Forsiktighetsregler: 

Skal kun brukes i kombinasjon med minst 2 andre antiretrovirale midler. Skal ikke brukes som eneste antiretrovirale middel siden monoterapi med antiretrovirale midler kan resultere i virusresistens. De første 18 ukene av behandlingen med nevirapin er en kritisk periode som krever nøye overvåking av pasientene for å oppdage mulige symptomer på alvorlige og livstruende hudreaksjoner (inkl. SJS og TEN) og alvorlig hepatitt/leversvikt. Risikoen for lever- og hudreaksjoner er størst de første 6 ukene. Kvinner og pasienter med høye CD4-tall er forbundet med økt risiko for leverbivirkninger dersom hiv-1 RNA i plasma er målbart (≥50 kopier/ml ved behandlingsstart). Hvis ikke fordelen ved behandlingen oppveier risikoen, skal nevirapin ikke initieres hos voksne kvinner med CD4-tall >250 celler/mm³ eller hos voksne menn med CD4-tall >400 celler/mm³ som har målbart hiv-1 RNA i plasma. Nevirapin må seponeres umiddelbart ved tegn eller symptomer på hepatitt, alvorlige hudreaksjon eller hypersensitivitetsreaksjon. Det er viktig å følge doseringsanbefalingene nøye, særlig innledningsperioden over 14 dager. Hudreaksjoner: Behandlingen må avbrytes permanent ved utvikling av alvorlige hudreaksjoner eller hudutslett med allmennsymptomer, f.eks. feber, blemmer, munnsår, konjunktivitt, ansiktsødem, muskel- og leddsmerter eller generell sykdomsfølelse. Pasienter som får alvorlige hudreaksjoner eller hudutslett med allmennpåvirkning skal seponere nevirapin og ta kontakt med lege. Disse pasientene må ikke behandles med nevirapin på nytt. Nøye overvåking av barn er meget viktig, særlig de første 18 ukene av behandlingen, da barn i mindre grad forventes å observere og rapportere hudreaksjoner. Ved mistanke om nevirapin-assosiert hudutslett, bør det tas leverfunksjonsprøver. Ved moderat til alvorlig forhøyede verdier (ASAT eller ALAT >5 × øvre referanseverdi) skal nevirapin seponeres permanent. Det synes å være risiko for å utvikle alvorlige hudreaksjoner når den anbefalte initiale doseringen på 200 mg/dag ikke følges eller når det går lang tid fra de første symptomene opptrer og til lege kontaktes. Kvinner synes å ha høyere risiko for å utvikle hudutslett enn menn. Behandling med høyere doser nevirapin enn anbefalt kan øke frekvensen og alvorlighetsgraden av hudreaksjoner som SJS og TEN. Samtidig bruk av prednison (40 mg/dag de første 14 dagene av nevirapinbehandlingen) har vist seg ikke å redusere insidensen av nevirapin-assosiert hudutslett, og kan forbindes med en økning i insidens og alvorlighetsgrad av hudutslett de første 6 ukene av nevirapinbehandlingen. Rabdomyolyse er observert hos pasienter som har utviklet hud- og/eller leverreaksjoner i forbindelse med nevirapinbehandling. Leverreaksjoner: Alvorlige og livstruende levertoksisitet, også fulminant hepatitt med dødelig utgang, er rapportert ved behandling med nevirapin. Alvorlig levertoksisitet, som transplantasjonskrevende leversvikt, er rapportert hos personer uten hiv-infeksjon som har fått gjentatte doser nevirapin som posteksponeringsprofylakse, en ikke godkjent indikasjon. Forhøyet ASAT eller ALAT >2,5 × øvre referanseverdi og/eller samtidig infeksjon med hepatitt B og/eller C ved start av antiretroviral behandling, inkl. regimer som innbefatter nevirapin, forbindes med en høyere risiko for leverbivirkninger (inkl. alvorlige og potensielt dødelige). Leverfunksjonen bør kontrolleres annenhver uke de første 2 måneder av behandlingen, etter 3 måneders