Visipaque

GE Healthcare

Røntgenkontrastmiddel.

ATC-nr.: V08A B09

Reseptgruppe C. Reseptbelagt preparat.

Klasse grønn Står ikke på WADAs dopingliste



INJEKSJONSVÆSKE 270 mg I/ml og 320 mg I/ml: 1 ml inneh.: Iodixanol., 550 mg, resp. 652 mg, trometamol. 1,2 mg, natr. calc. edet. 0,1 mg, calc. chlorid. 0,07 mg, resp. 0,04 mg, natr. chlorid. 1,87 mg, resp 1,11 mg, acid. hydrochloric. ad pH 6,8-7,6, aqua ad iniect. ad 1 ml. Osmolalitet: 290 mosmol/kg H2O.


Indikasjoner: 

Voksne: 270 mg I/ml: Cerebral angiografi, perifer arteriografi, abdominal angiografi (ia DSA), venografi, urografi og computertomografi. Myelografi i lumbal-, torakal- og cervikalområdet, artrografi og hystersalpingografi (HSG). 320 mg I/ml: Kardioangiografi, cerebral angiografi, perifer arteriografi, urografi og computertomografi. Myelografi i lumbal-, torakal- og cervikalområdet. Undersøkelse av gastrointestinaltractus. Barn: 270 mg I/ml og 320 mg I/ml: Kardioangiografi, urografi og computertomografi. Undersøkelse av gastrointestinaltractus.

Dosering: 

Doseringen avhenger av undersøkelsens art, pasientens tilstand og anvendt teknikk. Vanligvis benyttes omtrent tilsvarende jodkonsentrasjoner og volum som av andre kontrastmidler, men adekvat diagnostisk informasjon er også oppnådd i noen studier med noe lavere jodkonsentrasjon. Følgende veiledende gjennomsnittsdosering anbefales: Dosene gitt for intraarterielt bruk er enkeltdoser som kan gjentas:

 

mg I/ml

ml/injeksjon

Volum

Intraarteriell bruk

 

 

 

Arteriografier:

 

 

 

Voksne:

 

 

 

Selektiv cerebral

270/3201

5-10

 

Aortografi

270/320

40-60

 

Perifer arteriografi

270/320

30-60

 

Selektiv visceral ia DSA

270

10-40

 

 

 

 

 

Kardioangiografier:

 

 

 

Voksne:

 

 

 

Venstre ventrikkel og aortarot

320

30-60

 

Selektiv koronar arteriografi

320

4-8

 

Barn:

270/320

 

Avhengig av alder, vekt og sykdom (anbefalt høyeste totaldose er 10 ml/kg)

 

 

 

 

Intravenøs bruk

 

 

 

Urografi:

 

 

 

Voksne:

270/320

 

40-80 ml2

Barn: Alle doser er avhengig av alder, vekt og sykdom (høyst 50 ml).

<7 kg:

270/320

 

2-4 ml/kg

>7 kg:

270/320

 

2-3 ml/kg

 

 

 

 

Venografi:

 

 

 

Voksne:

270

 

50-150 ml/ben

 

 

 

 

Computertomografi:

 

 

 

Voksne:

 

 

 

Hode

270/320

 

50-150 ml

Kropp

270/320

 

75-150 ml

Barn:

 

 

 

Hode og kropp

270/320

 

2-3 ml/kg inntil 50 ml (i noen få tilfeller kan inntil 150 ml gis)

 

 

 

 

Intratekal bruk3

 

 

 

Lumbal og torakal myelo-
grafi (lumbal injeksjon):

270
eller 320

 

10-12 ml
10 ml

 

Cervikal myelografi (cervi-
kal eller lumbal injeksjon):

270
eller 320

 

10-12 ml
10 ml

 

 

 

 

Hulromsundersøkelser4:

 

 

Artrografi:

270

1-15

 

Hystersalpingografi (HSG):

270

5-10

Den anbefalte doseringen kan overskrides flere ganger pga. f.eks. tilbakeflow til vagina (opptil 40 ml er blitt gitt)

 

 

 

 

Undersøkelse av gastrointestinaltractus:

Oral bruk:

 

 

 

Voksne:

 

 

 

Ventrikkel/tarmserie

320

80-200

 

Øsofagus

320

10-200

 

Magesekk

320

20-200

 

Barn:

270/320

5 ml/kg kroppsvekt (10-240 ml)

 

 

 

 

 

Rektal bruk:

 

 

 

Barn:

270/320

30-400

 

1Begge styrker er dokumentert, men 270 mg I/ml anbefales i de fleste tilfeller 2I høydoseurografi kan høyere doser benyttes 3Høyere dose enn 3,2 g I bør ikke gis intratekalt 4Doseringen må tilpasses individuelt for å oppnå en optimal visualiseringEldre: Som for andre voksne. Se også Forsiktighetsregler.

Kontraindikasjoner: 

Manifest tyreotoksikose. Tidligere alvorlig reaksjon på preparatet.

Forsiktighetsregler: 

Spesiell forsiktighet må utøves hos pasienter med allergi, astma eller som tidligere har reagert på joderte kontrastmidler. Premedikasjon i form av kortikosteroider og/eller histamin H1- og H2-antagonister bør overveies hos disse pasientene. Joderte kontrastmidler kan gi overfølsomhets- eller anafylaktoide reaksjoner. Medikamenter og utstyr til behandling av kontrastmiddelreaksjoner skal alltid holdes i beredskap. Venøs tilgang under undersøkelsen anbefales. Ikke-ioniske kontrastmidler har mindre effekt på koagulasjonssystemet målt in vitro enn ioniske kontrastmidler. Det er viktig at standard angiografisk fremgangsmåte følges, inkl. hyppig skylling av kateteret med f.eks. heparinisert saltvann. Pasienten skal være godt hydrert. Dette er spesielt viktig for pasienter med myelomatose, diabetes mellitus, nedsatt nyrefunksjon, små barn og eldre. Små barn (<1 år) og spesielt nyfødte er følsomme for elektrolyttforstyrrelser og hemodynamiske forandringer. Forsiktighet bør utvises hos pasienter med alvorlig hjertesykdom og pulmonal hypertensjon, akutt cerebral patologi, tumorer, epilepsi og hos alkoholikere og stoffmisbrukere. Pasienter som bruker betablokkere kan vise atypiske symptomer på anafylaksi som kan mistolkes som en vagal reaksjon. Spesiell forsiktighet bør utvises hos pasienter med både nedsatt nyrefunksjon og diabetes mellitus pga. risiko for akutt nyresvikt. Spesiell forsiktighet bør utvises hos pasienter med myelomatose og paraproteinemi, og hos pasienter med både betydelig nedsatt lever- og nyrefunksjon. For å hindre melkesyreacidose bør serumkreatinin-nivået måles hos diabetespasienter som behandles med metformin før intravaskulær administrering av joderte kontrastmidler. Normalt kreatininnivå: Metformin seponeres rett før kontrastmidlet administreres og påbegynnes igjen etter 48 timer og kun når nyrefunksjonen/kreatininnivået er normalt. Nedsatt nyrefunksjon: Metformin seponeres og kontrastmiddelundersøkelsen utsettes i 48 timer. Metformin kan bare påbegynnes igjen hvis nyrefunksjonen/kreatininnivået er uforandret, og tidligst 48 timer etter undersøkelsen. I krisesituasjoner hvor nyrefunksjonen er unormal eller ukjent bør legen vurdere risiko/fordel med kontrastmiddelundersøkelsen, og følgende forsiktighetsregler implementeres: Metformin stoppes, pasienten hydreres, nyrefunksjonen overvåkes og tegn på laktacidose observeres. Pasienter som behandles med hemodialyse kan gis kontrastmidler. Kontrastmidlet fjernes ved første ordinære dialysebehandling. Joderte kontrastmidler kan forsterke symptomene ved myasthenia gravis. Pasienter med feokromocytom som gjennomgår intervensjonsprosedyrer, bør gis alfablokker profylaktisk. Det bør vises forsiktighet hos pasienter med hypertyreose eller multinodulært struma. Hypotyreose kan induseres hos premature. Pasienten bør ikke forlate røntgenavdelingen før minst 30 minutter etter kontrastmiddeladministrering siden de fleste alvorlige bivirkninger kommer innenfor denne tiden. Senreaksjoner kan forekomme. Etter myelografi skal pasienten hvile med hodeenden hevet 20 grader i 1 time, deretter stå forsiktig opp, men unngå å bøye seg ned. Dersom pasienten blir i sengen skal hodet og thorax holdes hevet de første 6 timene. Polikliniske pasienter og pasienter med mistanke om lav krampeterskel bør ikke være alene de første 24 timene etter undersøkelsen. Det frarådes å kjøre bil eller bruke maskiner de første 24 timer etter intratekal undersøkelse.

