Votubia

Novartis

Proteinkinasehemmer.

ATC-nr.: L01X E10

Reseptgruppe C. Reseptbelagt preparat.

Klasse grønn Står ikke på WADAs dopingliste



TABLETTER 2,5 mg: Hver tablett inneh.: Everolimus 2,5 mg, butylhydroksytoluen (E 321), laktose, hjelpestoffer.


Indikasjoner: 

Behandling av pasienter ≥3 år med subependymal gigantcelleastrocytom (SEGA) assosiert med tuberøs sklerosekompleks (TSC) med behov for terapeutisk intervensjon, men som ikke kan opereres. Dokumentasjonen er basert på analyser av endringer i SEGA-volum.

Dosering: 

Behandling bør initieres av lege med erfaring i behandling av pasienter med TSC og terapeutisk legemiddelmonitorering. Forsiktig dosetitrering kan være nødvendig for å oppnå optimal terapeutisk effekt. Hva som er tolerabel og effektiv dose, vil variere fra pasient til pasient. Samtidig behandling med antiepileptika vil kunne påvirke metabolismen av everolimus og bidra til variasjon. Anbefalt startdose:

Areal av kroppsoverflate

Daglig startdose

≤1,2 m2

2,5 mg

1,3-2,1 m2

5 mg

≥2,2 m2

7,5 mg

Ca. 2 uker etter oppstart bør fullblodskonsentrasjon av everolimus ved bunnivå undersøkes. Dosen bør titreres til en bunnkonsentrasjon på 5-15 ng/ml. Ved konsentrasjon <5 ng/ml, kan daglig dose økes med 2,5 mg hver 2. uke, sett i forhold til tolerabilitet. Dosen bør reduseres ved bunnkonsentrasjon >15 ng/ml. SEGA-volum bør evalueres etter ca. 3 måneder, og påfølgende dosejusteringer må ta hensyn til endringer i SEGA-volum, tilhørende bunnkonsentrasjon og tolerabilitet. For å håndtere alvorlige eller utålelige bivirkninger, kan midlertidig dosereduksjon og/eller behandlingsstans være nødvendig. Dersom dosereduksjon er påkrevd for pasienter som står på 2,5 mg daglig, bør dosering annenhver dag vurderes. Terapeutisk monitorering av everolimusblodkonsentrasjonen vha. en validert metode kreves. Bunnkonsentrasjonen bør måles ca. 2 uker etter 1. dose, etter hver doseendring eller etter oppstart eller endring av samtidig administrerte CYP 3A4-induktorer eller -hemmere. Barn: Sikkerhet og effekt hos barn <3 år er ikke dokumentert. Potensial for forsinket vekst/utvikling ved langtidsbehandling er ukjent. Doseringsanbefalinger for pediatriske pasienter ≥3 år er tilsvarende som for voksne. Eldre ≥65 år: Dosejustering ikke nødvendig. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig. Nedsatt leverfunksjon: Dosen bør reduseres med ca. 50% for å opprettholde målet om bunnkonsentrasjon på 5-15 ng/ml. Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon («Child-Pugh» klasse C). Administrering: Skal tas konsekvent med eller uten mat. Tas oralt 1 gang daglig til samme tid hver dag. Tablettene skal svelges hele med et glass vann, og skal ikke tygges eller knuses. Pasienter som ikke kan svelge tabletter kan løse tabletten(e) helt opp i et glass med ca. 30 ml vann ved å røre forsiktig, og innta blandingen umiddelbart. Etter at oppløsningen er drukket opp skal enhver rest bli refordelt i samme vannmengde og drikkes.

Kontraindikasjoner: 

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene eller rapamycinderivater.

Forsiktighetsregler: 

