VFEND

Pfizer

Antimykotikum.

ATC-nr.: J02A C03

Reseptgruppe C. Reseptbelagt preparat.

Klasse grønn Står ikke på WADAs dopingliste


Indikasjoner | Dosering | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet / Amming | Bivirkninger | Overdosering / Forgiftning | Egenskaper | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Pakninger, priser og refusjon

PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 200 mg: 1 ml ferdigblandet infusjonsvæske inneh.: Vorikonazol 10 mg, sulfobutyleter betacyklodekstrinnatrium (SBECD), vann til injeksjonsvæsker.


PULVER TIL MIKSTUR, suspensjon 40 mg/ml: 1 ml ferdig tilberedt mikstur inneh.: Vorikonazol 40 mg, sukrose, natriumbenzoat (E 211), hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171). Appelsinsmak.


TABLETTER, filmdrasjerte 50 mg og 200 mg: Hver tablett inneh.: Vorikonazol 50 mg, resp. 200 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171).


Indikasjoner: 

Voksne og barn >2 år: Behandling av invasiv aspergillose. Behandling av candidemi hos ikke-nøytropene pasienter. Behandling av flukonazolresistente, alvorlige, invasive candidainfeksjoner (inkl. C. krusei) og alvorlige soppinfeksjoner forårsaket av Scedosporium spp. og Fusarium spp. Vorikonazol skal primært administreres til pasienter med progressive, mulig livstruende infeksjoner.

Dosering: 

Voksne, ungdom 12-14 år (≥50 kg) og 15-17 år (uansett kroppsvekt): Behandlingen må startes med spesifisert startdoseregime for å oppnå plasmakonsentrasjoner tilnærmet steady state på dag 1. Pga. høy oral biotilgjengelighet (96%) er skifte mellom intravenøs og oral administrering mulig når dette er klinisk indisert.

 

Intravenøs

Oral

 

 

Pasienter >40 kg

Pasienter <40 kg

Startdoseregime
(første 24 timer)

6 mg/kg
hver 12. time

400 mg (10 ml)
hver 12. time

200 mg (5 ml)
hver 12. time

Vedlikeholdsdose
(etter første 24 timer)

4 mg/kg
2 ganger daglig

200 mg (5 ml)
2 ganger daglig

100 mg (2,5 ml)
2 ganger daglig

Dosejustering: Hvis responsen er utilstrekkelig, kan oral vedlikeholdsdose økes til 300 mg 2 ganger daglig eller til 150 mg 2 ganger daglig for pasienter <40 kg. Hvis pasienten ikke tolererer behandling ved disse høyere dosene, reduseres den intravenøse dosen til 3 mg/kg 2 ganger daglig, og den orale dosen reduseres trinnvis med 50 mg av gangen til en vedlikeholdsdose på 200 mg 2 ganger daglig (eller 100 mg 2 ganger daglig for pasienter <40 kg). Behandlingen bør være av kortest mulig varighet, avhengig av pasientens kliniske og mykologiske respons. Ved langtidsbehandling utover 6 måneder bør man vurdere en grundig gjennomgang av nytte-risikobalansen. Behandlingsvarighet med i.v. formulering skal ikke overstige 6 måneder. Ved kombinasjon med fenytoin skal vedlikeholdsdosen av vorikonazol økes fra 200 mg til 400 mg (fra 100 mg til 200 mg for pasienter <40 kg) oralt eller til 5 mg/kg i.v., 2 ganger daglig. Tabletter: Kombinasjon med rifabutin bør unngås, men dersom strengt nødvendig kan vedlikeholdsdosen av vorikonazol økes fra 200 mg til 350 mg (fra 100 mg til 200 mg for pasienter <40 kg). Infusjonsvæske: Ved kombinasjon med rifabutin skal vedlikeholdsdosen av vorikonazol økes til 5 mg/kg 2 ganger daglig. Ved kombinasjon med efavirenz skal vedlikeholdsdosen av vorikonazol økes til 400 mg hver 12. time og efavirenzdosen reduseres med 50%, dvs. til 300 mg 1 gang daglig. Initial efavirenzdose benyttes når behandlingen med vorikonazol avsluttes. For pasienter med mild til moderat levercirrhose anbefales standard startdoseregime og halv vedlikeholdsdose. For pasienter med moderat til alvorlig nedsatt nyrefunksjon bør fortrinnsvis vorikonazoltabletter eller mikstur anvendes. Hvis i.v. administrering likevel benyttes bør serumkreatinin kontrolleres nøye og ved ev. økning bør bytte til tabletter eller mikstur vurderes. Barn: 2-12 år og ungdom 12-14 år (<50 kg):