Interaksjoner: 

Bruk av kontrastmidler kan resultere i en forbigående reduksjon av nyrefunksjonen, og dette kan utløse melkesyre-acidose hos pasienter som tar biguanider (metformin). Se Forsiktighetsregler. Pasienter behandlet med interleukin-2 mindre enn 2 uker før undersøkelsen har økt risiko for senreaksjoner (influensalignende symptomer eller hudreaksjoner).
Vis DRUID-interaksjoner for V08A B09 utvid

Gå til DRUID-analyse


Graviditet/Amming:

Overgang i placenta: Det foreligger ingen dokumentasjon for bruk av preparatet hos gravide. Dyrestudier indikerer ikke reproduksjonstoksiske effekter. Siden røntgeneksponering bør unngås under graviditet, bør fordelen av en røntgenundersøkelse veies mot en mulig risiko. Overgang i morsmelk: Erfaring med joderte kontrastmidler viser at lite substans utskilles i morsmelk.

Bivirkninger:

Bivirkninger i forbindelse med bruk av joderte kontrastmidler er vanligvis milde til moderate og forbigående. Frekvensen er lavere for ikke-ioniske enn for ioniske kontrastmidler. Alvorlige reaksjoner, inkl. dødsfall er meget sjeldne. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Etter intravaskulær injeksjon: Svak varme- eller kuldefølelse, metallsmak. Overømfintlighetsreaksjoner i form av milde hud- eller respiratoriske symptomer enten umiddelbart eller opp til noen dager etter. Distal smerte eller varmefølelse ved perifer arteriografi. Etter intratekal injeksjon: Hodepine, kvalme, brekninger eller svimmelhet som i stor grad skyldes trykkfall i subaraknoidalrommet etter lekkasje fra punksjonsstedet. Noen pasienter kan oppleve kraftig hodepine som varer i flere dager. Milde, lokale smerter og rotsmerter på injeksjonsstedet. Artrografi: Trykkfølelse på injeksjonsstedet, undersøkelsesrelatert smerte, skjelettsmerte. HSG: Feber, magesmerter, kvalme og brekninger. Vaginal blødning/utflod, hodepine. Etter gastrointestinal bruk: Gastrointestinale reaksjoner som diaré, kvalme/brekninger, magesmerte og systemiske overømfintlighetsreaksjoner. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Etter intravaskulær injeksjon: Kvalme, brekninger. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Etter intravaskulær injeksjon: Abdominalt ubehag/smerter. Bulløs erupsjon og toksisk vaskulitt. Larynksødem, bronkospasme og lungeødem. Kraftige respiratoriske symptomer (inkl. dyspné) og hoste kan forekomme. Anafylaktoid reaksjon/sjokk. Vasovagal reaksjon. «Jod-kusma». Hypotensjon. Feber. Nyresvikt. Injeksjon i koronar-, cerebral- og nyrearterier kan etterfølges av arterielle spasmer og resultere i forbigående iskemi. Nevrologiske reaksjoner som inkluderer hodepine, svimmelhet, kramper eller forbigående motoriske eller sensoriske forstyrrelser. Forbigående forvirring, kortikal blindhet. Hjerteforstyrrelser inkl. arytmi, nedsatt hjerteaktivitet eller tegn på iskemi. Hypertensjon. Tromboflebitt og venetrombose etter flebografi. Artralgi. Ved hulromsundersøkelser: Systemiske overfølsomhetsreaksjoner. De fleste av disse reaksjonene har oppstått etter HSG.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Overdosering er usannsynlig hos pasienter med normal nyrefunksjon.

