MIKSTUR, suspensjon 60 mg/ml: 1 ml inneh.: Okskarbazepin 60 mg, sorbitol
70% 250 mg, etanol 0,9 mg, metyl- og propylparahydroksybenzoat (E
218 og E 216), hjelpestoffer. Plomme- og sitronsmak.
TABLETTER, filmdrasjerte 150 mg, 300 mg og
600 mg: Hver tablett inneh.: Okskarbazepin 150
mg, resp. 300 mg og 600 mg. Fargestoff: Jernoksid (E 172), titandioksid
(E 171). Med delestrek. Kan deles for å gjøre svelging enklere, men
kan ikke deles i 2 like doser.
Indikasjoner:
Epilepsi: Behandling av partielle anfall med
eller uten sekundære generaliserte tonisk-kloniske anfall, som monoterapi
eller tilleggsbehandling hos voksne og barn over 6 år.
Dosering:
I tilfeller der okskarbazepin skal erstatte
andre antiepileptika, bør dosen av disse reduseres gradvis når behandlingen
med okskarbazepin starter. Ved tilleggsbehandling kan det være nødvendig
å redusere dosen av de andre antiepileptika og/eller øke okskarbazepindosen
langsommere pga. at den totale antiepileptiske legemiddelbelastningen
hos pasienten er øket. Kan tas med eller uten mat.
Mikstur og tabletter: Voksne: Både ved monoterapi
og tilleggsbehandling er anbefalt initialdose 600 mg/døgn (8-10 mg/kg/døgn)
fordelt på 2 doser. Dersom klinisk indisert, kan dosen økes gradvis
med maks. 600 mg/døgn med ca. 1 ukes mellomrom fra behandlingsstart,
inntil ønsket klinisk effekt er nådd. Terapeutisk effekt sees ved
doser mellom 600 mg/døgn og 2400 mg/døgn.
Barn: Anbefales til barn ≥6 år. Ved både monoterapi og tilleggsbehandling
bør okskarbazepin initieres med en dose på 8-10 mg/kg/døgn fordelt
på 2 doser. Lavere initialdoser kan imidlertid overveies når dette
er hensiktsmessig. Ved tilleggsbehandling er median vedlikeholdsdose
ca. 30 mg/kg/døgn. Dosen kan økes gradvis med maks. 10 mg/kg/døgn
med ca. 1 ukes mellomrom fra behandlingsstart, til ønsket klinisk
respons er nådd. Maks. dose er 46 mg/kg/døgn.
Nedsatt nyrefunksjon: Ved nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance <30 ml/minutt) bør
initialdosen av okskarbazepin halveres (300 mg/døgn). Deretter bør
dosen økes trinnvis, med minst 1 ukes mellomrom, til ønsket klinisk
respons er oppnådd. Okskarbazepin bør seponeres gradvis for å minimalisere
potensialet for økt anfallsfrekvens. Tabletter og mikstur kan benyttes
om hverandre i like doser (se tabell nedenfor).
Nedsatt leverfunksjon: Bruk ved alvorlig svekket leverfunksjon er ikke undersøkt, forsiktighet
bør derfor utvises. Dosetilpasning er ikke nødvendig ved mild til
moderat nedsatt leverfunksjon.
Mikstur: Flasken bør ristes godt umiddelbart før dosen trekkes opp. Den forskrevne
dosen trekkes opp fra flasken med den vedlagte doseringssprøyten.
Miksturen kan inntas direkte fra sprøyten eller blandes i et lite
glass vann rett før inntak. Dosering av mikstur bør forskrives i ml
(se omregningstabellen nedenfor). Forskrevet dose avrundes til nærmeste
0,5 ml. Dosen skal fordeles på 2 daglige doser.
