VAGINALTABLETTER 10 μg: Hver vaginaltablett inneh.: Østradiolhemihydrat
tilsv. østradiol 10 μg, laktosemonohydrat, hjelpestoffer.
Indikasjoner:
Behandling av vaginal atrofi som følge av østrogenmangel
hos postmenopausale kvinner. Erfaring med behandling av kvinner >65
år er begrenset.
Dosering:
Føres inn i skjeden vha. applikator. Startdose:
1 vaginaltablett daglig i 2 uker. Vedlikeholdsdose: 1 vaginaltablett
2 ganger i uken. Behandlingen kan startes når som helst. Hvis en dose
glemmes, bør den tas så snart pasienten husker det. Dobbelt dose bør
unngås. Ved oppstart og ved fortsatt behandling av postmenopausale
symptomer, bør lavest effektiv dose brukes over kortest mulig tid.
Preparatet kan brukes av kvinner med eller uten intakt uterus. Under
behandlingen, spesielt de første 2 ukene med daglig administrering,
kan det forekomme en minimal systemisk absorpsjon, men da plasmaøstradiolnivåene
vanligvis ikke overskrider normale postmenopausale nivåer anbefales
ikke tillegg av gestagen. Vaginale infeksjoner bør behandles før behandling
med Vagifem startes.
Kontraindikasjoner:
Kjent overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.
Kjent, tidligere eller mistenkt brystkreft. Kjente, tidligere eller
mistenkte østrogenavhengige maligne tumorer (f.eks. endometriekreft).
Udiagnostisert genitalblødning. Ubehandlet endometriehyperplasi. Tidligere
idiopatisk eller pågående venøs tromboembolisme (dyp venetrombose,
lungeembolisme). Aktiv eller nylig gjennomgått arteriell tromboembolisk
sykdom (f.eks. angina, hjerteinfarkt). Akutt leversykdom eller tidligere
leversykdom der leverfunksjonstester ikke er normalisert. Porfyri.
Forsiktighetsregler:
Ved behandling av postmenopausale symptomer
bør hormonsubstitusjonsbehandling (HRT) bare startes hvis symptomene
har negativ innvirkning på livskvaliteten. I alle tilfeller bør nytte/risiko
vurderes grundig minst én gang pr. år, og HRT bør bare fortsettes
så lenge nytten oppveier risikoen. En fullstendig anamnese (inkl.
familieanamnese) og en nøye generell klinisk undersøkelse (inkl. underliv
og bryst) skal foretas før behandling initieres eller gjeninnsettes.
Pasienten bør følges opp regelmessig under behandlingen. Kvinnen bør
rådes om hva slags forandringer i brystene som bør rapporteres til
legen. Undersøkelser, inkl. mammografi, bør foretas iht. gjeldende
screeningpraksis og tilpasses den enkelte. Hvis noen av følgende tilstander
er tilstede, har forekommet tidligere og/eller forverret seg under
svangerskap eller tidligere hormonbehandling, bør pasienten følges
nøye opp: Leiomyomer (uterine fibroider), endometriose, tidligere
tilfeller av eller risikofaktorer for tromboembolisk sykdom, risikofaktorer
for østrogenavhengige tumorer, f.eks. 1. grads arvelig disposisjon
for brystkreft, hypertensjon, leversykdom (f.eks. leveradenom), diabetes
mellitus med eller uten karkomplikasjoner, kolelitiasis, migrene eller
sterk hodepine, systemisk lupus erythematosus, tidligere endometriehyperplasi,
epilepsi, astma, otosklerose. Pga. lokal administrering og lav dose,
er residiv eller forverring av tilstandene nevnt over mindre sannsynlige
enn ved systemisk østrogenbehandling. Behandlingen bør avsluttes umiddelbart
hvis en kontraindikasjon oppdages og i følgende situasjoner: Gulsott
eller forverring av leverfunksjon, signifikant blodtrykksøkning, nye
anfall av migrenelignende hodepine og graviditet.
Endometriehyperplasi
og endometriekreft: Kvinner med intakt uterus med unormale
blødninger av ukjent etiologi eller kvinner med intakt uterus som
tidligere er behandlet med østrogen alene, bør undersøkes spesielt
nøye for å utelukke mulig hyperstimulering/malignitet av endometriet
før behandlingsoppstart. Risikoen for endometriekreft etter behandling
med orale østrogener avhenger av både behandlingsvarighet og østrogendose.
Hos noen pasienter kan det i mindre grad forekomme systemisk absorpsjon
spesielt i løpet at de første 2 ukene med administrering 1 gang daglig.
Ingen systemisk effekt er forventet med Vagifem, og tillegg av gestagen
er ikke anbefalt. Østrogensubstitusjonsbehandling bør ikke forskrives
i >1 år uten at ny legeundersøkelse foretas, inkl. gynekologisk undersøkelse.
Ved blødning eller sporblødning under behandlingen bør årsaken utredes.
Dette kan inkludere endometriebiopsi for å utelukke endometriemalignitet.
Kvinnen bør rådes til å kontakte legen ved blødning eller sporblødning.
