Velcade

Janssen

Proteasominhibitor, cytostatikum.

ATC-nr.: L01X X32

Reseptgruppe C. Reseptbelagt preparat.

Klasse grønn Står ikke på WADAs dopingliste



PULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE 3,5 mg: 1 hetteglass inneh.: Bortezomib 3,5 mg, som mannitol borsyreester.


Indikasjoner: 

I kombinasjon med melfalan og prednison for behandling av pasienter med tidligere ubehandlet multippelt myelom og som ikke er egnet for høydose kjemoterapi med benmargstransplantasjon. Monoterapi for behandling av pasienter med progressiv multippelt myelom, som har fått minst 1 tidligere behandling og som allerede har gjennomgått, eller ikke er aktuell for benmargstransplantasjon.

Dosering: 

Etter rekonstituering inneholder 1 ml injeksjonsvæske 1 mg bortezomib. Behandlingsstart og administrering skal skje under tilsyn av kvalifisert lege med erfaring i bruk av kjemoterapeutika. Monoterapi: Anbefalt startdose: 1,3 mg/m2 kroppsoverflate som administreres via intravenøs injeksjon 2 ganger ukentlig i 2 uker på dagene 1, 4, 8 og 11, etterfulgt av en 10 dagers hvileperiode (dag 12-21). Denne 3 ukers perioden er definert som én behandlingssyklus. Det skal være minst 72 timer mellom hver påfølgende dosering. Det anbefales at pasienter med påvist full respons får 2 tilleggssykluser. Pasienter som responderer, men ikke oppnår fullstendig remisjon, anbefales totalt 8 sykluser. Det foreligger begrenset med data mht. gjentatt behandling. Dosejustering ved monoterapi: Behandlingen må stoppes ved grad 3 (G3) ikke-hematologisk eller grad 4 (G4) hematologisk toksisitet, med unntak av nevropati. Så snart toksisitetssymptomene forsvinner, kan behandlingen gjenopptas med 25% redusert dose. Hvis toksisiteten vedvarer eller gjenoppstår ved laveste dose, må seponering overveies, så fremt fordeler ikke klart oppveier risiko. Nevropatiske smerter og/eller perifer nevropati: Ved bortezomibrelaterte nevropatiske smerter og/eller perifer nevropati, skal pasienten behandles som angitt i tabell 1. Pasienter med etablert alvorlig nevropati kan bare behandles etter grundig nytte-risikovurdering.Tabell 1: Anbefalt dosejustering ved bortezomibrelatert nevropati:

Alvorlighetsgrad av nevropati

Dosejustering

G1 (parestesi, svakhet og/eller tap av
reflekser) uten smerte eller tap av
funksjon

Ingen

G1 med smerte, eller G2 (interfererer
med funksjon, men ikke med vanlige
daglige aktiviteter)

Redusere Velcade til 1 mg/m2

G2 med smerte, eller G3 (interfererer
med vanlige daglige aktiviteter)

Behandlingen stoppes inntil toksisitetssymptomene forsvinner. Når toksisitetsproblemet er løst, kan behandlingen gjenopptas med redusert dose på 0,7 mg/m2 og endring i behandlingsregimet til 1 gang ukentlig

G4 (sensorisk nevropati som er
invalidiserende eller motorisk nevropati
som er livstruende eller fører til paralyse) og/eller alvorlig autonom nevropati

Seponering

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Tabell 2: Anbefalt startdosejustering ved nedsatt leverfunksjon:

Grad av nedsatt leverfunksjon1

Bilirubinnivå

SGOT (ASAT) nivå

Startdosejustering

Lett

≤1 × ULN

>ULN

Ingen

 

>1-1,5 × ULN

Alle

Ingen

Moderat

>1,5-3 × ULN

Alle

Reduser til 0,7 mg/m2 i første syklus. Vurder doseøkning til 1 mg/m2 eller ytterligere dosereduksjon til 0,5 mg/m2 i påfølgende behandlingssykluser basert på pasientens toleranse.