Dose i mg (fordelt på 2 daglige doser) | Dose i ml (fordelt på 2 daglige doser) |
|---|
45-75 | 1 |
76-105 | 1,5 |
106-135 | 2 |
136-165 | 2,5 |
166-195 | 3 |
196-225 | 3,5 |
226-255 | 4 |
256-285 | 4,5 |
286-315 | 5 |
316-345 | 5,5 |
346-375 | 6 |
376-405 | 6,5 |
406-435 | 7 |
436-465 | 7,5 |
466-495 | 8 |
496-525 | 8,5 |
526-555 | 9 |
556-585 | 9,5 |
586-615 | 10 |
616-645 | 10,5 |
646-675 | 11 |
676-705 | 11,5 |
706-735 | 12 |
736-765 | 12,5 |
766-795 | 13 |
796-825 | 13,5 |
826-855 | 14 |
856-885 | 14,5 |
886-915 | 15 |
916-945 | 15,5 |
946-975 | 16 |
976-1005 | 16,5 |
1006-1035 | 17 |
1036-1065 | 17,5 |
1066-1095 | 18 |
1096-1125 | 18,5 |
1126-1155 | 19 |
1156-1185 | 19,5 |
1186-1215 | 20 |
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for okskarbazepin eller noen
av de andre innholdsstoffene.
Forsiktighetsregler:
Klasse I hypersensitivitetsreaksjoner, inkl.
utslett, kløe, urticaria, angioødem og anafylakse er rapportert. Tilfeller
av anafylakse og angioødem i larynx, glottis, lepper og øyelokk er
rapportert etter første eller etterfølgende doser. Dersom dette oppstår
skal legemidlet seponeres og alternativ behandling initieres. Ca.
25-30% av pasienter som har fått hypersensitivitetsreaksjoner ved
bruk av karbamazepin kan oppleve hypersensitivitetsreaksjoner ved
bruk av okskarbazepin (f.eks. alvorlige hudreaksjoner). Hypersensitivitetsreaksjoner,
inkl. multiorgan-hypersensitivitetsreaksjoner, kan også forekomme
hos andre pasienter. Slike reaksjoner kan påvirke hud, lever, blod,
lymfesystem eller andre organer, enten individuelt eller sammen i
en systemisk reaksjon. Generelt skal preparatet straks seponeres dersom
tegn og symptomer på hypersensitivitetsreaksjoner inntreffer. I svært
sjeldne tilfeller er det rapportert om alvorlige hudreaksjoner, inkl.
Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse (Lyells syndrom)
og erythema multiforme (både barn og voksne). Reaksjonene kan være
livstruende og i svært sjeldne tilfeller fatale, og sykehusinnleggelse
kan være nødvendig. Hudreaksjoner debuterer vanligvis etter 19 dager
(mediantid). Det er rapportert flere isolerte tilfeller av tilbakefall
etter at behandlingen ble forsøkt startet opp igjen. Pasienter som
utvikler hudreaksjoner bør undersøkes straks, og okskarbazepin bør
seponeres umiddelbart med mindre det er helt klart at hudreaksjonen
ikke kan tilskrives legemidlet. Ved seponering bør forskrivning av
et alternativt antiepileptikum vurderes for å unngå behandlingsavbrudd.
Okskarbazepinbehandlingen bør ikke gjenopptas. Serumnatriumnivåer
under 125 mmol/liter har vært sett hos opptil 2,7% av pasientene.
Disse er vanligvis asymptomatiske og krever ingen dosejustering. Serumnivået
av natrium går tilbake til normalnivå når dosen reduseres eller seponeres,
eller ved konservativ behandling av pasienten (f.eks. begrenset væskeinntak).
Hos pasienter med nyreforandringer forbundet med lavt natriumnivå
eller hos pasienter som samtidig behandles med eller som skal starte
behandling med legemidler som reduserer natriumnivået (f.eks. diuretika,
desmopressin), såvel som NSAIDs (f.eks. indometacin), bør natriumnivået
måles før behandlingen starter. Natriumnivået i serum bør deretter
måles etter ca. 2 uker og senere hver måned de første 3 måneder av
behandlingen, eller i henhold til behov. Disse risikofaktorene gjelder
spesielt eldre pasienter. Måling av serumnatrium bør vurderes ved
symptomer på hyponatremi. Hos alle andre pasienter bør bestemmelse
av serumnatrium inngå i de rutinemessige laboratorieundersøkelsene.