 

Intravenøs

Oral

Startdoseregime
(første 24 timer)

9 mg/kg hver 12. time

Ikke anbefalt

Vedlikeholdsdose
(etter første 24 timer)

8 mg/kg 2 ganger daglig

9 mg/kg 2 ganger daglig (maks. 350 mg 2 ganger daglig)

Dosejustering: Hvis responsen er utilstrekkelig, kan intravenøs dose økes trinnvis med 1 mg/kg (eller 50 mg/trinn ved maks. oral dose på 350 mg initielt). Intravenøs behandlingsstart anbefales, oralt regime bør kun vurderes ved signifikant klinisk forbedring. Dersom behandlingen ikke tolereres, reduseres dosen trinnvis med 1 mg/kg (eller 50 mg/trinn ved maks. oral dose på 350 mg initielt). En intravenøs dose på 8 mg/kg gir ca. 2 ganger så høy vorikonazoleksponering som en oral dose på 9 mg/kg. Oral dosering til barn er basert på studier hvor vorikonazol ble gitt som mikstur. Bioekvivalensen mellom mikstur og tabletter er ikke undersøkt hos barn. Det anbefales derfor å bruke mikstur til barn i alderen 2-12 år. Bruk av vorikonazol på barn fra 2-12 år med nedsatt lever- eller nyrefunksjon er ikke undersøkt. Sikkerhet og effekt ved bruk til barn <2 år er ikke kjent (se Bivirkninger). Administrering: Infusjonsvæsken skal rekonstitueres og fortynnes før administrering. Infusjonsvæsken skal ikke benyttes til bolusinjeksjon. Bør administreres med en maks. hastighet på 3 mg/kg/time over 1-3 timer. Tablettene skal tas minst 1 time før eller 1 time etter måltid. Miksturen skal tas minst 1 time før eller 2 timer etter måltid.

Kontraindikasjoner: 

Kjent overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Administrering av CYP 3A4-substratene astemizol, cisaprid, pimozid, kinidin eller terfenadin sammen med vorikonazol, da økte plasmakonsentrasjoner av disse legemidlene kan føre til QTC-forlengelse og i sjeldne tilfeller «torsades de pointes». Administrering av vorikonazol sammen med rifampicin, karbamazepin og langtidsvirkende barbiturater (f.eks. fenobarbital, mefobarbital), da disse legemidlene sannsynligvis vil senke plasmakonsentrasjonen av vorikonazol betydelig. Samtidig administrering av vorikonazol og høy dose ritonavir (400 mg eller mer 2 ganger daglig), da ritonavir ved denne doseringen gir en betydelig reduksjon av plasmakonsentrasjonen av vorikonazol hos friske individer. Samtidig administrering av vorikonazol og høy dose efavirenz (400 mg 1 gang daglig). Samtidig administrering av ergotalkaloider (ergotamin, dihydroergotamin) som er CYP 3A4-substrater, da økte plasmakonsentrasjoner av disse legemidlene kan føre til ergotisme. Samtidig administrering av vorikonazol og sirolimus, da vorikonazol sannsynligvis vil øke plasmakonsentrasjonen av sirolimus betydelig. Samtidig bruk av johannesurt (prikkperikum).

Forsiktighetsregler: 

