Forsiktighetsregler: 

Forskrivende lege må kjenne til dokumentet «Informasjon til legen og retningslinjer for håndtering». Legen må diskutere nytte/risiko med pasienten og gi dem pasientkortet før behandlingen starter. Pasienten bør informeres om viktigheten av å ikke avbryte doseringen, særlig i de første behandlingsmånedene. Behandlingen er forbundet med økt risiko for PML, en opportunistisk infeksjon forårsaket av JC-virus, som kan være dødelig eller føre til alvorlig funksjonshemming. Pga. den økte risikoen for utvikling av PML bør nytte/risiko ved behandling vurderes individuelt av spesialist og pasient. Pasienten bør informeres om risikoen forbundet med Tysabri, særlig om økt risiko for PML, og pasient/omsorgspersoner må informeres om tidlige tegn/symptomer på PML. Risikoen for PML øker med behandlingsvarigheten (særlig >2 år), ved bruk av immunsuppressiver før behandling med Tysabri og ved forekomst av anti-JCV-antistoffer. Ca. 9 av 1000 behandlede pasienter utvikler PML dersom alle 3 risikofaktorer er til stede. Før behandlingen fortsettes utover 2 år bør pasienten igjen informeres om risikofaktorene for PML. Testing av anti-JCV-antistoffer kan gi støttende informasjon for klassifisering av risiko før/under behandling. Ny (vanligvis ikke >3 måneder) MR-skanning bør foreligge som referanse før behandling initieres, og gjentas årlig for å holde referansen oppdatert. Pasientene må overvåkes jevnlig under behandlingen. Ved mistanke om PML må videre dosering utsettes til PML er utelukket. Det bør avgjøres om symptomene er tegn på nevrologisk dysfunksjon og om de ev. er typiske for MS eller forenlig med PML. Ved tvil bør det gjøres ytterligere evaluering, inkl. MR-skanning, fortrinnsvis med kontrast (sammenlignet med MRI før behandling), testing av cerebrospinalvæske for JC-virus-DNA og gjentatt nevrologisk evaluering. Doseringen kan gjenopptas når PML er utelukket (om nødvendig ved gjentatt klinisk undersøkelse, bildedannende diagnostikk og/eller laboratorieundersøkelser hvis det fortsatt er klinisk mistanke). Pasienten bør rådes til å informere partner/omsorgspersoner om behandlingen, fordi disse kan legge merke til symptomer som pasienten selv ikke er klar over. Ved utvikling av PML må behandlingen avbrytes permanent. Forbedring er sett etter rekonstituering av immunsystemet hos immunkompromitterte pasienter med PML. IRIS («Immune Reconstitution Inflammatory Syndrome») oppstår hos nesten alle pasienter med PML etter seponering/fjerning av Tysabri (i løpet av få dager til flere uker etter plasmautbytting). IRIS kan føre til alvorlige, potensielt dødelige nevrologiske komplikasjoner. Overvåking mht. IRIS og egnet behandling av assosiert inflammasjon under restituering fra PML bør iverksettes (se «Informasjon til legen og retningslinjer for håndtering» for ytterligere informasjon). Andre opportunistiske infeksjoner er hovedsakelig sett hos pasienter med Crohns sykdom som var immunkompromitterte, eller ved signifikant komorbiditet. Økt risiko for andre opportunistiske infeksjoner hos pasienter uten slik komorbiditet kan imidlertid ikke utelukkes. Opportunistiske infeksjoner er også funnet hos MS-pasienter behandlet med natalizumab som monoterapi. Andre opportunistiske infeksjoner bør inkluderes i differensialdiagnosene til ev. infeksjoner som oppstår. Ved mistanke om opportunistisk infeksjon skal dosering utsettes til slik infeksjon kan utelukkes ved ytterligere evaluering. Ved utvikling av opportunistisk infeksjon må behandlingen avbrytes permanent. Pasienten bør informere lege om sin natalizumab-behandling ved infeksjon. Overfølsomhetsreaksjoner, inkl. alvorlige systemiske reaksjoner, er sett, vanligvis under infusjon eller opptil 1 time etter avsluttet infusjon. Størst risiko i forbindelse med de første infusjonene og ved reeksponering for natalizumab etter en innledende, kort eksponering (1 eller 2 infusjoner) og en lengre periode (≥3 måneder) uten behandling. Risiko for overfølsomhetsreaksjoner bør imidlertid tas i betraktning ved alle infusjoner. Ved første symptomer eller tegn på overfølsomhet må administrering avbrytes og egnet behandling igangsettes. Ved overfølsomhetsreaksjon må behandlingen avbrytes permanent. Forsiktighet bør utvises hos pasienter som tidligere har fått immunsuppressiver pga. økt risiko for PML. Hvert enkelt tilfelle må evalueres før behandling påbegynnes, for å avgjøre om det er tegn på en immunkompromittert tilstand. Korte kurer med kortikosteroider, for behandling av anfall, kan gis samtidig. Sykdomsforverring eller infusjonrelaterte hendelser etter ca. 6 måneders behandling kan tyde på utvikling av antistoffer mot natalizumab og bør testes. Dersom pasienten fortsatt er positiv for antistoffer ved retesting etter 6 uker bør behandlingen avbrytes, da persisterende antistoffer er forbundet med vesentlig redusert effekt og økt insidens av overfølsomhetsreaksjoner. Antistoffer bør også testes hos pasienter som har fått en innledende, kort eksponering for natalizumab og deretter en lengre periode uten behandling. Dersom pasienten fortsatt er positiv for antistoffer ved retesting etter 6 uker, bør ikke behandlingen gjenopptas. Spontane, alvorlige leverskader kan forekomme når som helst under behandlingen, også allerede etter 1. dose. Dette kan også oppstå på nytt etter gjenopptatt behandling. Forverring av unormale leverprøver kan forekomme. Pasientene bør overvåkes mht. svekket leverfunksjon og må informeres om å kontakte lege ved mistanke om leverskade, f.eks. ved gulsott og oppkast. Ved betydelig leverskade bør behandlingen avbrytes. Ved seponering vil natalizumab fortsatt ha farmakodynamisk effekt (f.eks. økt lymfocyttall) i ca. 12 uker etter siste dose. For legemidler som interferon og glatirameracetat er samtidig eksponering av slik varighet ikke forbundet med noen sikkerhetsrisiko. Bruk av immunsuppressiver kort tid etter seponering av natalizumab kan føre til additiv immunsuppressiv effekt og bør overveies nøye. En utvaskingsperiode for natalizumab kan være aktuelt. Klinisk nytte av plasmautskiftning er ukjent. Inneholder 2,3 mmol (52 mg) natrium pr. hetteglass. Inneholder 17,7 mmol (406 mg) natrium pr. dose etter oppløsning i 100 ml natriumklorid 9 mg/ml. Dette må tas i betraktning ved kontrollert natriumdiett.