Tilfeller av ikke-infeksiøs pneumonitt (inkl. interstitiell lungesykdom) er svært vanlig hos pasienter som bruker everolimus ved langtkommet nyrecellekarsinom (RCC). Noen alvorlige, og i sjeldne tilfeller med fatalt utfall. Diagnosen ikke-infeksiøs pneumonitt bør vurderes ved uspesifikke respiratoriske symptomer som hypoksi, pleural effusjon, hoste eller dyspné, og der infeksjoner av neoplastiske eller andre ikke-medisinske årsaker er ekskludert. Ved utvikling av radiologiske endringer som tyder på ikke-infeksiøs pneumonitt og få eller ingen symptomer, kan behandling fortsette uten dosejustering. Ved moderate symptomer bør behandlingsavbrudd vurderes inntil symptombedring. Bruk av kortikosteroider kan være indisert. Behandling kan gjenopptas med en daglig dose som er ca. 50% lavere enn det som ble gitt tidligere. Ved alvorlige symptomer på ikke-infeksiøs pneumonitt bør behandlingen avbrytes. Bruk av kortikosteroider inntil kliniske symptomer forsvinner, kan være indisert. Behandling kan gjenopptas med en daglig dose som er ca. 50% lavere enn det som ble gitt tidligere, avhengig av individuelle kliniske omstendigheter. Everolimus kan predisponere for bakterie-, sopp-, virus- eller protozoinfeksjoner, inkl. infeksjoner med opportunistiske patogener. Lokale og systemiske infeksjoner, inkl. pneumoni, andre bakterielle infeksjoner, invasive soppinfeksjoner som aspergillose eller candida- og virusinfeksjoner, inkl. reaktivering av hepatitt B-virus, er sett ved onkologiske indikasjoner. Noen infeksjoner har vært alvorlige og i noen tilfeller fatale. Ved diagnostisering av en infeksjon må egnet behandling igangsettes umiddelbart, og pause eller seponering av everolimus vurderes. Pågående infeksjoner bør være ferdigbehandlet før everolimusbehandling igangsettes. Dersom invasiv systemisk soppinfeksjon diagnostiseres, bør everolimus umiddelbart seponeres permanent, og egnet antifungal behandling gis. Hypersensitivitetsreaksjoner er observert. Munnsår, stomatitt og oral mukositt er sett. Topikal behandling er da anbefalt. Alkohol- eller peroksidholdig munnvann bør unngås da disse kan forverre tilstanden. Antifungale midler bør ikke brukes med mindre soppinfeksjon er diagnostisert. Økning av serumkreatinin, vanligvis svak, og proteinuri er rapportert. Måling av nyrefunksjon, inkl. måling av blod-urea-nitrogen (BUN), protein i urinen eller serumkreatinin, anbefales før oppstart av behandling og deretter periodisk. Tilfeller av nyresvikt, inkl. akutt nyresvikt, noen med fatalt utfall, er observert. Nyrefunksjonen bør monitoreres, spesielt ved risikofaktorer som ytterligere kan svekke nyrefunksjonen. Hyperglykemi, hyperlipidemi og hypertriglyseridemi er rapportert. Måling av fastende serumglukose anbefales før oppstart av behandling og deretter periodisk. Hvis mulig bør optimal glykemisk kontroll oppnås før behandlingsoppstart. Redusert hemoglobin, lymfocytter, nøytrofile granulocytter og blodplater er rapportert. Fullstendig blodtelling anbefales før oppstart av behandling og deretter periodisk. Everolimus bør ikke brukes ved sjelden arvelig galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Forsiktighet bør utvises ved bruk av everolimus i perioden før og etter operasjon, pga. svekket sårheling.

Interaksjoner: 

Everolimus er CYP 3A4-substrat, substrat og moderat hemmer av P-glykoprotein (PgP). Absorpsjon og eliminasjon kan påvirkes av substanser som påvirker CYP 3A4 og/eller PgP. Samtidig behandling med potente CYP 3A4- eller PgP-hemmere anbefales ikke. Dersom samtidig behandling med moderate CYP 3A4- eller PgP-hemmere er nødvendig, skal daglig dose everolimus reduseres med ca. 50%. Ytterligere dosereduksjon kan være nødvendig for å håndtere bivirkninger. Bunnkonsentrasjon av everolimus bør måles ca. 2 uker etter oppstart av en moderat CYP 3A4-hemmer eller en PgP-hemmer. Dersom behandling med en moderat hemmer avsluttes, bør everolimusdosen endres tilbake til det den var før oppstart av CYP 3A4- eller PgP-hemmeren. Bunnkonsentrasjonen av everolimus bør sjekkes på nytt etter ca. 2 uker. Kombinasjon med grapefruktjuice eller annen mat som påvirker CYP 3A4 eller PgP bør unngås. Samtidig bruk av potente CYP 3A4-induktorer bør unngås. Pasienter som samtidig behandles med potente CYP 3A4-induktorer vil kunne behøve en høyere everolimusdose. Dosen bør titreres opp til bunnkonsentrasjon på 5-15 ng/ml. Ved konsentrasjon <5 ng/ml, kan daglig dose økes med 2,5 mg hver 2. uke, ved å sjekke bunnnivå og vurdere tolerabiliteten før dosen økes. Dersom behandling med en potent CYP 3A4-induktor avsluttes, bør everolimusdosen endres tilbake til det den var før oppstart av induktoren. Bunnkonsentrasjonen av everolimus bør sjekkes på nytt etter ca. 2 uker. Preparater som inneholder johannesurt (Hypericum perforatum) bør ikke brukes under everolimusbehandling. Everolimus kan påvirke biotilgjengeligheten av CYP 3A4- og/eller PgP-substrater som gis samtidig. Bruk av levende vaksiner bør unngås.
Vis DRUID-interaksjoner for L01X E10 utvid

Gå til DRUID-analyse


Graviditet/Amming:

Overgang i placenta: Ikke anbefalt under graviditet. Sikkerhet ved bruk under graviditet er ikke klarlagt. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske, inkl. embryotoksiske og føtotoksiske effekter. Kvinner i fertil alder må bruke svært effektiv prevensjon under og inntil 8 uker etter avsluttet behandling. Mannlige pasienter skal ikke forbys å forsøke å bli fedre. Overgang i morsmelk: Ukjent. Utskilles i melk hos rotter. Skal ikke brukes under amming. Fertilitet: Hvorvidt everolimus forårsaker sterilitet hos menn og kvinner er ukjent. Sekundær amenoré og assosiert ubalanse i LH/FSH er imidlertid observert hos kvinner.