Betydelig

>3 × ULN

Alle

 

 

 

1Basert på NCI organdysfunksjon arbeidsgruppes klassifisering for gruppering av nedsatt leverfunksjon (mild, moderat, betydelig).Forkortelser: SGOT = serum glutamat-oksaloacetattransaminase, ASAT = aspartataminotransferase, ULN = upper limit of the normal range (øvre normalgrense). Nedsatt nyrefunksjon: Farmakokinetikken til bortezomib påvirkes ikke ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance (ClCR) >20 ml/minutt/1,73 m2). Dosejustering er derfor ikke nødvendig for disse pasientene. Det er uvisst om farmakokinetikken til bortezomib påvirkes hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon som ikke får dialyse (ClCR <20 ml/minutt/1,73 m2). Da dialyse kan redusere konsentrasjonen av bortezomib, skal Velcade administreres etter gjennomgått dialyse. Eldre: Det foreligger ingen holdepunkter for at dosejustering er nødvendig hos pasienter >65 år. Pediatrisk populasjon: Sikkerhet og effekt hos barn <18 år er ikke fastslått. Kombinasjonsbehandling: Anbefalt dosering: Administreres som 3-5 sekunders i.v. bolusinjeksjon i kombinasjon med oral melfalan og oral prednison i 9 behandlingssykluser à 6 uker, som vist i tabell 3. I syklus 1-4 administreres bortezomid 2 ganger i uken, i syklus 5-9, 1 gang i uken. Melfalan og prednison skal begge gis oralt på dag 1, 2, 3 og 4 den 1. uken av hver syklus.
Tabell 3: Dosering ved kombinasjonsbehandling:

Bortezomib 2 ganger i uken
(syklus 1-4)

Bortezomib 1 gang i uken
(syklus 5-9)

Uke

Vc (1,3 mg/m2)

M (9 mg/m2)
P (60 mg/m2)

Uke

Vc (1,3 mg/m2)

M (9 mg/m2)
P (60 mg/m2)

1

Dag 1

Dag 1

1

Dag 1

Dag 1

 

--

Dag 2

 

--

Dag 2

 

--

Dag 3

 

--

Dag 3

 

Dag 4

Dag 4

 

--

Dag 4

2

Dag 8

--

2

Dag 8

--

 

Dag 11

--

 

 

 

3

Hvileperiode

Hvileperiode

3

Hvileperiode

Hvileperiode

4

Dag 22

--

4

Dag 22

--

 

Dag 25

--

 

 

 

5

Dag 29

--

5

Dag 29

--

 

Dag 32

--

 

 

 

6

Hvileperiode

Hvileperiode

6

Hvileperiode

Hvileperiode

Vc: Bortezomib, M: Melfalan, P: Prednison.Dosejustering under behandling og ved gjenoppstart av behandling ved kombinasjonsbehandling: Før initiering av ny behandlingssyklus bør platetallet være ≥70 × 109/liter, absolutt nøytrofiltall (ANC) ≥1,0 × 109/liter og ikke-hematologisk toksisitet bestemt til grad 1 eller baseline.
Tabell 4: Dosejustering under pågående sykluser.

Toksisitet

Dosejustering eller utsettelse

Hematologisk toksisitet i løpet av
1 syklus:

 

Forlenget grad 4 nøytropeni eller
trombocytopeni, eller trombocytopeni
med blødninger i tidligere sykluser

Vurder 25% reduksjon av melfalandosen neste syklus.

Platetall ≤30 × 109/liter eller
ANC ≤0,75 × 109/liter på doseringsdag
for bortezomib (ikke dag 1)

Bortezomib seponeres.

Flere bortezomibdoser må stoppes
(≥3 doser i syklus med bortezomib
2 ganger i uken, eller ≥2 doser i syklus
med bortezomib 1 gang i uken)

Bortezomibdose bør reduseres med
1 doseringsnivå (fra 1,3 mg/m2 til
1 mg/m2, eller fra 1 mg/m2 til 0,7 mg/m2).