Hos alle pasienter med hjerteinsuffisiens og sekundær hjertesvikt
bør vekten bestemmes regelmessig for å fastslå ev. væskeretensjon.
Dersom væskeretensjon oppstår eller hjertetilstanden forverres, bør
serumnatrium kontrolleres. Okskarbazepin kan i svært sjeldne tilfeller
føre til nedsatt ledningsevne i hjertet, og pasienter med tidligere
forstyrrelser i ledningsevnene (f.eks. AV-blokk, arytmi) bør derfor
følges nøye. Det har vært rapportert om svært sjeldne tilfeller av
hepatitt. Dersom leverpåvirkning mistenkes, bør leverfunksjonen evalueres
og seponering vurderes. Det har vært rapportert om svært sjeldne tilfeller
av agranulocytose, aplastisk anemi og pancytopeni. Ved tegn på utvikling
av signifikant benmargsdepresjon bør seponering av legemidlet vurderes.
Forsiktighet bør utvises ved inntak av alkohol, pga. mulig forsterket
sedativ effekt. Det er vist en liten økning i risiko for selvmordstanker
og selvmordsrelatert atferd ved bruk av antiepileptika for flere indikasjoner.
Pasienten bør overvåkes for tegn på selvmordstanker eller selvmordsrelatert
atferd, og nødvendig behandling vurderes. Pasienter og pårørende bør
oppfordres til å kontakte medisinsk hjelp omgående dersom selvmordstanker
eller selvmordsrelatert atferd oppstår. Bruk av okskarbazepin er assosiert
med svimmelhet og/eller søvnighet. Pasientene bør derfor advares om
at de fysiske og/eller mentale evner kan bli svekket ved bilkjøring
eller bruk av maskiner.
Interaksjoner:
Okskarbazepin og dets aktive metabolitt monohydroksyderivatet
(MHD) er svake indusere av CYP 3A4 og CYP 3A5, som er ansvarlige for
metabolismen av en rekke legemidler; immunsuppressive legemidler (f.eks.
ciklosporin, tacrolimus), enkelte andre antiepileptika (f.eks. karbamazepin)
og orale antikonsepsjonsmidler (etinyløstradiol og levonorgestrel).
Dette resulterer i en lavere plasmakonsentrasjon av disse legemidlene.
Samtidig bruk av okskarbazepin og hormonelle antikonsepsjonsmidler
kan derfor føre til at antikonsepsjonsmidlene er uten effekt. Alternativ
pålitelig prevensjonsmetode bør benyttes. Okskarbazepin og MHD er
svake indusere av UDP-glukuronyltransferase, og kan derfor ha en svak
induserende effekt på legemidler som hovedsakelig elimineres via konjugering
med UDP-glukuronyltransferase. Ved behandlingsstart eller ved doseendring,
kan det ta 2-3 uker før det nye induksjonsnivået nås. Ved seponering
av okskarbazepinbehandlingen kan det være nødvendig med dosereduksjon
for samtidig administrerte legemidler. Dette bør avgjøres ved klinisk
vurdering og/eller monitorering av plasmanivå. Det antas at induksjonen
reduseres gradvis i løpet av 2-3 uker etter seponering. Okskarbazepin
og MHD hemmer CYP 2C19, og interaksjoner kan forekomme når høye doser
okskarbazepin gis sammen med legemidler som i hovedsak metaboliseres
via CYP 2C19 (f.eks. fenytoin). Plasmanivået av fenytoin øker med
opptil 40% ved samtidig bruk av okskarbazepin i doser over 1200 mg/dag.
