Forsiktighetsregler: 

Monoterapi bør etterstrebes. Et forsiktig doseringsopplegg bør etterstrebes hos eldre. Omstilling fra et antiepileptikum til et annet bør skje langsomt og forsiktig. Aplastisk anemi og agranulocytose har vært rapportert. Full blodstatus bør tas før behandlingen starter og deretter regelmessig under behandlingen. Forbigående eller vedvarende senkning av trombocytter og antall hvite blodlegemer kan forekomme. Vanligvis er dette forbigående og det er lite trolig at dette signaliserer starten av aplastisk anemi eller agranulocytose. Behandlingen med karbamazepin bør avbrytes ved tegn til signifikant benmargsdepresjon. Karbamazepin må seponeres straks ved tegn eller symptomer på alvorlig hudreaksjon (Stevens-Johnsons eller Lyells syndrom). Milde hudutslett som isolert makulært eller makulopapuløst eksantem er vanligvis forbigående og ufarlige, og de forsvinner vanligvis i løpet av noen dager eller uker, enten ved fortsatt behandling eller dosereduksjon, men pasienten må følges nøye opp. Pasientene må oppfordres til å kontakte lege umiddelbart ved opptreden av feber, sår hals, utslett, munnsår eller hudblødninger. Brukes med forsiktighet hos pasienter med blandede epilepsiformer, som inkluderer atypiske absenser, da karbamazepin har vært assosiert med økt frekvens av krampeanfall hos slike pasienter. I tilfelle forverring av anfallene skal preparatet seponeres umiddelbart. En økning i anfallshyppigheten kan oppstå ved bytte fra orale formuleringer til stikkpiller. Mulighet for å aktivere latente psykoser, og hos eldre konfusjon eller agitasjon. Forsiktighet og nøye oppfølging tilrådes for pasienter med hjerte-, lever- eller nyreskade, eller tidligere hematologiske bivirkninger på annen medikasjon. Initial og regelmessig kontroll av urin, BUN og leverfunksjon, spesielt hos eldre og pasienter med leversykdom i anamnesen. Preparatet skal seponeres ved forverring av leverdysfunksjon eller aktiv leversykdom. Karbamazepin har svak antikolinerg effekt, og pasienter med økt intraokulært trykk må følges nøye. Serumkonsentrasjonen må følges nøye ved dramatisk økning i anfallsfrekvensen, graviditet, behandling av barn og ungdom og ved annen samtidig medisinering. Ved brå seponering anbefales overgangen til et annet antiepileptikum beskyttet av f.eks. diazepam i.v. eller rektalt. I isolerte tilfeller har det vært rapportert om nedsatt mannlig fertilitet og/eller unormal spermatogenese. Gjennombruddsblødninger kan forekomme hos kvinner som bruker orale antikonseptiva, og påliteligheten av disse kan derfor påvirkes. Rotter behandlet med karbamazepin over to år har vist økt insidens av levertumorer. Kan påvirke reaksjonsevnen, spesielt i starten av behandlingen, og pasienten må utvise forsiktighet ved bilkjøring og betjening av farlige maskiner. Selvmordstanker og selvmordsrelatert atferd er rapportert ved behandling med antiepileptika. En metaanalyse av antiepileptika har vist en liten økning i risiko for selvmordstanker og selvmordsrelatert atferd. Mekanismen bak risikoen er ukjent og tilgjengelige data kan ikke utelukke muligheten for økt risiko ved behandling med karbamazepin. Pasienten bør overvåkes for tegn på selvmordstanker eller selvmordsrelatert atferd, og nødvendig behandling vurderes. Pasienten (og pårørende) bør oppfordres til å søke medisinsk hjelp omgående dersom selvmordstanker eller selvmordsrelatert atferd oppstår.