Grad ≥3 ikke-hematologisk toksisitet

Bortezomib seponeres inntil toksisitetssymptomer er redusert til grad 1 eller som ved baseline. Behandlingen kan da gjenopptas på 1 doseringsnivå lavere (fra 1,3 mg/m2 til 1 mg/m2, eller fra 1 mg/m2 til
0,7 mg/m2). Ved nevropatisk smerte
og/eller perifer nevropati: Se tabell 1.

Administrering: Rekonstituert oppløsning gis som 3-5 sekunders i.v. bolusinjeksjon via perifert eller sentralt venekateter, etterfulgt av skylling med natriumkloridoppløsning 9 mg/ml til injeksjon.

Kontraindikasjoner: 

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene eller bor. Akutt diffus infiltrerende lunge- og perikardlidelse.

Forsiktighetsregler: 

Gastrointestinal toksisitet inkl. kvalme, diaré, oppkast og forstoppelse er svært vanlig. Tilfeller av ileus er rapportert, og pasienter med forstoppelse bør derfor overvåkes nøye. Hematologisk toksisitet er svært vanlig, og vanligst er kortvarig trombocytopeni. I en fase II-studie var platetallet lavest på dag 11 i hver syklus. Gjennomsnittet av de lavest målte platetall, nadir, var ca. 40% av utgangsverdien. Hos pasienter med avansert myelom er alvorlighetsgraden relatert til platetall før behandling. Platetall bør overvåkes før hver dosering. Behandlingen bør utsettes når platetallet er <25 000/μl eller når platetallet er ≤30 000/μl i kombinasjon med melfalan og prednison, og igangsettes igjen med lavere dose når platetallet er normalisert. Potensiell nytteverdi av behandling bør vurderes nøye mot risikoen, spesielt ved moderat til alvorlig trombocytopeni og blødningsrisiko. Telling av alle blodlegemer, inkl. trombocytter, skal derfor gjentas ofte. Behandlingen er svært ofte forbundet med perifer nevropati, hovedsakelig av sensorisk karakter. Imidlertid har det vært rapportert tilfeller av alvorlig motorisk nevropati med eller uten perifer nevropati av sensorisk karakter. Insidensen av perifer nevropati øker tidlig i behandlingen og er observert høyest ved behandlingssyklus 5. Nøye overvåkning anbefales mht. symptomer, som f.eks. brennende følelse, hyperestesi, hypoestesi, parestesi, uvelfølelse, nevropatisk smerte eller svakhet. Ved ny eller forverret perifer nevropati bør pasienten gjennomgå nevrologisk utredning, og dosejustering kan være påkrevd. Støttebehandling har vært benyttet ved nevropati. Bortezomib kan enten relateres direkte til autonom nevropati eller forverre underliggende tilstand som diabetisk eller amyloidotisk nevropati. Autonom nevropati kan muligens bidra til postural hypotensjon og alvorlig obstipasjon med ileus. Informasjon er imidlertid begrenset. Kramper er sjeldent rapportert hos pasienter uten tilsvarende sykehistorie eller epilepsi. Ekstra forsiktighet er nødvendig ved behandling av pasienter med risikofaktorer for kramper. Ortostatisk/postural hypotensjon av mild til moderat karakter er assosiert med behandlingen, og observert gjennom hele behandlingsperioden. De fleste trenger behandling inkl. justering av antihypertensiver, rehydrering eller administrering av mineralkortikoider og/eller sympatomimetika. Et mindretall får synkopeepisoder. Forsiktighet bør utvises ved behandling av pasienter som har hatt synkope i forbindelse med bruk av legemidler forbundet med hypotensjon eller som er dehydrerte. Pasienten bør instrueres om å rådføre seg med lege ved svimmelhet, ørhet eller tegn til besvimelse. RPLS er rapportert. RPLS er en sjelden, reversibel, nevrologisk tilstand som utvikler seg raskt og kan gi krampeanfall, hypertensjon, hodepine, letargi, forvirring, blindhet og andre synsforstyrrelser- og nevrologiske forstyrrelser. Hjernediagnostikk, helst MRI (Magnetic Resonance Imaging), brukes til å bekrefte diagnosen. Preparatet skal seponeres hos pasienter som får RPLS. Sikkerhet ved gjentatt behandling hos pasienter som tidligere har hatt RPLS, er ukjent. Akutt utvikling eller forverring av stuvningssvikt, og/eller nyoppstått reduksjon i venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon, er rapportert. Væskeretensjon kan være predisponerende faktor for tegn og symptomer på slik hjertesvikt. Pasienter med risikofaktorer for eller eksisterende hjertelidelse bør følges nøye. Isolerte tilfeller av forlenget QT-intervall er sett. Det er rapportert om sjeldne tilfeller av akutt, diffus og infiltrerende lungelidelse av ukjent etiologi, f.eks. pneumoni, lungeinfiltrasjon og «acute respiratory distress syndrome» (ARDS), hvorav enkelte fatale. Røntgen thorax anbefales før behandling for å avgjøre om ytterligere diagnostiske tiltak er nødvendig, samt fungere som baseline for mulige lungeendringer etter behandling. Kontinuerlig bortezomib- og daunorubicin-infusjon over 24 timer sammen med høydose cytarabin (2 g/m2 daglig) anbefales ikke. Nyoppståtte eller tiltagende lungesymptomer (f.eks. hoste, tungpustethet) bør utredes umiddelbart, og hensiktsmessig behandling igangsettes. Nytte-risikoforholdet må vurderes før fortsettelse av behandlingen. Tilfeller av alvorlige bivirkninger har vist seg å øke ved mild til moderat nyresvikt. Renale komplikasjoner er hyppige hos pasienter med multippelt myelom. Pasienter med nedsatt nyrefunksjon bør overvåkes nøye. Bortezomibeksponeringen er høyere hos pasienter med moderat eller betydelig nedsatt leverfunksjon, og disse pasientene bør behandles med reduserte doser og overvåkes nøye for bivirkninger. Sjeldne tilfeller av leversvikt er rapportert hos pasienter som samtidig mottar flere andre legemidler og som har alvorlige underliggende medisinske lidelser. Andre rapporterte leverreaksjoner omfatter hepatitt, økning i leverenzymer og hyperbilirubinemi, som kan være reversibelt ved seponering. Tumorlysesyndrom kan oppstå, spesielt hos pasienter med stor tumormasse før behandling. Disse pasientene bør monitoreres grundig og adekvate forholdsregler tas. Potensielle immunkompleksmedierte reaksjoner som serumsykdomlignende reaksjon, polyartritt med utslett og proliferativ glomerulonefritt er mindre vanlig. Bortezomib bør seponeres ved alvorlige reaksjoner. Forsiktighet må utvises ved håndtering av maskiner eller bilkjøring.

