INFUSJONSSUBSTANS 500 mg og
1 g: Hvert hetteglass inneh.: Vancomycin.
hydrochlorid. 500 mg, resp. 1 g, natr. hydroxid. aut acid. hydrochlorid.
q.s. ad pH 2,8-4,5.
Indikasjoner:
Alvorlige infeksjoner forårsaket av følsomme
stafylokokker (inkl. meticillinresistente), eller andre alvorlige
infeksjoner forårsaket av vankomycinfølsomme bakterier der resistens
mot andre antibiotika, terapisvikt eller penicillinallergi foreligger.
Endokarditt forårsaket av stafylokokker kan behandles med vankomycin
alene, mens endokarditter forårsaket av enterokokker, S. viridans
eller S. bovis behandles med kombinasjon av vankomycin og et aminoglykosid.
Dosering:
Behandlingen bør startes på sykehus eller i
samråd med spesialist i infeksjonsmedisin eller medisinsk mikrobiologi.
Bør brukes iht. offisielle retningslinjer. Må ikke gis i.m. Den gunstigste
administreringsmåten er intermitterende infusjon. Innholdet i hetteglasset
oppløses da i 10 ml (500 mg) eller 20 ml (1 g) vann til injeksjonsvæsker
og overføres til infusjonssett med minst 100 ml (500 mg), resp. 200
ml (1 g) natriumklorid infusjonsvæske 9 mg/ml eller glukose infusjonsvæske
50 mg/ml. Infusjon av ønsket dose bør foregå over minst 60 minutter.
Dosen tilpasses individuelt og etter nyrefunksjon.
Voksne: Vanlig dose er 500 mg hver 6. time.
Barn: Døgndosen er 40 mg/kg fordelt på 2-4 doser.
Væskemengden ved infusjon må innkalkuleres i barnets væskebehov. I.v.
administrering vil ikke gi kurativ behandling av enterokolitt.
Kontraindikasjoner:
Overømfintlighet for vankomycin.
Forsiktighetsregler:
Ved nedsatt nyrefunksjon skal serumkonsentrasjon,
nyrefunksjon og 8. hjernenerve kontrolleres nøye. Samtidig behandling
med potensielt oto- og nefrotoksiske legemidler bør unngås. Kombinasjon
med aminoglykosider gir betydelig økning i risikoen for nefrotoksisitet,
men kan overveies ved livstruende infeksjoner.
Interaksjoner:
Samtidig bruk av vankomycin og anestesimidler
har vært assosiert med erythema og histaminlignende reaksjoner. Ved
bruk sammen med andre potensielle nevro- eller nefrotoksiske medikamenter
kreves nøye overvåkning.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Klinisk erfaring fra gravide kvinner er begrenset.
Bør ikke brukes under graviditet hvis ikke fordelen oppveier mulig
risiko.
Overgang i morsmelk: Utskilles. Konsentrasjonen i morsmelken er
omtrent lik konsentrasjonen i morens serum. Det er sannsynlig at barn
som ammes kan påvirkes. Preparatet bør derfor ikke brukes under amming.
Bivirkninger:
De vanligste bivirkningene er flebitt og pseudoallergiske
reaksjoner i forbindelse med hurtig infusjon.
Hyppige (>1/100):
Pseudoallergiske reaksjoner, rødhet på overkroppen.
Smerter. Hud: Urticaria, pruritus. Luftveier: Stridor, åndenød. Muskel-skjelettsystemet:
Muskelspasmer. Sirkulatoriske: Blodtrykksfall, tromboflebitt. Urogenitale:
Økt serumkreatinin og serumurinstoff som tegn på nefrotoksisitet.
Mindre hyppige:
Hørsel: Nedsatt hørsel.
Sjeldne (<1/1000):
Anafylaktiske reaksjoner, feber, kuldeskjelvinger,
svimmelhet. Blod: Trombocytopeni, nøytropeni, eosinofili. Gastrointestinale:
Kvalme. Hud: Eksfoliativ dermatitt, toksisk epidermal nekrolyse, Stevens-Johnsons
syndrom. Lineær IgA bullous dermatosis. Hørsel: Tinnitus. Sirkulatoriske:
Hypotensjon, vaskulitt, sjokk, hjertestans. Enkelttilfeller av agranulocytose
og pseudomembranøs kolitt.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Se Giftinformasjonens anbefalinger J01X A01.
Egenskaper:
Klassifisering: Kromatografisk renset glykopeptidantibiotikum
med god effekt mot grampositive bakterier, spesielt stafylokokker
(også meticillinresistente), streptokokker, enterokokker, pneumokokker
og clostridium.
Virkningsmekanisme:
Baktericid virkning ved å hemme celleveggsyntesen
på et tidligere stadium enn betalaktamantibiotika. Det er ikke rapportert
kryssresistens med andre antibiotika.
Proteinbinding:
Ca. 55%.
Fordeling:
Tilsynelatende distribusjonsvolum er ca. 60
liter/1,73 m
2 kroppsoverflate. Passerer i liten grad over
i cerebrospinalvæsken ved intakte hjernehinner.
Halveringstid:
I plasma ved normal nyrefunksjon ca. 4-6 timer,
øker ved nedsatt nyrefunksjon.
Utskillelse:
I løpet av de første 24 timer etter i.v. administrering,
utskilles 70-80% av dosen uforandret i urinen via glomerulær filtrering.
Vankomycin elimineres i liten eller ingen grad ved hemodialyse eller
peritoneal dialyse.
Oppbevaring og holdbarhet:
Den tilberedte oppløsning er kjemisk holdbar
4 døgn i kjøleskap, men skal av hygieniske grunner brukes innen 24
timer.
Utlevering:
Til bruk på menneske etter resept/rekvisisjon
fra lege.
Sist endret: 15.04.2010
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)