Overfølsomhetsreaksjoner for andre azoler. Infusjonsrelaterte reaksjoner, hovedsakelig rødming og kvalme, er observert ved i.v. administrering av vorikonazol. Avhengig av symptomenes alvorlighetsgrad må en vurdere hvorvidt behandlingen skal seponeres. Ved utslett skal pasienten kontrolleres nøye og pga. fare for eksfoliative hudreaksjoner skal vorikonazol seponeres hvis utslettet utvikler seg. Fototoksisitet og pseudoporfyri er sett. Pasienten bør informeres om å unngå intens eller langvarig eksponering for direkte sollys under behandlingen, og ved behov bruke beskyttende klær eller solkrem. Ved langtidsbehandling er det rapportert om plateepitelkarsinom i hud hos pasienter med fototoksisitet og ytterligere risikofaktorer, inkl. immunsuppresjon. Det bør vurderes om eksponering for vorikonazol bør begrenses. Ved fototoksisitet bør seponering vurderes etter tverrfaglig diskusjon, og pasienten bør henvises til dermatolog. Vorikonazol er assosiert med QT-forlengelse, selv om det ikke er vist at terskelen på 500 msek er oversteget ved behandling med vorikonazol. Sjeldne tilfeller av «torsades de pointes» har forekommet hos pasienter med risikofaktorer i anamnesen, som kardiotoksisk kjemoterapi, kardiomyopati, hypokalemi og samtidig bruk av andre legemidler som kan ha vært medvirkende. Vorikonazol skal administreres med forsiktighet til pasienter med potensielle proarytmiske tilstander, som f.eks. medfødt eller ervervet QT-forlengelse, kardiomyopati (spesielt hvis det foreligger hjertesvikt), sinusbradykardi, eksisterende symptomatiske arytmier, eller samtidig bruk av andre legemidler som er kjent for å gi QT-forlengelse. Elektrolyttforstyrrelser som f.eks. hypokalemi, hypomagnesemi og hypokalsemi skal overvåkes, og om nødvendig korrigeres, før igangsetting og under behandling med vorikonazol. Pasienter skal monitoreres med tanke på utvikling av unormal nyre- eller leverfunksjon. Dette bør omfatte laboratorieevaluering, især serumkreatinin, leverfunksjonsprøver og bilirubin. Seponering skal vurderes hvis kliniske tegn og symptomer tyder på utvikling av leverskade. Leverfunksjonen skal overvåkes hos både barn og voksne. Nedsatt leverfunksjon er vanligvis reversibel ved seponering. Pasienter, spesielt barn, med risikofaktorer for akutt pankreatitt (f.eks. nylig kjemoterapibehandling, hematopoetisk stamcelletransplantasjon) skal monitoreres nøye under behandling. Kontroll av amylase eller lipase i serum, kan vurderes i disse tilfellene. Oral biotilgjenglighet kan være begrenset hos barn fra 2-12 år med malabsorpsjon og svært lav kroppsvekt for alderen. I slike tilfeller anbefales intravenøs administrering av vorikonazol. Bruk av lav dose ritonavir (100 mg 2 ganger daglig), fenytoin eller rifabutin samtidig med vorikonazol skal unngås dersom nytten ikke oppveier risikoen. Ved samtidig bruk av vorikonazol og efavirenz skal dosene justeres, se Dosering. Samtidig bruk av everolimus anbefales ikke, da vorikonazol forventes å gi en signifikant økning av everolimuskonsentrasjonen. Tilstrekkelige data for doseringsanbefalinger i slike tilfeller finnes ikke. Ved samtidig bruk av vorikonazol og metadon anbefales hyppig overvåking av bivirkninger og toksisitet, inkl. QTC-forlengelse. Vorikonazol kan forårsake forbigående og reversible synsendringer. Hos de fleste opphører de spontant innen 60 minutter. Pasienten må unngå potensielt farlige situasjoner, som å kjøre bil eller betjene maskiner, hvis disse symptomene oppstår. Langvarige synsbivirkninger (bl.a. uklart syn, optisk nevritt og papillødem) er rapportert etter markedsføring. Hvert hetteglass inneholder 217,6 mg natrium og dette bør tas i betraktning hos pasienter på saltfattig diett. Tablettene inneholder laktose og skal ikke gis ved sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Miksturen inneholder sukrose og skal ikke gis ved sjeldne arvelige problemer med fruktoseintoleranse, sukrose-isomaltasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.

Interaksjoner: 