I slike tilfeller kan det være nødvendig å redusere dosen av samtidig
administrert fenytoin. Potensielle interaksjoner mellom okskarbazepin
og andre antiepileptika er undersøkt og konsentrasjonsendringer er
angitt i følgende tabell:
Samtidig administrert antiepileptikum | Innvirkning av okskarbazepin
på andre antiepileptika | Innvirkning av antiepileptika
på MHD |
Karbamazepin | 0-22% nedgang (30% økning
av karbamazepinepoxid) | 40% nedgang |
Lamotrigin | Liten reduksjon1 | Ingen endring |
Fenobarbital | 14-15% økning | 30-31% nedgang |
Fenytoin | 0-40% økning | 29-35% nedgang |
Valproinsyre | Ingen endring | 0-18% nedgang |
1Preliminære resultater
indikerer at okskarbazepin kan redusere lamotriginkonsentrasjonen,
som kan ha betydning for barn. Interaksjonspotensialet av okskarbazepin
ser imidlertid ut til å være lavere enn det som sees ved samtidig
administrering av enzyminduserende legemidler (karbamazepin, fenobarbital
og fenytoin). Hos barn 4-12 år øker MHD-clearance
ca. 35% ved inntak av ett av tre enzyminduserende antiepileptika,
sammenlignet med monoterapi. Samtidig behandling med okskarbazepin
og lamotrigin er forbundet med økt risiko for bivirkninger (kvalme,
søvnighet, svimmelhet og hodepine). Ved samtidig administrering av
ett eller flere antiepileptika og okskarbazepin, bør nøye dosetilpasning
og/eller monitorering av plasmakonsentrasjonsnivå vurderes i hvert
enkelt tilfelle, især hos pediatriske pasienter som samtidig behandles
med lamotrigin. Det er ikke sett autoinduksjon med okskarbazepin.
Pga. strukturelt slektskap med trisykliske antidepressiver er en interaksjon
mellom okskarbazepin og MAO-hemmere teoretisk mulig. Kombinasjon av
litium og okskarbazepin kan gi økt nevrotoksisitet.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Passerer. Risiko knyttet til epilepsi og antiepileptika:
Prevalensen for misdannelser hos barn fra kvinner med epilepsi er
2-3 ganger høyere enn prevalensen hos den generelle befolkningen (3%).
Det er økt risiko for misdannelser ved polyterapi. Det er ikke klarlagt
i hvilken grad behandlingen og/eller sykdommen er ansvarlig for dette.
Risiko knyttet til okskarbazepin: Utilstrekkelige data. Behandling
av gravide eller kvinner som planlegger graviditet, må revurderes
nøye. Minste effektive dose bør gis. Om mulig bør behandlingen gis
som monoterapi, spesielt i 1. trimester. Pasientene bør informeres
om mulig økt risiko for misdannelser og de bør få mulighet for antenatal
screening, også der folsyretilskudd er tatt. Effektiv okskarbazepinbehandling
må ikke avbrytes i løpet av graviditeten, ettersom en sykdomsforverring
er skadelig både for mor og foster. Tilskudd av folsyre anbefales
før og under graviditeten, mens vitamin K bør gis i de siste ukene
av graviditeten samt til den nyfødte. Plasmanivået av MHD kan reduseres
gradvis i løpet av graviditeten. Det anbefales at klinisk respons
monitoreres nøye under graviditeten for å sikre adekvat anfallskontroll.
Det bør vurderes om plasmakonsentrasjonsendringer av MHD skal måles,
og om postpartum plasmanivåer av MHD skal monitoreres, spesielt hvis
doseringen er økt under graviditet.
Overgang i morsmelk: Går over i morsmelk. Det er ikke kjent hvordan
dette vil påvirke barnet. Okskarbazepin skal derfor ikke brukes under
amming.
Bivirkninger:
Svært vanlige (≥1/10):
Gastrointestinale: Kvalme, brekninger. Nevrologiske:
Søvnighet, hodepine, svimmelhet. Øye: Dobbeltsyn. Øvrige: Tretthet.
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Gastrointestinale: Konstipasjon, diaré, abdominale
smerter. Hud: Akne, alopesi, utslett. Nevrologiske: Amnesi, ataksi,
konsentrasjonsforstyrrelser, nystagmus, tremor. Psykiske: Forvirringstilstander,
depresjon, apati, agitasjon (f.eks. nervøsitet), affektlabilitet.
Stoffskifte/ernæring: Hyponatremi. Øre: Vertigo. Øye: Tåkesyn, synsforstyrrelser.
