Forsiktighetsregler: 

I kliniske studier av kompliserte hud- og bløtvevsinfeksjoner, kompliserte intraabdominale infeksjoner, diabetiske fotinfeksjoner, nosokomial pneumoni og studier av resistente patogener, er det observert en numerisk høyere mortalitetsrate hos pasienter behandlet med Tygacil i forhold til sammenlignende behandling. Årsakene til disse funnene er ikke kjent, men dårligere effekt og sikkerhet enn sammenlignende behandling kan ikke utelukkes. Pasienter som utvikler superinfeksjoner, særlig nosokomial pneumoni, synes å være forbundet med dårligere resultater. Pasienten bør overvåkes nøye for utvikling av superinfeksjoner. Hvis annet infeksjonsfokus enn cSSTI (kompliserte hud- og bløtdelsinfeksjoner) eller cIAI (kompliserte intraabdominale infeksjoner) påvises etter oppstart av behandling, bør det vurderes å starte opp alternativ antibakteriell behandling som er vist å være effektiv i behandlingen av tilstedeværende infeksjonstype(r). Bruk ved indikasjoner som ikke er godkjente, anbefales ikke. Potensielt livstruende anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner er rapportert. Tilfeller av leverskade med overveiende kolestatisk mønster, inkl. enkelte tilfeller av leversvikt med dødelig utfall, er rapportert. Selv om leversvikt kan forekomme pga. underliggende årsaker eller samtidig bruk av andre legemidler, bør mulig bidrag fra tigecyklin vurderes. Akutt pankreatitt, som kan være alvorlig, har oppstått i forbindelse med tigecyklinbehandling. Diagnosen akutt pankreatitt bør vurderes hos pasienter som tar tigecyklin og som utvikler kliniske symptomer, tegn eller unormale laboratorieverdier som antyder akutt pankreatitt. Flesteparten av de rapporterte tilfeller utviklet seg etter minst én ukes behandling. Tilfellene er rapportert hos pasienter uten kjente risikofaktorer for pankreatitt. Pasientene ble vanligvis bedre etter avbrutt behandling med tigecyklin. I tilfeller med mistanke om utviklet pankreatitt bør det vurderes om behandling med tigecyklin skal avsluttes. Begrenset erfaring med behandling av infeksjoner hos pasienter med alvorlige underliggende sykdommer, og disse bør derfor behandles med forsiktighet. Antibakteriell kombinasjonsbehandling bør overveies til alvorlig syke pasienter med cIAI sekundært til klinisk observert intestinal perforasjon, eller pasienter med begynnende sepsis eller septisk sjokk. Effekten av kolestase på tigecyklins farmakokinetikk er ikke fullstendig klarlagt. Tigecyklin utskilles i stor grad (50%) via gallen. Pasienter med kolestase skal overvåkes nøye. Protrombintid eller andre egnede antikoagulasjonstester bør gjennomføres for overvåking av pasienter som får antikoagulasjonsmidler. Pseudomembranøs kolitt er rapportert og kan variere i alvorlighetsgrad fra mild til livstruende. Det er viktig å vurdere denne diagnosen ved diaré under eller etter administrering av antibakterielle midler. Tigecyklinbehandling kan føre til overvekst av ikke-følsomme organismer, inkl. sopp. Pasienten bør overvåkes nøye under behandlingen. Hvis superinfeksjoner oppstår, skal passende tiltak iverksettes. Studier med tigecyklin hos rotte har vist misfarging av ben. Bør ikke brukes til barn <8 år pga. misfarging av tenner, og er ikke anbefalt til ungdom <18 år pga. manglende data vedrørende sikkerhet og effekt.