Interagerer med inhibitorer eller indusere av CYP 2C19, CYP 2C9 og CYP 3A4 (se Kontraindikasjoner). Vorikonazol har potensiale til å øke plasmanivåene av substanser som metaboliseres via disse CYP-enzymene. Forsiktighet skal utvises ved administrering av vorikonazol sammen med legemidler som er kjent for å forlenge QT-intervallet. Dersom det i tillegg er potensiale for at vorikonazol kan øke plasmakonsentrasjonen av substanser som metaboliseres via CYP 450-isoenzymer (noen antihistaminer, kinidin, cisaprid, pimozid), er samtidig administering kontraindisert. Dosejusteringer er nødvendig ved samtidig administrering av vorikonazol og lav dose efavirenz (300 mg 1 gang daglig). Samtidig bruk av rifabutin eller lavdose ritonavir (100 mg 2 ganger daglig) bør unngås, dersom nytten ikke oppveier risikoen (se Dosering). Samtidig bruk av everolimus anbefales ikke, da vorikonazol forventes å gi en signifikant økning av everolimuskonsentrasjonen. Monitorering for vorikonazolassosierte bivirkninger anbefales, hvis brukt sekvensielt etter flukonazol. Samtidig bruk av fenytoin og vorikonazol bør unngås dersom nytten ikke oppveier risikoen. Ved samtidig bruk anbefales nøye monitorering av plasmanivåene av fenytoin, og vorikonazoldosen skal justeres (se Dosering). Ved samtidig bruk av antikoagulatia (warfarin eller andre kumariner (f.eks. fenprokumon, acenokumarol)), anbefales nøye monitorering av protrombintid eller andre passende antikoagulasjonstester, og dosen med antikoagulantia bør justeres ved behov. Samtidig bruk av benzodiazepiner (f.eks. midazolam, triazolam, alprazolam) vil trolig øke plasmanivåene av benzodiazepiner som metaboliseres av CYP 3A4, og føre til en forlenget sedativ effekt. Dosereduksjon av benzodiazepiner bør vurderes ved samtidig bruk. Økt risiko for nefrotoksisitet ved samtidig inntak av ciklosporin eller takrolimus. Dosen ciklosporin eller takrolimus bør hhv. halveres eller reduseres til en tredjedel når behandling med vorikonazol initieres hos pasienter som allerede får ciklosporin eller takrolimus. Ved seponering må konsentrasjonen av ciklosporin og takrolimus følges nøye, og dosen økes ved behov. Dosereduksjon av alfentanil, fentanyl og andre korttidsvirkende opiater med struktur liknende alfentanil, samt oksykodon og andre langtidsvirkende opiater som metaboliseres via CYP 3A4 (f.eks. sufentanil og hydrokodon), bør vurderes når de administreres samtidig med vorikonazol. Utvidet og hyppig monitorering for respirasjonsdepresjon og andre opiat-assosierte bivirkninger anbefales. Samtidig bruk av vorikonazol og metadon kan gi økte metadon-nivåer. Hyppig monitorering av bivirkninger og toksisitet, inkl. forlengelse av QT-intervallet, anbefales. Dosereduksjon av metadon kan være nødvendig. Hyppig monitorering av bivirkninger og toksisitet relatert til NSAIDs anbefales. Dosejustering av NSAIDs kan være nødvendig. Når vorikonazol gis til pasienter som allerede behandles med omeprazol (40 mg eller mer), bør omeprazoldosen halveres. Andre protonpumpehemmere som er CYP 2C19-substrater kan også påvirkes av vorikonazol (økt plasmanivå). Monitorering av bivirkninger relatert til orale antikonseptiva, samt bivirkninger relatert til vorikonazol, anbefales når disse gis samtidig. Vorikonazol kan øke plasmanivåene av statiner (f.eks. lovastatin) som metaboliseres via CYP 3A4, noe som kan føre til rabdomyolyse. Dosereduksjon av statiner bør vurderes. Vorikonazol kan øke plasmanivåene av sulfonylureapreparater (f.eks. tolbutamid, glipizid og glyburid) og forårsake hypoglykemi. Nøye monitorering av blodsukkeret anbefales, og dosereduksjon av sulfonylurea bør vurderes. Vorikonazol kan øke plasmanivåene av vinkaalkaloider (f.eks. vinkristin og vinblastin) og føre til nevrotoksisitet. Dosereduksjon av vinkaalkaloider bør vurderes. Vorikonazol kan hemme metabolismen av hiv-proteasehemmere (f.eks. sakinavir, amprenavir, nelfinavir), og non-nukleosid revers transkriptasehemmere (NNRTIer) (f.eks. delavirdin, nevirapin). Disse substansene kan også hemme metabolismen av vorikonazol. Nøye monitorering med tanke på legemiddeltoksisitet og/eller mangel på effekt, samt dosejustering, kan være nødvendig. Ingen dosejustering er nødvendig ved bruk av vorikonazol sammen med cimetidin, digoksin, indinavir, makrolidantibiotika (f.eks. erytromycin, azitromycin), mykofenolsyre, prednisolon eller ranitidin.
Vis DRUID-interaksjoner for J02A C03 utvid

Gå til DRUID-analyse


Graviditet/Amming:

Overgang i placenta: Klinisk erfaring fra gravide er begrenset. Skal ikke brukes under graviditet hvis ikke fordelen for moren klart oppveier potensiell risiko for fosteret. Kvinner i fertil alder skal alltid bruke sikker prevensjon under behandling. Overgang i morsmelk: Ukjent. Amming må opphøre ved påbegynnelse av behandling.

