødning. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Kumarinnekrose, «blå tå»-syndrom. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Hjerte/kar: Vaskulitt. Hud: Reversibel alopesi, utslett. Kjønnsorganer/bryst: Priapisme. Lever/galle: Reversibelt økt leverenzymnivå, kolestatisk hepatitt. Luftveier: Trakeal kalsifikasjon. Undersøkelser: Kolesterolemboli. Øvrige: Allergisk reaksjon (vanligvis hudutslett).

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Symptomer: Forårsaket av koagulasjonsforstyrrelser. Symptomer på blødning fra nesten alle organer er mulig, noen ganger kun påvist ved patologiske laboratoriedata. Symptomer kan være mindre blødninger (f.eks. fra mukøse membraner, hematuri). Uttalt toksisitet kan gi hemoptyse, hematemese, melena, petekkier, ekkymose, intrakranial blødning, blødningssjokk. Behandling: Magetømming og aktivt kull kan benyttes. INR bør overvåkes i flere dager. 10 mg vitamin K gis i.v. 1-4 ganger daglig (dosen halveres for barn <12 år) basert på koagulasjonstester og kliniske symptomer. Ved alvorlig forgiftning gis større doser vitamin K og ved alvorlig blødning gis også koagulasjonsfaktorer i form av plasma (fortrinnsvis ferskfrosset) eller koagulasjonskonsentrat (protrombinkomplekskonsentrat) og mulig traneksamsyre. Se Giftinformasjonens anbefalinger B01A A03.

Egenskaper:

Klassifisering: Vitamin K-antagonist. Foreligger som racemisk blanding av (S)-warfarin og (R)-warfarin. Virkningsmekanisme: Induserer antikoagulerende effekt ved kompetetiv blokkering (vitamin K-epoksisreduktase og vitamin K-reduktase) av reduksjon av vitamin K og vitamin K 2,3-epoksid til vitamin KH2. Vitamin KH2 er nødvendig for at vitamin K-avhengige koagulasjonsproteiner (protrombin faktor VII, IX og X) skal karboksyleres med gammaglutaminsyre og bli aktive i koagulasjon. Naturlig forekommende vitamin K-avhengige koagulasjonshemmere, protein C og kofaktoren protein S, påvirkes også. Omdanning av vitamin K hemmes og behandling vil føre til produksjon i lever og delvis utskillelse av karboksylert og dekarboksylert koagulasjonsprotein. Effekt vedvarer 4-5 dager etter seponering. Absorpsjon: Raskt og fullstendig. Proteinbinding: 98-99%. Fordeling: Distribusjonsvolum er 0,14 liter/kg. Halveringstid: 20-55 timer. Metabolisme: I lever. (R)-warfarin metaboliseres av CYP 1A2, 3A4 og karbonylreduktase, (S)-warfarin metaboliseres av CYP 2C9. Utskillelse: Via nyrene.

Sist endret: 04.02.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


  

Warfarin Orion, TABLETTER:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
2,5 mg100 stk. (boks) 169774kr 100,40B01AA03_1SPC