Stimulering med østrogen alene kan føre til premalign eller malign
transformasjon i gjenværende endometriosevev. Det anbefales derfor
å utvise forsiktighet ved bruk hos kvinner som har gjennomgått hysterektomi
pga. endometriose, spesielt hvis det er kjent at de har rester igjen
av endometriosen. Forekomsten av tilstandene nevnt under er mindre
sannsynlige enn med systemisk østrogenbehandling:
Brystkreft: Systemisk østrogenterapi kan øke risikoen for brystkreft. Relativ
risiko for brystkreft er større når et gestagen er tillagt enten sekvensielt
eller kontinuerlig og uavhengig av type gestagen. En studie viste
ingen økt forekomst hos hysterektomerte postmenopausale kvinner behandlet
med østrogen alene.
Venøs tromboembolisme: Systemisk
HRT er forbundet med en høyere relativ risiko for å utvikle venøs
tromboembolisme (VTE), dvs. dyp venetrombose eller lungeembolisme.
Forekomsten er mest sannsynlig det 1. behandlingsåret. Hvis pasienten
må immobiliseres i lengre tid etter elektiv kirurgi, bør det vurderes
om det er mulig å stoppe HRT-behandlingen midlertidig i 4-6 uker før
inngrepet. Behandling bør ikke gjenopptas før kvinnen er fullstendig
mobilisert igjen.
Slag: Det er vist økt risiko for
iskemisk slag hos kvinner som daglig fikk konjugerte østrogener.
Ovariekreft: Bruk av systemisk behandling med østrogen alene
og østrogen pluss gestagen i minst 5-10 år har i noen studier vært
forbundet med svakt økt risiko for ovariekreft. Østrogener kan forårsake
væskeretensjon, og pasienter med kardial eller renal dysfunksjon bør
derfor følges nøye i de første behandlingsukene. Det foreligger indikasjoner
på økt risiko for mulig demens hos kvinner ved start av kontinuerlig
kombinasjonsbehandling med konjugert equineøstrogen og medroksyprogesteronacetat
etter fylte 65 år. Intravaginal applikator kan forårsake et mindre
alvorlig lokalt traume, spesielt hos kvinner med sterk uttalt vaginal
atrofi.
Graviditet/Amming:
Ikke indisert ved graviditet eller amming.
Blir kvinnen gravid skal behandlingen avsluttes umiddelbart.
Bivirkninger:
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Gastrointestinale: Magesmerter. Kjønnsorganer/bryst:
Vaginal blødning, utflod, vaginalt ubehag. Nevrologiske: Hodepine.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Gastrointestinale: Kvalme. Hjerte/kar: Hetetokter,
hypertensjon. Hud: Utslett. Infeksiøse: Vulvovaginal mykotisk infeksjon.
Undersøkelser: Økt vekt. Etter markedsføring: Spontanapportert med
Vagifem 25 μg og som har mulig sammenheng med behandlingen:
Svært sjeldne (<1/10 000): Gastrointestinale: Diaré.
Hjerte/kar: Dyp venetrombose. Hud: Urticaria, erytematøst utslett,
kløende utslett, genital pruritus. Immunsystemet: Systemisk hypersensitivitetsreaksjon
(f.eks. anafylaktisk reaksjon/sjokk). Kjønnsorganer/bryst: Endometriehyperplasi,
vaginal irritasjon, vaginal smerte, vaginisme, vaginal ulcerasjon.
Nevrologiske: Forverret migrene. Psykiske: Insomnia. Stoffskifte/ernæring:
Væskeretensjon. Svulster/cyster: Brystkreft, endometriekreft. Undersøkelser:
Vektøkning, økt østrogennivå i blod. Øvrige: Uvirksomt legemiddel.
Bivirkninger i forbindelse med systemisk østrogenbehandling: Hjerteinfarkt,
kongestiv hjertesykdom, slag, galleblæresykdom, chloasma, erythema
multiforme, erythema nodosum, vaskulær purpura, økt størrelse av fibroider,
epilepsi, libidoforstyrrelser, forverring av astma, mulig demens.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Overdosering er ikke sannsynlig pga. lav østradioldose.
Behandling:
Symptomatisk.
Se Giftinformasjonens anbefalinger G03C.
Egenskaper:
Klassifisering: Syntetisk 17-β-østradiol, kjemisk og biologisk
identisk med endogent humant østradiol til lokal bruk i vagina.
Virkningsmekanisme:
Substituerer redusert østrogenproduksjon. Steroidreseptorkompleks
bindes til cellenes DNA og induserer syntesen av spesifikke proteiner.
Modningen av det vaginale epitelet er østrogenavhengig. Østrogener
øker antall overflateceller og intermediære celler og reduserer antall
basalceller i vaginalt utstryk. Østrogener opprettholder vaginal pH
på normalnivå (ca. 4,5), noe som fremmer normal bakterieflora.
Absorpsjon:
Absorberes godt gjennom hud, slimhinner og
mage-tarmkanal. First pass-metabolisme unngås ved vaginal administrering.
Metabolisme:
Hovedsakelig i leveren til sulfat- og glukuronidkonjugater.
Utskillelse:
Via urin.
Sist endret: 04.03.2012
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)