Interaksjoner: 

Samtidig bruk av sterke CYP 3A4-indusere (f.eks. rifampicin, karbamazepin, fenytoin, fenobarbital og johannesurt) er ikke anbefalt, da effekten av bortezomib kan reduseres. Forsiktighet bør utvises ved kombinasjon med CYP 3A4- eller CYP 2C19-substrater. Ved samtidig bruk av orale hypoglykemika bør det utvises forsiktighet og normal leverfunksjon bør bekreftes.
Vis DRUID-interaksjoner for L01X X32 utvid

Gå til DRUID-analyse


Graviditet/Amming:

Overgang i placenta: Ingen kliniske data vedrørende bruk under svangerskap foreligger. Teratogenisitet er ikke fullt ut undersøkt. Dyrestudier viser ingen effekt på embryo/fosterutvikling hos rotte eller kanin ved høyest maternalt tolererte dose. Dyrestudier for å undersøke virkningen på partus og postnatal utvikling er ikke gjennomført. Skal ikke brukes under graviditet hvis ikke den kliniske tilstanden til kvinnen gjør behandling med bortezomib nødvendig. Menn og kvinner i fertil alder må bruke sikker prevensjon under og i 3 måneder etter behandling. Hvis bortezomib blir brukt under graviditet, eller pasienten blir gravid under behandlingen, må hun informeres om potensiell risiko for fosteret. Overgang i morsmelk: Ukjent. Mulighet for alvorlige bivirkninger hos barnet, og amming skal avbrytes. Fertilitet: Fertilitetsstudier er ikke utført.