Bivirkninger:

Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Redusert antall hvite blodceller, blodplater og hemoglobin. Gastrointestinale: Stomatitt, diaré, inflammasjon i slimhinner, oppkast, kvalme. Hud: Utslett, akne, akneiform dermatitis, tørr hud, pruritus. Infeksiøse: Infeksjoner, øvre luftveisinfeksjoner, sinusitt, otitis media. Lever/galle: Økt ALAT, økt ASAT. Luftveier: Pneumonitt, dyspné, epistakse, hoste. Nevrologiske: Smaksforstyrrelser. Nyre/urinveier: Økt kreatinin. Stoffskifte/ernæring: Redusert glukose, økt kolesterol, triglyserider og glukose, redusert fosfat, anoreksi. Øvrige: Utmattelse, asteni, perifert ødem, pyreksi. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Gastritt, munntørrhet, magesmerte, dysfagi, dyspepsi. Hjerte/kar: Hypertensjon. Hud: Pityriasis rosea, hånd-fot-syndrom, erytem, hudavskalling, neglsykdom, onychoclasis. Kjønnsorganer/bryst: Sekundær amenoré/forstyrrelser i LH/FSH-balansen. Lever/galle: Økt bilirubin. Luftveier: Faryngeal inflammasjon, luftveislidelser, opphosting av blod. Nevrologiske: Somnolens, hodepine. Nyre/urinveier: Nyresvikt, inkl. akutt nyresvikt, proteinuri. Psykiske: Angst, insomni. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering. Undersøkelser: Redusert immunglobulin G i blodet, vektreduksjon. Øye: Okulær hyperemi, konjunktivitt, hevelse i øyelokket. Øvrige: Brystsmerte. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Kongestiv hjertesvikt, rødming, dyp venetrombose. Hud: Angioødem. Luftveier: Lungeemboli. Stoffskifte/ernæring: Nyoppdaget diabetes mellitus. Øvrige: Svekket sårheling. Ukjent: Hjerte/kar: Blødninger. Immunsystemet: Hypersensitivitet.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Begrensede data tilgjengelig. Støttende tiltak bør igangsettes. Det er svært viktig å undersøke blodnivået av everolimus ved mistanke om overdosering. Fjernes ikke via dialyse i relevant grad. Se Giftinformasjonens anbefalinger Proteinkinasehemmere: L01X E.

Egenskaper:

Klassifisering: Proteinkinasehemmer. Virkningsmekanisme: Bindes til det intracellulære proteinet FKBP-12 og danner et kompleks som hemmer aktiviteten av mTOR-kompleks-1 (mTORC1). Dette reduserer aktiviteten til S6 ribosomal proteinkinase (S6K1) og eukaryot elongeringsfaktor 4E-bindingsprotein (4EBP-1), og påvirker dermed translasjon av proteiner involvert i cellesyklus, angiogenese og glykolyse. Nivået av vaskulær endotelial vekstfaktor (VEGF) som potenserer angiogene prosesser i tumoren reduseres. Absorpsjon: Maks. plasmakonsentrasjon oppnås 1-2 timer etter inntak. Steady state nås innen 2 uker. Pediatrisk populasjon: Bunnkonsentrasjon ved steady state er doseavhengig ved daglige doser på 1,5-14,6 mg/m2. Meget fettrikt måltid reduserer AUC og Cmax med hhv. 22% og 54%. Lette fettmåltider reduserer AUC med 32% og Cmax med 42%. Proteinbinding: Ca. 74%. Fordeling: Blod-/plasmaratio er konsentrasjonsavhengig og varierer fra 17-73% i doseområdet 5-5000 ng/ml. Distribusjonsvolum: 191 liter i sentralt kompartment og 517 liter i perifert kompartment. Halveringstid: Ca. 30 timer. Metabolisme: Everolimus er substrat for CYP 3A4 og PgP, men metabolittene bidrar trolig ikke signifikant til den totale farmakologiske aktiviteten. Utskillelse: 80% via feces, 5% via urin.

Sist endret: 01.05.2012
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

06.02.2012

  

Votubia, TABLETTER:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
2,5 mg30 stk. (blister) 068276kr 15143,80-SPC