PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 500 mg: Hvert hetteglass inneh.: Vancomycin.
hydrochlorid. aeqv. vancomycin. 500 mg. J01X A01
KAPSLER, harde 125 mg: Hver kapsel inneh.: Vancomycin. hydrochlorid.
aeqv. vancomycin. 125 mg. Fargestoff: Gult jernoksid (E 172), sort
jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). A07A A09
Indikasjoner:
Pulver til infusjonsvæske: Alvorlige infeksjoner forårsaket av følsomme stafylokokker (inkl.
meticillinresistente), eller andre alvorlige infeksjoner forårsaket
av vankomycinfølsomme bakterier der resistens mot andre antibiotika,
terapisvikt eller penicillinallergi foreligger. Endokarditt forårsaket
av stafylokokker kan behandles med vankomycin alene, mens endokarditter
forårsaket av enterokokker, S. viridans eller S. bovis behandles med
kombinasjon av vankomycin og et aminoglykosid.
Kapsler: Antibiotikaassosiert enterokolitt forårsaket av Clostridium difficile.
Dosering:
Behandling bør startes på sykehus eller i samråd
med spesialist i infeksjonsmedisin eller medisinsk mikrobiologi. Bør
brukes iht. offisielle retningslinjer.
I.v. administrering: Må ikke gis i.m. Den gunstigste administreringsmåten er intermitterende
infusjon. Gis som langsom i.v. infusjon over minst 60 minutter. Maks.
infusjonshastighet 10 mg/minutt (tilsv. 2 ml/minutt av oppløsning
med konsentrasjon 5 mg/ml). Dosen tilpasses individuelt og etter nyrefunksjon.
NB! I.v. administrering gir ikke kurativ behandling
av enterokolitt.
Voksne: Vanlig dose
er 500 mg hver 6. time.
Barn: 40
mg/kg/døgn fordelt på 2-4 doser. Væskemengden ved infusjon må regnes
med i barnets væskebehov.
Nedsatt nyrefunksjon: Nyrefunksjon
monitoreres regelmessig og dosen tilpasses.
Oral administrering: Vanlig dosering er 125 mg hver 6. time. Total daglig dose skal ikke
overstige 2 g. Vankomycin gitt peroralt er ikke effektiv mot andre
typer infeksjoner.
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for vankomycin.
Forsiktighetsregler:
Ved akutt anuri eller skade på cochlea skal
vankomycin kun brukes på vitale indikasjoner. Vankomycin er ototoksisk
og skal ikke brukes ved hørselstap. Hvis preparatet må gis, skal dosereduksjon
vurderes. Serumkonsentrasjonen skal måles regelmessig og dosen ev.
justeres. Hørsel må testes regelmessig. Tinnitus kan være tegn på
begynnende hørselstap. Risiko for hørselsskade er størst hos eldre.
Hematologiske prøver, urin-, nyre- og leverfunksjonsprøver skal tas
regelmessig under behandling. Spesielt anbefales monitorering av hvite
blodceller ved langtidsbehandling og ved samtidig behandling med legemidler
som forårsaker nøytropeni. Brukes med spesiell forsiktighet hos premature
og barn pga. umoden nyrefunksjon, og serumkonsentrasjonen monitoreres
nøye. Langvarig bruk kan føre til fremvekst av resistente stammer,
og superinfeksjoner med sopp kan oppstå. Streng observasjon av pasienten
er derfor nødvendig. Serumkonsentrasjonen må monitoreres ved nedsatt
nyrefunksjon og hos eldre. Pseudomembranøs kolitt må vurderes ved
diaré etter bruk av antibakterielle legemidler. Antidiarroika er kontraindisert.
Infusjonsvæsken skal kun gis i.v. pga. fare for nekrose. Risiko for
venøs irritasjon reduseres ved å gi fortynnet oppløsning og ved å
bytte injeksjonssted. Ved peroral administrering kan inflammatoriske
lidelser i tarmslimhinnen øke absorpsjonen og risikoen for bivirkninger,
spesielt ved nedsatt nyrefunksjon. Serumkonsentrasjonen bør derfor
monitoreres i slike tilfeller.
Interaksjoner:
Samtidig eller etterfølgende administrering
av andre potensielt ototoksiske eller nefrotoksiske legemidler kan
forsterke toksisiteten og krever nøye overvåking. Ved samtidig aminoglykosidbehandling
må nyrefunksjonen monitoreres regelmessig og dosen tilpasses. Vankomycindosen
må reduseres til maks. 500 mg hver 8. time. Samtidig bruk av vankomycin
og anestetika kan gi bl.a. hypotensjon, erytem, urticaria og anafylaktiske
reaksjoner. Ved i.v. administrering kan dette unngås ved å starte
infusjonen av vankomycin minst 1 time før administrering av anestetika.