Bivirkninger:

De vanligst rapporterte bivirkningene er kvalme, diaré, forstoppelse, oppkast, tretthet, pyreksi, trombocytopeni, anemi, nøytropeni, perifer nevropati (inkl. sensorisk), hodepine, parestesi, redusert appetitt, dyspné, utslett, herpes zoster og myalgi. Alvorlige bivirkninger rapportert som mindre vanlige omfatter hjertesvikt, tumorlyse-syndrom, pulmonal hypertensjon, reversibelt posterior leukoencefalopatisk syndrom (RPLS), akutt diffus infiltrerende lungelidelse og i sjeldne tilfeller autonom nevropati. Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Trombocytopeni, nøytropeni, anemi. Gastrointestinale: Oppkast, diaré, kvalme, obstipasjon. Hud: Utslett. Infeksiøse: Herpes zoster (inkl. disseminert). Luftveier: Dyspné. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi. Nevrologiske: Perifer nevropati, perifer sensorisk nevropati, parestesier, hodepine. Stoffskifte/ernæring: Redusert appetitt. Øvrige: Fatigue, pyreksi. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Leukopeni, lymfocytopeni. Gastrointestinale: Abdominale smerter, stomatitt, dyspepsi, løs avføring, øvre abdominalsmerter, flatulens, oppblåst mage, hikke, munnsår, smerter i svelg/strupe, munntørrhet. Hjerte/kar: Hypotensjon, ortostatisk og postural hypotensjon, flebitt, hematom, hypertensjon. Hud: Periorbitalt ødem, urticaria, kløende utslett, pruritus, erytem, økt svette, tørr hud, eksem. Infeksiøse: Pneumoni, bronkitt, sinusitt, nasofaryngitt, herpes simplex. Luftveier: Funksjonsdyspné, neseblødning, hoste, rhinoré. Muskel-skjelettsystemet: Muskelsvakhet, muskel- og skjelettsmerter, smerter i ekstremiteter, muskelkramper, artralgi, knokkelsmerter, ryggsmerter, perifere hevelser. Nevrologiske: Polynevropati, forverret perifer nevropati, svimmelhet (ekskl. vertigo), smaksforstyrrelser, dysestesi, hypoestesi, tremor. Nyre/urinveier: Redusert nyrefunksjon, dysuri. Psykiske: Forvirring, depresjon, søvnløshet, angst. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering, hypokalemi, hyperglykemi. Undersøkelser: Vekttap, økte LDH (laktat dehydrogenase)-verdier i blod. Øre: Vertigo. Øye: Tåkesyn, øyesmerter. Øvrige: Asteni, svakhet, letargi, stivhet, sykdomsfølelse, influensalignende symptomer, perifert ødem, brystsmerter, smerter, ødem. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Pancytopeni, febril nøytropeni, hemolytisk anemi, trombocytopenisk purpura, lymfadenopati. Endokrine: Uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon (SIADH). Gastrointestinale: Iskemisk kolitt, akutt pankreatitt, paralytisk ileus, antibiotikaassosiert kolitt, kolitt, hematemese, diaré med blødning, gastrointestinal blødning, rektalblødning, enteritt, dysfagi, abdominal uvelfølelse, raping, gastrointestinale motilitetsforstyrrelser, munnsmerter, brekninger, endret avføringsmønster, miltsmerter, øsofagitt, gastritt, gastroøsofageal reflukslidelse, gastrointestinale smerter, blødning i tannkjøtt, smerter i tannkjøtt, hiatushernie, irritabel tarmsyndrom, petekkier i munnslimhinnen, økt slimproduksjon, tungebelegg, misfarging av tungen, hard avføring. Hjerte/kar: Hjertetamponade, hjerte-lungestans, hjertestans, kardiogent sjokk, hjerteinfarkt, angina pectoris, ustabil angina, utvikling eller forverring av stuvningssvikt, hjertesvikt, ventrikulær hypokinesi, lungeødem og akutt lungeødem, sinusarrest, komplett atrioventrikulær blokade, takykardi, sinustakykardi, supraventrikulær takykardi, arytmi, atrieflimmer, palpitasjoner. Hjerneblødning, vaskulitt, cerebrovaskulære hendelser (CVA), pulmonal hypertensjon, punkthudblødninger (petekkier), ekkymose, purpura, misfargede vener, utspilte vener, sårblødning, rødming, hetetokter. Hud: Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse, erytematøst utslett, fotosensitivitetsreaksjoner, bloduttredelse, generell pruritus, makuløst utslett, papuløst utslett, psoriasis, generelt utslett, øyelokksødem, ansiktsødem, dermatitt, alopesi, neglforandringer, misfarget