Bivirkninger:

Alvorlighetsgraden av bivirkningene er generelt mild til moderat. Mest vanlig er synsforstyrrelser, pyreksi, utslett, oppkast, kvalme, diaré, hodepine, perifert ødem og abdominalsmerte. Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Abdominale smerter, kvalme, oppkast, diaré. Hjerte/kar: Perifert ødem. Hud: Utslett. Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Pyreksi. Øye: Synsforstyrrelser (inkl. uklart syn, kromatopsi og fotofobi). Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Pancytopeni, benmargsdepresjon, leukopeni, trombocytopeni, purpura, anemi. Hjerte/kar: Hypotensjon, tromboflebitt, flebitt. Hud: Eksfoliativ dermatitt, ansiktsødem, fototoksisk reaksjon, makulopapulært utslett, makulært utslett, papulært utslett, kelitt, kløe, alopesi, erytem. Immunsystemet: Sinusitt. Infeksiøse: Gastroenteritt, influensasymptomer. Lever/galle: Gulsott, kolestatisk gulsott. Luftveier: Akutt respiratorisk distress syndrom, pustevansker, lungeødem, brystsmerte. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerter. Nevrologiske: Svimmelhet, forvirring, tremor, agitasjon, parestesier. Nyre/urinveier: Akutt nyresvikt, hematuri. Psykiske: Depresjon, angst, hallusinasjoner. Stoffskifte/ernæring: Hypoglykemi, hypokalemi. Undersøkelser: Forhøyede leverfunksjonsprøver (inkl. ASAT, ALAT, alkalisk fosfatase, G-GT, LDH, bilirubin), økt kreatinin. Øvrige: Reaksjon/inflammasjon på injeksjonsstedet, frysninger, asteni. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Disseminert intravaskulær koagulasjon, agranulocytose, lymfadenopati, eosinofili, Endokrine: Binyrebarksvikt. Gastrointestinale: Pankreatitt, peritonitt, duodenitt, gingivitt, glossitt, tungeødem, dyspepsi, forstoppelse. Hjerte/kar: Ventrikkelflimmer, ventrikulære arytmier, synkope, supraventrikulær arytmi og takykardi, takykardi, bradykardi. Hud: Stevens-Johnsons syndrom, angionevrotisk ødem, allergisk dermatitt, urticaria, legemiddeloverfølsomhet, psoriasis. Immunsystemet: Anafylaktoid reaksjon, hypersensitivitet. Lever/galle: Leversvikt, hepatitt, forstørret lever, kolecystitt, cholelithiasis. Muskel-skjelettsystemet: Artritt. Nevrologiske: Hjerneødem, ataksi, diplopi, vertigo, hypoestesi. Nyre/urinveier: Nefritt, proteinuri. Undersøkelser: EKG-korrigert QT-forlengelse, økt blodurea og kolesterol. Øye: Papillødem, optiske nerveforstyrrelser (inkl. optisk nevritt), nystagmus, skleritt, blefaritt. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Smaksforstyrrelser. Endokrine: Hyper- og hypotyreoidisme. Hjerte/kar: «Torsades de pointes», ventrikulær takykardi, total AV-blokk, grenblokk, nodal rytme, lymfangitt. Hud: Toksisk epidermal nekrolyse, erythema multiforme, diskoid lupus erythematosus, pseudoporfyri. Infeksiøse: Pseudomembranøs kolitt. Lever/galle: Leverkoma. Muskel-skjelettsystemet: Hypertoni. Nevrologiske: Kramper, encefalopati, Guillain-Barrés syndrom, ekstrapyramidale symptomer, perifer nevropati. Nyre/urinveier: Tubulær nyrenekrose. Psykiske: Søvnløshet. Øre: Hypoacusis, øresus. Øye: Retinablødning, optisk atrofi, okulogyre kriser, uklarhet i cornea. Barn: Bivirkningsprofilen for barn 2-12 år er tils. den for voksne, men data indikerer mulig høyere forekomst av hudreaksjoner hos barn enn hos voksne. For barn <2 år er følgende sett i studie (hvor sammenheng med vorikonazol ikke kan utelukkes): Fotosensitivitetsreaksjoner, arytmier, pankreatitt, forhøyede bilirubinverdier i blodet, økte leverenzymer, utslett og papillødem. Det er rapportert om pankreatitt hos pediatriske pasienter.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Intet kjent antidot. Hemodialyse kan bidra med å fjerne vorikonazol. Se Giftinformasjonens anbefalinger J02A C03.