Egenskaper:

Klassifisering: Iodixanol er en heksajodert, vannløselig ikke-ionisk dimer forbindelse. Dissosierer ikke i vann. Visipaque har en lavere osmolalitet enn tilsvarende styrker av monomere ikke-ioniske kontrastmidler. Injeksjonsvæskene er laget isotone ved tilsetning av elektrolytter. Dette er gunstig da en rekke bivirkninger av kontrastmidler har sammenheng med at oppløsningene er hypertone. Det er rapportert mindre grad av ubehag ved injeksjon enn med monomere, ikke-ioniske midler. Påvirker i ubetydelig grad fysiologiske parametre (blodtrykk, hjertefrekvens, EKG, laboratorieverdier for blod og urin osv.). Visipaque påvirker kun i liten grad nyrefunksjon. I diabetespasienter med serumkreatininnivåer på 114,9-309,4 µmol/liter, førte bruk av Visipaque til at 3% av pasientene fikk en kreatininøkning på ≥44,2 µmol/liter, og ingen fikk en økning på ≥88,4 µmol/liter. Proteinbinding: Mindre enn 2%. Fordeling: Distribusjonsvolumet er 0,26 liter/kg kroppsvekt. Halveringstid: Ca. 2 timer. Metabolisme: Det er ikke funnet metabolitter. Utskillelse: Hovedsakelig gjennom nyrene ved glomerulær filtrasjon. Ca. 80% gjenfinnes i uendret form i urinen innen 4 timer og ca. 97% innen 24 timer etter i.v. injeksjon. Fraksjon i feces: 1,2% etter 72 timer.

Oppbevaring og holdbarhet: 

Oppbevares ved 2-30°C beskyttet mot lys og røntgenstråling. Produktet i glassflasker kan oppbevares i varmeskap ved 37°C i inntil 3 måneder, og polypropylenflasker >50 ml kan oppbevares inntil 1 måned ved 37°C.

Andre opplysninger: 

Ingen uforlikelighet er kjent, men preparatet bør ikke blandes direkte med andre injiserbare legemidler. Kontrastmidlet bør trekkes opp i sprøyten like før bruk. Hvert hetteglass skal bare brukes til en pasient, ev. rest kastes. Som for andre kontrastmidler halveres viskositeten ved oppvarming fra 20°C til 37°C. Alle joderte kontrastmidler kan interferere med thyreoideafunksjonstester og kan redusere thyreoideas evne til å ta opp jod inntil flere uker. Høye konsentrasjoner av kontrastmiddel i serum og urin kan interferere med laboratorieprøveresultat for bilirubin, protein og uorganiske forbindelser (f.eks. jern, kobber, kalsium eller fosfat). Flasken på 500 ml er beregnet til multidosepumpe til flere pasienter i løpet av 1 arbeidsdag. Alt engangsutstyr som har vært i kontakt med pasienten må kastes etter hver undersøkelse. Rest av iodixanol i flasken kastes på slutten av dagen.

Sist endret: 05.11.2009
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


  

Visipaque, INJEKSJONSVÆSKE:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
270 mg I/ml10 × 20 ml (hettegl.) 104026kr 862,20-SPC
10 × 50 ml (plastflaske) 019121kr 2103,00-SPC
10 × 100 ml (plastflaske) 582882kr 3099,20-SPC
10 × 200 ml (plastflaske) 583401kr 6163,50-SPC
6 × 500 ml (plastflaske) 583450kr 9227,70-SPC
320 mg I/ml10 × 20 ml (hettegl.) 065441kr 971,60-SPC
10 × 50 ml (plastflaske) 019132kr 2376,60-SPC
10 × 100 ml (plastflaske) 583518kr 3379,50-SPC
10 × 200 ml (plastflaske) 583609kr 6724,00-SPC
6 × 500 ml (plastflaske) 583708kr 10068,50-SPC