Forsiktighetsregler: 

Pasienter på langvarig behandling (spesielt >1 år) bør overvåkes regelmessig. Ved induserbar porfyri bør naproksen kun brukes etter nøye avveining av fordeler og risiko. Gastrointestinale effekter: Risikofaktorer for utvikling av NSAIDs-relaterte gastrointestinale komplikasjoner inkluderer høy alder, samtidig bruk av antikoagulanter, kortikosteroider, andre NSAIDs, inkl. lavdose ASA, svekkende kardiovaskulær sykdom og anamnese med gastrisk sår og/eller duodenalsår. Gastrointestinal blødning, sår eller perforasjon, som kan være fatale, er rapportert for NSAIDs, når som helst under behandlingen, med eller uten varselsymptomer eller tidligere anamnese med alvorlige gastrointestinale hendelser. Risikoen for gastrointestinal blødning, sår eller perforasjon øker med økende NSAID-doser hos pasienter med sår i anamnesen, spesielt hvis komplisert med hemoragi eller perforasjon og hos eldre. Kombinasjonsbehandling med beskyttende midler bør vurderes for slike pasienter, og også for pasienter som trenger samtidig behandling med lavdose ASA eller andre legemidler som øker risikoen for gastrointestinale komplikasjoner. Pasienter med tidligere gastrointestinal toksisitet, spesielt eldre, bør melde fra om ev. uvanlige magesymptomer (spesielt gastrointestinal blødning), særlig i begynnelsen av behandlingen. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av legemidler som kan øke risikoen for sår eller blødning, f.eks. orale kortikosteroider, antikoagulanter som warfarin, SSRIer eller blodplatehemmere som ASA. NSAIDs skal gis med forsiktighet til pasienter med tidligere gastrointestinale sykdommer (ulcerøs kolitt, Crohns sykdom), da disse sykdommene kan forverres. Ved ev. alarmsymptomer (f.eks. signifikant uventet vekttap, stadige brekninger/oppkast, dysfagi, hematemese eller melena) og hvis gastrisk sår mistenkes eller er påvist, skal malignitet utelukkes, da behandling med esomeprazol kan maskere symptomene og forsinke diagnosen. Dyspesi kan fortsatt forekomme til tross for innholdet av esomeprazol. Behandling med protonpumpehemmere kan føre til svak økning i risiko for gastrointestinale infeksjoner som Salmonella og Campylobacter. Aseptisk meningitt: Det kan være økt risiko for aseptisk meningitt hos pasienter med systemisk lupus erythematosus (SLE) og blandet bindevevssykdom. Hos disse pasientene bør naproksen kun brukes etter nøye avveining av fordeler og risiko. Vitamin B₁₂: Esomeprazol kan redusere absorpsjonen av vitamin B₁₂ grunnet hypo- eller aklorhydri. Kardiovaskulære og cerebrovaskulære effekter: Tilstrekkelig monitorering og rådgivning er påkrevd ved hypertensjon og/eller mild til moderat kongestiv hjertesvikt i anamnesen, da væskeretensjon og ødemer er rapportert i forbindelse med NSAIDs. Enkelte typer NSAIDs (spesielt ved høye doser og langvarig behandling) kan være forbundet med en liten økning i risikoen for arterielle trombotiske hendelser (f.eks. hjerteinfarkt eller slag). Bruk av naproksen (1000 mg daglig) er forbundet med en lavere risiko, men en liten risiko kan likevel ikke utelukkes. Pasienter med ukontrollert hypertensjon, kongestiv hjertesvikt, etablert iskemisk hjertesykdom, perifer arteriell sykdom og/eller cerebrovaskulær sykdom skal bare behandles med naproksen etter grundige overveielser. Samme type avveininger bør også foretas før man starter langvarig behandling av pasienter med risikofaktorer for kardiovaskulære hendelser (f.eks. hypertensjon, hyperlipidemi, diabetes mellitus, røyking). Renale effekter: Langvarig bruk av NSAIDs kan føre til renal papillær nekrose og annen nyreskade. Renal toksisitet er også observert hos pasienter der renale prostaglandiner har en kompenserende rolle i vedlikehold av renal perfusjon. Hos slike pasienter kan NSAIDs føre til doseavhengig reduksjon i prostaglandinproduksjonen og sekundært i blodgjennomstrømningen i nyrene, noe som kan fremkalle åpenbar renal dekompensasjon. Pasienter med nedsatt nyrefunksjon, hypovolemi, hjertesvikt, nedsatt leverfunksjon, saltdeplesjon, pasienter som behandles med diuretika og ACE-hemmere, og eldre, har størst risiko for denne reaksjonen. Seponering av NSAIDs fører