Økt risiko for nevromuskulær blokade ved samtidig bruk av nevromuskulære
blokkere.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Sikkerhet ved bruk under graviditet er ikke
klarlagt da erfaring fra mennesker er utilstrekkelig. Dyrestudier
viser ingen teratogene effekter, men føtal og neonatal oto- og nefrotoksisitet
kan ikke utelukkes. Vankomycin skal bare brukes under graviditet etter
en grundig avveiing av fordeler og risiko.
Overgang i morsmelk: Går over. Skal bare brukes under amming hvis
andre antibiotika ikke har hatt effekt, og amming bør avbrytes i perioden
med behandling pga. risiko for systemisk effekt hos barnet.
Bivirkninger:
Systemiske bivirkninger forekommer hovedsakelig
ved infusjon.
Infusjonsrelaterte: I forbindelse med
for hurtig infusjon kan anafylaktiske reaksjoner forekomme. Disse
avtar vanligvis 20 minutter-2 timer etter avsluttet infusjon. Ototoksisitet
er hovedsakelig sett ved høye doser, samtidig behandling med andre
ototoksiske legemidler eller ved allerede nedsatt nyrefunksjon eller
svekket hørsel.
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Hjerte/kar: Blodtrykksfall. Hud: Eksantem og
slimhinneinflammasjon, pruritus, urticaria. Luftveier: Dyspné. Nyre/urinveier:
Nedsatt nyrefunksjon (økt serumkreatinin). Øvrige: Flebitt (ved hurtig
i.v. infusjon), rødme på overkropp og i ansikt.
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000):
Blod/lymfe: Nøytropeni, agranulocytose, eosinofili,
trombocytopeni, pancytopeni. Gastrointestinale: Kvalme. Hud: Lineær
bulløs IgA-dermatose. Nyre/urinveier: Interstitiell nefritt, akutt
nyresvikt. Øre: Tinnitus, svimmelhet. Øvrige: Legemiddelindusert feber,
skjelving. Smerter i bryst og ryggmuskler.
Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent:
Gastrointestinale: Pseudomembranøs enterokolitt.
Hud: Eksfoliativ dermatitt, Stevens-Johnsons syndrom, Lyells syndrom,
vaskulitt. Øre: Forbigående eller permanent hørselstap.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Se Giftinformasjonens anbefalinger J01X A01.
Egenskaper:
Klassifisering: Glykopeptidantibiotikum.
Virkningsmekanisme:
Baktericid virkning ved å hemme celleveggsyntesen.
God effekt mot grampositive bakterier, spesielt stafylokokker (også
meticillinresistente), streptokokker, enterokokker, Clostridium difficile
og difteroider. Det er ikke rapportert kryssresistens med andre antibiotika.
Absorpsjon:
Absorberes dårlig etter oral tilførsel, og
kan dermed brukes ved infeksjoner i mage-tarmkanalen. Må administreres
i.v. ved systemiske infeksjoner.
Proteinbinding:
Ca. 55%.
Fordeling:
Til de fleste vev og kroppsvæsker etter i.v.
infusjon.
Halveringstid:
Ved normal nyrefunksjon ca. 4-6 timer, øker
ved nedsatt nyrefunksjon. Hos barn 2-3 timer, hos nyfødte 6-10 timer.
Utskillelse:
Via nyrene. Vankomycin elimineres i liten eller
ingen grad ved hemodialyse eller peritoneal dialyse.
Oppbevaring og holdbarhet:
Den tilberedte stamoppløsningen (50 mg/ml)
skal oppbevares i kjøleskap og brukes innen 24 timer. Ferdig blandet
infusjonsvæske skal oppbevares ved høyst 25°C og brukes innen 12 timer.
Andre opplysninger:
Innholdet i hetteglasset oppløses i 10 ml sterilt
vann (stamoppløsning, 50 mg/ml) og fortynnes videre med minst 100
ml natriumklorid infusjonsvæske 9 mg/ml, glukose infusjonsvæske 50
mg/ml eller Ringer-acetat. Konsentrasjon i ferdig infusjonsoppløsning
bør være maks. 5 mg/ml. Kanyler og kateter til i.v. bruk bør skylles
med natriumklorid infusjonsvæske. Bruksferdig oppløsning bør ikke
blandes med andre legemidler.
Utlevering:
Til bruk på menneske etter resept/rekvisisjon
fra lege.
Sist endret: 29.09.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Preparater A-Z
Står ikke på WADAs dopingliste
