Truxal

Lundbeck

Antipsykotikum.

ATC-nr.: N05A F03

Reseptgruppe C. Reseptbelagt preparat.T

Klasse grønn Står ikke på WADAs dopingliste



TABLETTER 15 mg, 25 mg og 50 mg: Hver tablett inneh.: Chlorprothixen. hydrochlorid. 15 mg, resp. 25 mg et 50 mg, lactos. Fargestoff: Jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). Filmdrasjerte.


Indikasjoner: 

Adjuvans ved psykiske lidelser preget av langvarig/vedvarende angstfølelse. Adjuvans ved behandling av abstinenssymptomer ved alkohol- og annen rusmiddelavhengighet. Akutte og kroniske psykoser. Søvnforstyrrelser ved psykiske lidelser.

Dosering: 

Doseres individuelt og tilpasses den kliniske tilstanden. Ved langvarig antipsykotikabehandling må vedlikeholdsdosen ikke være høyere enn strengt nødvendig. Adjuvans ved psykiske lidelser preget av langvarig/vedvarende angstfølelse: 15 mg + 15 mg + 30 mg eller mer daglig. Adjuvans ved behandling av abstinenssymptomer ved alkohol- og annen rusmiddelavhengighet: 25 mg 3-4 ganger daglig. Akutte og kroniske psykoser: Voksne: 30-150 mg eller mer peroralt 3 ganger daglig. Vedlikeholdsdose vanligvis 100-200 mg daglig. Barn: 0,5-2 mg/kg/dag. Søvnforstyrrelser: 15-25 mg eller mer ca. 1 time før sengetid. Forsiktighet utvises ved dosering til eldre. Individuell dosering i området 15-90 mg daglig.

Kontraindikasjoner: 

Kjent overfølsomhet for innholdsstoffene. Bevisstløshet. Redusert bevissthet forårsaket av medikament- eller rusmiddelintoksikasjon. Sirkulatorisk kollaps. Malignt nevroleptikasyndrom. Hjerte-karsykdommer (f.eks. betydelig bradykardi (<50 slag/minutt), nylig akutt hjerteinfarkt, ukompensert hjertesvikt, hjertehypertrofi, arytmier behandlet med klasse IA og III antiarytmika) og ventrikulære arytmier eller «torsades de pointes». Kjent ukorrigert hypokalemi eller kjent ukorrigert hypomagnesemi. Medfødt langt QT-syndrom, eller kjent ervervet QT-forlengelse (QTC >450 millisekunder hos menn og 470 millisekunder hos kvinner). Samtidig bruk av legemidler som gir en betydelig QT-forlengelse.

Forsiktighetsregler: 

Malignt nevroleptikasyndrom (hypertermi, muskelrigiditet, endret bevissthet, pulsøkning og endring i blodtrykk) kan oppstå. Pasienter med organisk hjerneskade, mental retardasjon, opiat- og alkoholmisbruk er overrepresentert blant fatale tilfeller. Antipsykotisk behandling bør straks seponeres, og intensiv symptomatisk behandling institueres. Dantrolen og bromokriptin kan ha effekt. Symptomene kan vedvare i >1 uke etter behandling. Det er sett 3 ganger økt risiko for cerebrovaskulære bivirkninger hos demente pasienter som brukte atypiske antipsykotika. Virkningsmekanismen er ukjent. En økt risiko kan ikke utelukkes for andre antipsykotika eller andre pasientgrupper. Klorprotiksen bør brukes med forsiktighet hos pasienter som har risikofaktorer for hjerneslag. Skal brukes med forsiktighet ved hjerte-karsykdom eller ved familieanamnese med QT-forlengelse. EKG skal kontrolleres før behandling initieres. Klorprotiksen er kontraindisert hvis QTC-intervallet er over 450 millisekunder for menn og 470 millisekunder for kvinner ved baseline. Behovet for EKG-monitorering vurderes individuelt under behandlingen. Hvis QT er forlenget reduseres dosen, hvis QTC er >500 millisekunder avbrytes behandlingen. Det anbefales å kontrollere elektrolyttstatus regelmessig. Samtidig bruk av andre nevroleptika bør unngås. Bør ikke kombineres med alkohol. Forsiktighet bør utvises ved behandling av pasienter med krampetilstander, alvorlig lever-, hjerte- og kretsløpslidelser, myasthenia gravis, prostatahypertrofi og ved ubehandlet trangvinklet glaukom, pga. pupilledilatasjon. Eldre pasienter er spesielt utsatt for postural hypotensjon. Kan forverre parkinsonisme og demens og vil motvirke behandling av disse lidelser. Pasienter på langtidsbehandling, spesielt på høye doser, bør kontrolleres regelmessig hver 3. måned. Tardive dyskinesier kan forekomme ved langtidsbehandling. Dosereduksjon eller seponering anbefales. Vær observant på tann- og slimhinneproblemer i forbindelse med munntørrhet, og utvikling av overvekt. Antikolinerge antiparkinsonmidler bør brukes når det foreligger behandlingskrevende ekstrapyramidale bivirkninger og dersom doseringen medfører stor risiko for akutte ekstrapyramidale bivirkninger. Venøs tromboembolisme (VTE) er rapportert ved bruk av antipsykotika. Pasienter som behandles med antipsykotika har ofte risikofaktorer for VTE, og alle mulige risikofaktorer for VTE bør identifiseres før og under behandling, og forebyggende tiltak iverksettes. Observasjonsstudier viser at eldre med demens, som behandles med antipsykotika, har en liten økt risiko for død sammenlignet med de som ikke behandles. Dataene er utilstrekkelige til å kunne gi et nøyaktig estimat av økt risiko, og årsak til økt risiko er ukjent. Preparatet er ikke godkjent til behandling av demensrelaterte atferdsforstyrrelser. Pasienter med arvelig galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon bør ikke bruke dette legemidlet. Alkoholtoleransen og evnen til å kjøre motorkjøretøy og betjene maskiner kan påvirkes. Initialt må det derfor utvises forsiktighet inntil reaksjonen på behandlingen er kjent. Sikkerhet og effekt hos barn er ikke undersøkt.