Egenskaper:

Klassifisering: Bredspektret triazol antimykotikum med antimykotisk effekt mot Candida-arter (inkl. flukonazol-resistente C. krusei og resistente arter av C. glabrata og C. albicans) og fungicid aktivitet mot alle Aspergillus-arter som er testet. I tillegg fremviser vorikonazol in vitro fungicid aktivitet mot emerging sopp-patogener, inkl. slike som Scedosporium eller Fusarium som har begrenset følsomhet overfor eksisterende antimykotiske midler. Virkningsmekanisme: Hemming av sopp-cytokrom P-450-mediert 14α-lanosterol demetylering, et essensielt trinn i ergosterol-biosyntesen. Akkumulering av 14α-metylsteroler korrelerer med påfølgende tap av ergosterol i soppens cellemembran, og kan være årsaken til antifungal effekt av vorikonazol. Vorikonazol er vist å være mer selektiv for fungale cytokrom P-450-enzymer enn for ulike mammalske cytokrom P-450-enzymsystem. Absorpsjon: Hurtig og nesten fullstendig ved oral administrering, med maks. plasmakonsentrasjon (Cmax) 1-2 timer etter dosering. Oral biotilgjengelighet er ca. 96%. Ved gjentatte doser gitt ved måltider med høyt fettinnhold reduseres Cmax og AUCt med hhv. 34% og 24% for tabletter og 58% og 37% for mikstur. Proteinbinding: Ca. 58%. Fordeling: Distribusjonsvolum ved steady state er ca. 4,6 liter/kg, noe som tyder på utstrakt distribusjon i vev. Halveringstid: Den terminale halveringstiden er doseavhengig og er ca. 6 timer ved 200 mg (oralt). Pga. ikke-lineær farmakokinetikk, er den terminale halveringstiden ikke anvendelig til beregning av akkumulering eller eliminasjon av vorikonazol. Metabolisme: Via CYP 2C19, CYP 2C9 og CYP 3A4. Utskillelse: Elimineres via hepatisk metabolisme. <2% av dosen utskilles uforandret i urinen.

Oppbevaring og holdbarhet: 

Ferdigblandet konsentrat er holdbart i inntil 24 timer i kjøleskap (2-8°C). Før tilberedning skal pulver til mikstur oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Ferdig tilberedt mikstur er holdbar i 14 dager. Miksturen skal ikke oppbevares over 30°C. Må ikke oppbevares i kjøleskap eller fryses.

Andre opplysninger: 

Infusjonsvæsken må ikke infunderes samtidig i samme slange eller kanyle som andre parenterale produkter. Elektrolyttforstyrrelser som hypokalemi, hypomagnesemi og hypokalsemi bør korrigeres før behandlingsstart. VFEND må ikke gis samtidig med blodprodukter eller enhver kortvarig infusjon av konsentrerte elektrolyttoppløsninger, selv om de to infusjonene går i adskilte slanger. Infusjon av total parenteral ernæring kan gis samtidig med vorikonazol, men ikke i samme slange eller kanyle. Dersom TPN infunderes gjennom et flerveis kateter, må det administreres gjennom en annen port enn den som brukes til VFEND. Natrium-bikarbonat 4,2% infusjonsvæske er ikke forlikelig med vorikonazol og anbefales ikke brukt som fortynningsmiddel. Forlikelighet med andre konsentrasjoner er ikke kjent. Må ikke blandes med andre legemidler enn de som er nevnt i veiledningen i pakningen.

Sist endret: 22.03.2012
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

21.02.2012

  

VFEND, PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
200 mg1 stk. (hettegl.) 004352kr 1408,30-SPC

VFEND, PULVER TIL MIKSTUR, suspensjon:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
40 mg/ml70 ml 016382kr 6511,00-SPC

VFEND, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
50 mg30 stk. (blister) 009278kr 3433,50-SPC
200 mg30 stk. (blister) 009609kr 13008,30-SPC