Øvrige: Asteni.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Blod/lymfe: Leukopeni. Hud: Urticaria. Undersøkelser:
Forhøyede leverenzymverdier og økt alkalinfosfatase i blod.
Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent:
Blod/lymfe: Trombocytopeni, benmargsdepresjon,
aplastisk anemi, agranulocytose, pancytopeni, nøytropeni. Gastrointestinale:
Pankreatitt og/eller lipase- og/eller amylaseøkning. Hjerte/kar: Arytmi,
AV-blokk, hypertensjon. Hud: Stevens-Johnsons syndrom, angioødem,
toksisk epidermal nekrolyse (Lyells syndrom), erythema multiforme.
Immunsystemet: Hypersensitivitet (inkl. multiorganhypersensitivitet)
karakterisert ved utslett, feber. Andre organer eller systemer kan
påvirkes, som blod og lymfesystem (f.eks. eosinofili, trombocytopeni,
leukopeni, lymfadenopati, splenomegali), lever (f.eks. unormale leverfunksjonsverdier,
hepatitt), muskler og ledd (f.eks. hevelse i ledd, myalgi, artralgi),
nervesystem (f.eks. hepatisk encefalopati), nyrer (f.eks. proteinuri,
interstitiell nefritt, nyresvikt), lunger (f.eks. dyspné, lungeødem,
astma, bronkospasmer, interstitiell lungesykdom), angioødem, anafylaktiske
reaksjoner. Lever/galle: Hepatitt. Muskel-skjelettsystemet: Systemisk
lupus erythematosus (SLE). Stoffskifte/ernæring: Hyponatremi assosiert
med tegn og symptomer som krampeanfall, forvirring, nedsatt bevissthet,
encefalopati, synsforstyrrelser (f.eks. tåkesyn), brekninger, kvalme,
hypotyreose. Undersøkelser: Reduksjon av T4.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Søvnighet, svimmelhet, kvalme, oppkast, hyperkinesi,
hyponatremi, ataksi og nystagmus.
Behandling:
Intet spesifikt antidot. Symptomatisk og støttende
behandling bør gis etter behov. Det bør vurderes magetømming og/eller
inaktivering ved administrering av aktivt kull.
Se Giftinformasjonens anbefalinger N03A F02.
Egenskaper:
Klassifisering: Antikonvulsivum.
Virkningsmekanisme:
Delvis ukjent. Okskarbazepin og metabolitten
MHD blokkerer trolig spenningssensitive Na-kanaler. Dette resulterer
i stabilisering av hypereksiterte nervemembraner, forhindrer gjentatt
utladning og reduserer forplanting av synaptiske impulser. Kaliumkonduktans
og modulering av høyspenningsaktiverte kalsiumkanaler medvirker også
til antikonvulsiv effekt.
Absorpsjon:
Fullstendig. C
max for MHD er 34
μmol/liter og T
max 4,5 timer etter enkeltdose på 600
mg tabletter. C
max for MHD er 24,9 μmol/liter og T
max 6 timer for en enkeltdose på 600 mg mikstur.
Proteinbinding:
MHD: Ca. 40%, hovedsakelig til albumin.
Fordeling:
Tilsynelatende distribusjonsvolum av MHD: 49
liter.
Halveringstid:
Okskarbazepin: 1,3-2,3 timer. MHD: Ca. 9,3
timer. Steady state av MHD ved 2 daglige doser nås innen 2-3 dager,
farmakokinetikken er lineær og viser doseproporsjonalitet i området
300-2400 mg/døgn.
Metabolisme:
Okskarbazepin omdannes raskt til MHD som primært
er ansvarlig for den farmakologiske effekten. MHD metaboliseres videre
ved konjugering med glukuronsyre.
Utskillelse:
Hovedsakelig i metabolisert form via nyrene.
>95% utskilles i urinen, hvorav <1% uomdannet, ca. 4% i feces.
Oppbevaring og holdbarhet:
Mikstur: Åpnet flaske må brukes
innen 7 uker.
Sist endret: 27.09.2010
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)