hud, atopisk dermatitt, endret hårstruktur, varmeutslett, nattesvette, trykkømhet, iktyose, hudnoduler. Immunsystemet: Angioødem, hypersensitivitet, immunkompleksmediert hypersensitivitet, potensielt immunkompleksutløste reaksjoner som serumsykelignende reaksjon, polyartritt med utslett og proliferativ glomerulonefritt. Infeksiøse: Septisk sjokk, sepsis, herpes meningoencefalitt, bakteriemi, pneumokokkpneumoni, bronkopneumoni, øvre og nedre luftveisinfeksjon, kateterrelatert infeksjon, pleuritt, hemofilusinfeksjon, cytomegalovirusinfeksjon, influensa, mononukleoseinfeksjon, varicella, urinveisinfeksjon, gastroenteritt, candidainfeksjon, soppinfeksjon, post herpes-nevralgi, oral candidose, blefaritt, infeksjon. Kjønnsorganer/bryst: Testikkelsmerter, erektil dysfunksjon. Lever/galle: Hepatitt, leverblødning, hypoproteinemi, hyperbilirubinemi. Luftveier: Respirasjonssvikt, pneumonitt, lungeemboli, pulmonal hypertensjon, interstitiell pneumoni, akutt diffus infiltrerende lungelidelse, pulmonal alveolær blødning, respirasjonsstans, hypoksi, lungestuvning, pleuraeffusjon, astma, respiratorisk alkalose, takypné, hvesing, tett nese, heshet, rhinitt, hyperventilering, ortopné, smerter i brystveggen, bihulesmerter, klemfølelse i halsen, produktiv hoste. Muskel-skjelettsystemet: Muskelspasmer, muskelrykninger eller tyngdefølelse, muskelstivhet, leddhevelser, leddstivhet, setesmerter, hevelse, kjevesmerter. Nevrologiske: Encefalopati, reversibelt posterior leukoencefalopatisk syndrom, paraplegi, intrakraniell blødning, subaraknoidal blødning, kramper, perifer motorisk nevropati, synkope, pareser, konsentrasjonsproblemer, økt aktivitet, manglende smak, søvnighet, migrene, kognitive forstyrrelser, rykninger, stillingsavhengig svimmelhet, isjias, mononevropati, talevansker, «restless legs»-syndrom. Nyre/urinveier: Akutt nyresvikt, nyresvikt, oliguri, renal kolikk, hematuri, proteinuri, tilbakeholdt urin, hyppig vannlating, problemer med vannlating, korsryggsmerter, urininkontinens, plutselig vannlatingstrang. Psykiske: Agitasjon, delirium, hallusinasjoner, rastløshet, humørsvingninger, endringer i mental status, søvnforstyrrelser, irritabilitet, drømmer med abnormt innhold. Stoffskifte/ernæring: Hyperkalemi, kakeksi, hyperkalsemi, hypokalsemi, hypernatremi, hyponatremi, hypoglykemi, hyperurikemi, vitamin B12-mangel, økt appetitt, hypomagnesemi, hypofosfatemi. Svulster/cyster: Tumorlysesyndrom. Undersøkelser: Økt ALAT og ASAT, økt blodbilirubin, økt alkalisk fosfatase i blodet, økt blodkreatinin, økt blodurinstoff, økt γ-glutamyltransferase, økte blodamylaseverdier, abnormale leverfunksjonsverdier, redusert erytrocyttantall, redusert leukocyttantall, redusert blodbikarbonat, uregelmessig hjerterytme, økte verdier av C-reaktivt protein, redusert blodfosfat, vektøkning. Øre: Hørseltap, tinnitus, hypoacusis, svekket hørsel. Øye: Blødninger i øyet, unormalt syn, tørre øyne, konjunktivitt, øyeutsondring, fotofobi, øyeirritasjon, økt tåresekresjon, konjunktival hyperemi, hovne øyne. Øvrige: Fall, slimhinneblødning, mukøs inflammasjon, nevralgi, flebitt på injeksjonsstedet, ekstravasasjon med ømmende inflammasjon, erytem på injeksjonsstedet, kuldefølelse, trykk for brystet, ubehag i brystet, lyskesmerter, klemfølelse i brystet. Kateterrelaterte komplikasjoner, postprosedyremessige smerter, postprosedyremessig blødning, forbrenning. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Nyoppstått reduksjon i venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon, perikarditt, ventrikulær arytmi, ventrikulær takykardi. Hud: Akutt febril nøytrofil dermatose (Sweets syndrom), vaskulært utslett (inkl. leukocytoklastisk vaskulitt). Lever/galle: Leversvikt. Luftveier: Acute Respiratory Distress Syndrome (ARDS), perifer emboli. Nevrologiske: Autonom nevropati. Øye: Oftalmisk herpes zoster, optisk nevropati, forskjellige grader av redusert syn (opp til blindhet).