behandling, deretter regelmessig. Det anbefales også at leverfunksjonen måles dersom pasienten viser tegn eller symptomer på hepatitt og/eller hypersensitivitet. Hvis ASAT eller ALAT er ≥2,5 × øvre referanseverdi før eller under behandling, bør leverfunksjonen kontrolleres oftere. Hvis ASAT eller ALAT øker til >5 × øvre referanseverdi, seponeres umiddelbart. Hvis ASAT og ALAT går tilbake til utgangsverdiene og pasienten ikke har kliniske tegn eller symptomer på hepatitt, hudutslett, allmenne symptomer eller andre funn som tyder på organdysfunksjon, kan behandling med nevirapin, etter individuell vurdering, startes på ny. I slike tilfeller kreves hyppigere leverfunksjonsmålinger. Hvis unormale leverfunksjonsverdier igjen oppstår, skal nevirapin seponeres permanent. Hvis klinisk hepatitt oppstår, skal nevirapin seponeres permanent og behandlingen ikke påbegynnes igjen. Sikkerhet og effekt er ikke klarlagt hos pasienter med signifikant underliggende leversykdom. Pasienter med kjent leverdysfunksjon inkl. kronisk aktiv hepatitt, har en økt frekvens av unormal leverfunksjon ved kombinasjonsbehandling med antiretrovirale midler. Øvrig: Nevirapin helbreder ikke hiv-1-infeksjonen. Pasientene kan fortsatt oppleve symptomer forbundet med avansert hiv-1-infeksjon, også opportunistiske infeksjoner. Langtidseffektene av nevirapin er foreløpig ukjent. Behandling med nevirapin reduserer ikke risikoen for å overføre hiv-1-infeksjon til andre ved seksuell kontakt eller blodsmitte. Barriereantikonsepsjon (f.eks. kondom) anbefales. Kombinasjonsbehandling med antiretrovirale legemidler er forbundet med omfordeling av kroppsfett (lipodystrofi). Det antas å være en sammenheng mellom visceral lipomatose, proteasehemmere, lipoatrofi og nukleoside revers transkriptasehemmere. Økt risiko for lipodystrofi er assosiert med faktorer som høy alder, langvarig antiretroviral behandling og assosierte metabolske forandringer. Kliniske undersøkelser bør inkludere en evaluering av fysiske tegn på omfordeling av fett. Måling av fastende serumlipider og blodglukose bør overveies. Forsiktighet bør utvises når nevirapin administreres til pasienter med moderat nedsatt leverfunksjon («Child-Pugh» grad B). Når postmenopausal hormonbehandling brukes samtidig med nevirapin, bør den terapeutiske effekten følges. Osteonekrose er rapportert, særlig hos pasienter med fremskreden hiv-sykdom og/eller langtidseksponering for antiretroviral kombinasjonsbehandling. Det anses å være flere etiologiske faktorer (inkl. kortikosteroidbruk, alkoholbruk, alvorlig immunsuppresjon, høyere kroppsmasseindeks). Pasienten bør rådes til å kontakte lege ved leddverk og smerte, leddstivhet og bevegelsesproblemer. Inflammatorisk reaksjon på asymptomatiske eller gjenværende opportunistiske patogener kan oppstå hos hiv-infiserte (immunt reaktiveringssyndrom) og forårsake alvorlige kliniske tilstander eller forverring av symptomer, særlig de første ukene eller månedene etter behandlingsstart. Alle symptomer på inflammasjon bør vurderes og behandles ved behov. Samtidig bruk av rifampicin og nevirapin anbefales ikke. Økt risiko for granulocytopeni ved samtidig bruk av zidovudin og nevirapin, spesielt hos pediatriske pasienter, pasienter som får høyere zidovudindoser eller med lav benmargsreserve, spesielt de med langtkommet hiv-sykdom. Hos disse pasientene skal hematologiske parametre monitoreres nøye. Inneholder laktose og bør ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.