Interaksjoner: 

Kan øke den sedative effekten av alkohol, og effektene av barbiturater og andre CNS-depressiver. Samtidig bruk av høye doser antipsykotika og litium øker risikoen for nevrotoksisitet. Kan redusere effekten av levodopa og adrenerge legemidler. Samtidig bruk av metoklopramid øker risikoen for ektrapyramidale bivirkninger. Kan øke serumnivåer av trisykliske antidepressiver, antiepileptika, antihypertensiver, betablokkere og antikoagulantia. Barbiturater og karbamazepin kan redusere serumnivå av antipsykotika. Antacida kan motvirke absorpsjon av antipsykotika. Kan påvirke insulin- og glukoseresponsen. Justering av den antidiabetiske behandling hos diabetikere kan være nødvendig. Forlengelse av QT-intervallet relatert til antipsykotikabehandling kan forsterkes av samtidig administrering av andre legemidler som forlenger QT-intervallet. Samtidig administrering av slike legemidler er kontraindisert. Relevante klasser er: Klasse IA og III antiarytmika (f.eks. kinidin, amiodaron, sotalol, dofetilid), visse antipsykotika (f.eks. tioridazin), visse makrolider (f.eks. erytromycin), visse antihistaminer (f.eks. terfenadin, astemizol), visse kinoloner (f.eks. gatifloxacin, moxifloxacin). Listen over er ikke utfyllende og andre enkeltstående legemidler som er kjent for å gi forlenget QT-intervall (f.eks. cisaprid, litium) er også kontraindisert. Legemidler kjent for å gi elektrolyttforstyrrelser, f.eks. tiaziddiuretika (hypokalemi) og legemidler kjent for å øke plasmakonsentrasjonen av klorprotiksen bør unngås siden de kan øke risikoen for QT-forlengelse og alvorlige arytmier.
Vis DRUID-interaksjoner for N05A F03 utvid

Gå til DRUID-analyse


Graviditet/Amming:

Overgang i placenta: Høye doser i siste trimester kan medføre langvarige, men forbigående nevrologiske forstyrrelser av ekstrapyramidal art hos barnet. Atferdslære- og motoriske forstyrrelser kan ikke utelukkes. Skal bare brukes under graviditet hvis fordelen oppveier en mulig risiko. Overgang i morsmelk: Går over. Beregnet dose barnet får i seg er mindre enn 2% av den vektrelaterte dosen i mg/kg fra moren. Kan brukes under amming hvis fortsatt behandling vurderes som viktig. Det anbefales da at barnet observeres nøye.

Bivirkninger:

Bivirkningene er i hovedsak doseavhengige. Frekvens og alvorlighetsgrad er mest uttalt i tidlig fase av behandlingen og avtar ved fortsatt behandling. Ekstrapyramidale bivirkninger kan forekomme, særlig i begynnelsen av behandlingen. I de fleste tilfeller kan disse bivirkningene kontrolleres ved reduksjon av dosen og/eller bruk av antiparkinsonmidler. Rutinemessig profylaktisk bruk av antiparkinsonmidler anbefales ikke. Antiparkinsonmidler lindrer ikke tardive dyskinesier og kan forverre dem. Redusert dose eller, hvis mulig, avbrutt klorprotiksen-behandling anbefales. Ved vedvarende akatisi kan et benzodiazepin eller propranolol være effektivt. Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Munntørrhet, økt spyttsekresjon. Nevrologiske: Somnolens, svimmelhet. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Forstoppelse, dyspepsi, kvalme. Hjerte/kar: Takykardi, palpitasjoner. Hud: Økt svette. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi. Nevrologiske: Dystoni, hodepine. Psykiske: Søvnløshet, nervøsitet, agitasjon, nedsatt libido. Stoffskifte/ernæring: Økt appetitt, vektøkning. Øye: Akkommodasjonsforstyrrelser, synsforstyrrelser. Øvrige: Asteni, tretthet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Oppkast, diaré. Hjerte/kar: Hypotensjon, hetetokter. Hud: Utslett, kløe, fotosensitivitet, dermatitt. Kjønnsorganer/bryst: Ejakulasjonsproblemer, erektil dysfunksjon. Lever/galle: Unormale leverfunksjonstester. Muskel-skjelettsystemet: Muskelstivhet. Nevrologiske: Tardive dyskinesier, parkinsonisme, kramper, akatisi. Nyre/urinveier: Vannlatingsbesvær, urinretensjon. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt appetitt, vektreduksjon. Øye: Okulogyrisk krise. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Trombocytopeni, nøytropeni, leukopeni, agranulocytose. Endokrine: Hyperprolaktinemi. Hjerte/kar: QT-forlengelse. Immunsystemet: Overfølsomhet, anafylaktisk reaksjon. Kjønnsorganer/bryst: Gynekomasti, galaktoré, amenoré. Luftveier: Dyspné. Stoffskifte/ernæring: Hyperglykemi, unormal glukosetoleranse. Svært sjeldne (<1/10 000): Hjerte/kar: Venøs tromboembolisme. Lever/galle: Gulsott. Nevrologiske: Malignt nevroleptikasyndrom. Det er rapportert sjeldne tilfeller av: QT-forlengelse, ventrikulære arytmier, ventrikkelflimmer, ventrikkeltakykardi, «torsades de pointes» og plutselig død. Hvis klorprotiksen-behandling avsluttes brått kan seponeringssymptomer sees. De mest vanlige symptomene er kvalme, oppkast, anoreksi, diaré, snue, svette, myalgi, parestesier, søvnløshet, rastløshet, angst og agitasjon. Pasienter kan også oppleve vertigo, vekslende varme- og kuldefølelse, og tremor. Symptomene starter vanligvis innen 1-4 dager etter avsluttet behandling og avtar innen 7-14 dager.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Symptomer: Somnolens, koma, kramper, sjokk, ekstrapyramidale symptomer, hyper- eller hypotermi. I alvorlige tilfeller nyreaffeksjon. EKG-forandringer, forlenget QT-intervall, «torsades de pointes», hjertestans og hjertearytmier er rapportert ved overdose og samtidig administrering av legemidler som påvirker hjertet. Behandling: Symptomatisk. Ventrikkelskylling bør gjennomføres så snart som mulig etter peroralt inntak. Aktivt kull kan gis. Beredskap for behandling av respirasjons- og sirkulasjonssvikt. Adrenalin bør ikke brukes, da det kan resultere i ytterligere blodtrykksfall. Kramper kan behandles med diazepam og ekstrapyramidale symptomer med biperiden. 2,5-4 g kan være fatalt, mindre barn ca. 4 mg/kg. Voksne har overlevd inntak av 10 g og et 3 års barn 1 g. Se Giftinformasjonens anbefalinger N05A F03.

Egenskaper:

Klassifisering: Høydosenevroleptikum. Tioxantenderivat med anxiolytisk effekt, middels antipsykotisk effekt, middels spesifikk dempende effekt og sterk uspesifikk sedativ-hypnotisk effekt. Dessuten analgetisk, antihistamin og antiemetisk effekt. I lave doser antidepressiv effekt. Avhengighet og toleranseutvikling er ikke sett. Lav frekvens av akutte ekstrapyramidale symptomer og tardive dyskinesier. Virkningsmekanisme: Virker hovedsakelig gjennom blokade av sentrale monaminerge reseptorer, spesielt i det dopaminerge, noradrenerge og serotoninerge system. Høy affinitet for både dopamin D1- og D2-reseptorer, 5-HT2-reseptorer og alfa1-adrenoreseptorer. Antihistamineffekt (H1) og høy affinitet for kolinerge muskarine reseptorer. Reseptorbindingsprofilen likner den til klozapin, men klorprotiksen har 10 ganger høyere affinitet for dopaminreseptorer. Absorpsjon: Maks. serumkonsentrasjon 1-4 timer etter peroral dosering. Biologisk tilgjengelighet: Ca. 12%. Distribusjonsvolum: 15,5 liter/kg. Proteinbinding: Over 99%. Halveringstid: Ca. 15 timer. Systemisk clearance ca. 1,2 liter/minutt. Terapeutisk serumkonsentrasjon: Steady state-plasmakonsentrasjon nås etter ca. 2 dager og ligger i området 0,04-0,3 μg/ml. Metabolisme: Hovedsakelig i lever. Metabolittene er psykofarmakologisk inaktive. Utskillelse: Hovedsakelig via feces og urin.

Sist endret: 09.11.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


  

Truxal, TABLETTER:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
15 mg100 stk. (boks) 155432kr 60,60N05AF03_1SPC
25 mg100 stk. (boks) 149815kr 68,10N05AF03_1SPC
50 mg100 stk. (boks) 155390kr 108,70N05AF03_1SPC