vanligvis til bedring til samme tilstand som før behandlingen startet. Nedsatt nyrefunksjon: Naproksen må brukes med stor forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon, og monitorering av serumkreatinin og/eller kreatininclearance anbefales hos slike pasienter. Hemodialyse reduserer ikke plasmakonsentrasjonen av naproksen, pga. høy proteinbindingsgrad. Visse pasienter må få nyrefunksjonen vurdert før og under behandlingen, spesielt pasienter med svekket blodgjennomstrømning i nyrene pga. ekstracellulær volumdeplesjon, levercirrhose, natriumrestriksjon, kongestiv hjertesvikt og eksisterende nyresykdom. Enkelte eldre som man kan forvente svekket nyrefunksjon hos, samt pasienter som bruker diuretika, kan også falle inn under denne kategorien. Hepatiske effekter: Borderline-økninger i én eller flere levertester kan forekomme hos pasienter som tar NSAIDs. Hepatiske avvik kan være et resultat av hypersensitivitet og ikke direkte toksisitet. Det er rapportert om sjeldne tilfeller av alvorlige hepatiske reaksjoner, inkl. gulsott og fatal fulminant hepatitt, levernekrose og leversvikt, noen med fatal utgang. Hepatorenalt syndrom: Bruk av NSAIDs kan være assosiert med akutt nyresvikt hos pasienter med alvorlig levercirrhose. Disse pasientene har også ofte medfølgende koagulopati relatert til inadekvat syntese av koaguleringsfaktorer. Antiblodplateeffekter assosiert med naproksen kan ytterligere øke risikoen for alvorlig blødning hos disse pasientene. Hematologiske effekter: Pasienter som har koagulasjonssykdommer eller som får legemiddelbehandling som påvirker hemostasen, bør overvåkes nøye under naproksenbehandling. Pasienter med høy risiko for blødning og pasienter som får antikoagulasjonsbehandling (f.eks. dikumarolderivater), kan ha økt blødningsrisiko dersom de samtidig gis naproksen. Naproksen reduserer blodplateaggregasjonen og forlenger blødningstiden. Preparatet skal seponeres ved aktiv og klinisk signifikant blødning, uavhengig av blødningskilde. Effekter på øynene: Det er observert bivirkninger i øynene hos dyr som får NSAIDs, og det anbefales derfor å utføre en øyenundersøkelse ved synsendringer eller synsforstyrrelser. Dermatologiske effekter: Svært sjeldne tilfeller av alvorlige hudreaksjoner, noen av dem fatale, inkl. eksfoliativ dermatitt, Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse i forbindelse med bruk av NSAIDs. Det ser ut til at pasienten er mest utsatt for slike reaksjoner tidlig i behandlingsperioden, og i de fleste tilfellene innen 1. behandlingsmåned. Vimovo bør seponeres umiddelbart ved utslett, mukosale lesjoner eller andre tegn på overfølsomhet. Anafylaktiske (anafylaktoide) reaksjoner: Overfølsomhetsreaksjoner kan oppstå hos utsatte pasienter. Anafylaktiske (anafylaktoide) reaksjoner kan oppstå, både hos pasienter med og uten anamnese med overfølsomhet, ved eksponering for ASA og andre legemidler som inneholder NSAID. De kan også oppstå hos personer med anamnese med angioødem, bronkospastisk reaktivitet (f.eks. astma), rhinitt og nasale polypper. Tablettene inneholder svært lave nivåer av metyl- og propylparahydroksybenzoat, som kan forårsake allergiske reaksjoner (muligens sene). Eksisterende astma: Bruk av ASA hos pasienter med ASA-sensitiv astma er forbundet med alvorlig bronkospasme, som kan være fatal. Kryssreaktivitet inkl. bronkospasme er rapportert mellom ASA og andre NSAIDs, og Vimovo må derfor ikke administreres til pasienter med denne formen for ASA-sensitivitet og må brukes med forsiktighet ved eksisterende astma. Inflammasjon: De antipyretiske og antiinflammatoriske egenskapene til naproksen kan redusere feber og andre tegn på inflammasjon og dermed redusere nytten av disse symptomene som diagnostiske signaler. Fertilitet hos kvinner: Vimovo kan svekke fertiliteten hos kvinner og anbefales ikke til kvinner som prøver å bli gravide. Hos kvinner som har problemer med å bli gravide, eller som gjennomgår fertilitetsundersøkelser, bør seponering av Vimovo overveies. Eldre: Eldre har økt bivirkningsfrekvens, spesielt gastrointestinale blødninger og perforasjoner, som kan være fatale. Esomeprazol reduserer forekomsten av sår hos eldre.