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Intet kjent antidot. Ved overdosering skal pasienten overvåkes og adekvat støttebehandling iverksettes for å opprettholde blodtrykk og kroppstemperatur. Se Giftinformasjonens anbefalinger L01X X32.

Egenskaper:

Klassifisering: Proteasominhibitor. Virkningsmekanisme: Hemmer den chymotrypsinlignende aktiviteten til 26S-proteasomet, som degraderer proteiner bundet til ubiquitin. Ubiquitin-proteasom-koblingen spiller en sentral rolle i reguleringen av omsetningen av spesifikke proteiner og dermed opprettholdelse av homeostase i cellene. Hemming av 26S-proteasomet forhindrer proteolyse og påvirker derved multiple kaskader av intracellulære signaleffekter, som til slutt resulterer i cancercelledød. Absorpsjon: Gjennomsnittlig Cmax etter 1. dose: 57 og 112 ng/ml etter doser på hhv. 1 og 1,3 mg/m2. Gjennomsnittlig Cmax ved påfølgende doser: 67-106 og 89-120 ng/ml for doser på hhv. 1 og 1,3 mg/m2. Proteinbinding: Ikke konsentrasjonsavhengig. In vitro proteinbinding 83%. Fordeling: Gjennomsnittlig distribusjonsvolum: 1659-3294 liter. Halveringstid: Gjennomsnittlig halveringstid i eliminasjonsfasen etter multiple doser: 40-193 timer. Hurtigere eliminasjon etter 1. dose sammenlignet med påfølgende doser. Gjennomsnittlig totalclearance: 102 og 112 liter/time etter 1. dose og 15-32 og 18-32 liter/time etter påfølgende doser på hhv. 1 og 1,3 mg/m2. Metabolisme: Primært oksidativt via CYP 3A4, 2C19 og 1A2 in vitro. Hovedmetabolismeveien er deboronering til 2 deboronerte metabolitter som videre blir hydroksylert til flere metabolitter. Deboronerte metabolitter er inaktive som 26S-proteasomhemmere.

Oppbevaring og holdbarhet: 

Rekonstituert oppløsning skal brukes umiddelbart etter tilberedning. Kjemisk og fysisk stabilitet for den rekonstituerte formuleringen er imidlertid dokumentert i 8 timer ved 25°C i originalt hetteglass og/eller sprøyten. Maks. oppbevaringstid i sprøyten er 8 timer.

Sist endret: 19.04.2012
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

21.03.2012

  

Velcade, PULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
3,5 mg1 sett 017195kr 10377,00-SPC