Trilafon

Trilafon dekanoat

Schering-Plough

Antipsykotikum. Antiemetikum.

ATC-nr.: N05A B03

Reseptgruppe C. Reseptbelagt preparat.T

Klasse grønn Står ikke på WADAs dopingliste


Indikasjoner | Dosering | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet / Amming | Bivirkninger | Overdosering / Forgiftning | Egenskaper | Andre opplysninger | Pakninger, priser og refusjon

TABLETTER 2 mg, 4 mg og 8 mg: Trilafon: Hver tablett inneh.: Perphenazin. 2 mg, resp. 4 et 8 mg, lactos. 79 mg, resp. 78 mg et 131 mg. Fargestoff: Titandioksid (E 171).


INJEKSJONSVÆSKE 108,2 mg/ml: Trilafon dekanoat: 1 ml inneh.: Perphenazin. decan. 108,2 mg aeqv. perphenazin. 78,3 mg, propyl. parahydroxybenz. (E 216) 1 mg, sesam. ol. ad 1 ml.


Indikasjoner: 

Trilafon: Schizofreni, maniske og andre psykoser. Adjuvans ved psykiske lidelser preget av langvarig/vedvarende depresjons- og angstfølelse. Adjuvans ved abstinenssymptomer hos alkoholikere og narkomane. Kvalme og brekninger. Trilafon dekanoat: Kronisk schizofreni, psykoser, mani og paranoia. Behandling skal innledes med Trilafon tabletter for å kartlegge pasientens reaksjon på perfenazin.

Dosering: 

Tabletter: Akutt psykose: Innledningsvis 2-8 mg 2-3 ganger daglig. Ved behov økes dosen. Maks. døgndose 64 mg. Døgndosen holdes på lavest mulig nivå, fordeles jevnt og gis med 8 eller 12 timers mellomrom. Etter at maks. terapeutisk respons er oppnådd, reduseres dosen gradvis til laveste, effektive vedlikeholdsdose. Dosen reduseres forsiktig for å ikke påvirke symptomkontrollen. Serumkonsentrasjonsmålinger i forbindelse med vedlikeholdsbehandling, kan være et viktig hjelpemiddel for optimal dosering. Adjuvans ved psykiske lidelser preget av langvarig/vedvarende depresjons- og angstfølelse: Vanligvis 4-16 mg fordelt på 2 doser daglig. Kvalme og brekninger: 6-16 mg daglig. Kløe: 6-16 mg daglig. Injeksjonsvæske: Tilpasses den enkelte pasient og holdes på lavest mulig nivå. Etter å ha brakt symptomene under kontroll med Trilafon tabletter eller injeksjonsvæske, settes 1 ml dypt intramuskulært. Må ikke gis intravenøst. Effekten vil vanligvis vare 3-4 uker. God vedlikeholdsterapi oppnås med 1-2 ml hver 3. til 4. uke. For å oppnå lavest mulig effektiv dose, anbefales bruk av serumkonsentrasjonsmålinger.

Kontraindikasjoner: 

Bevisstløshet. Redusert bevissthet forårsaket av akutt medikament- eller rusmiddelintoksikasjon. Bloddyskrasier. Malignt nevroleptikasyndrom. Kjent overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler: 

Ved oppstart av behandling, ved bruk av injeksjoner og hos eldre må en være oppmerksom på faren for blodtrykksfall og kollaps (til behandling av hypertensive kriser brukes noradrenalin). Ved langvarig antipsykotikumbehandling må vedlikeholdsdosen ikke være høyere enn strengt nødvendig og pasientene bør kontrolleres regelmessig hver 3. måned. Akutte ekstrapyramidale bivirkninger kan kontrolleres ved dosereduksjon og/eller innsettende behandling med antiparkinsonmiddel. Antiparkinsonmidler bør også brukes kortvarig profylaktisk ved doseringer som medfører stor risiko for slike bivirkninger. En bør være observant overfor tidlige symptomer på tardive dyskinesier. Legemidlet bør brukes med forsiktighet og dosen justeres ved behandling av pasienter med tromboflebitt, leversykdom, nedsatt respirasjonsfunksjon, myasthenia gravis, parkinson, epilepsi, diabetes mellitus, høy alder og demens. Risikofaktorer for VTE bør identifiseres før og under behandling. Økt dødelighet hos eldre med demens. Fentiaziner kan forlenge QT-intervallet. Forsiktighet er anbefalt ved behandling av pasienter med hjerte-/karsykdom eller familieanamnese med forlenget QT-intervall. Samtidig bruk av andre nevroleptika bør unngås. Forsiktighet tilrådes hos pasienter med takykardi og ikke-komplisert hjertesykdom samt hos pasienter som behandles med antihypertensive midler. Forsiktighet må utvises hos pasienter med ubehandlet trangvinklet glaukom og tendens til urinretensjon. Hyppige kontroller ved langtidsbehandling (hver 3. måned) med hensyn på utvikling av bivirkninger i form av tardive dyskinesier, munntørrhet, tann- og slimhinneskader og tendens til overvekt, bør utføres. Bør ikke kombineres med alkohol. Sikkerhet og effekt hos barn er ikke undersøkt. Kan påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (Lapp lactase deficiency) eller glukose-galaktosemalabsorpsjon, bør ikke ta tablettene.

Interaksjoner: 

Hemmere av sentralnervesystemet/alkohol/analgetika: Pasienters reaksjon på alkohol og andre sentralnervøse hemmere som feks. hypnotika, sedativa og sterke smertestillende midler kan forsterkes ved bruk av fentiaziner. Samtidig bruk av narkotiske analgetika kan forårsake hypotensjon i tillegg til hemming av sentralnervesystemet og respirasjonen. Trisykliske antidepressiver: Fentiaziner hemmer nedbrytning av mange antidepressiver. Serumkonsentrasjon av både antidepressiver og fentiazin økes. Sederende og antimuskarinerge effekter kan forsterkes eller forlenges. Trisykliske legemidler kan øke risikoen for arytmi. ACE-hemmere/tiaziddiuretika: Hypotensjon kan forekomme som resultat av additiv eller synergistisk virkning. Antihypertensiver: Den antihypertensive virkningen av guanetidin, klonidin og muligens andre antiadrenergika kan blokkeres. Klonidin kan redusere den antipsykotiske virkningen av fentiaziner. Betablokkere: Plasmanivå av begge medikamentene kan øke. Dosereduksjon av begge medikamentene anbefales. Metrizamid: Fentiaziner kan predisponere for metrizamid-induserte krampeanfall. Fentiaziner bør seponeres 48 timer før, eller minst 24 timer etter myelografi. Adrenalin og andre sympatomimetika: Fentiaziner kan motvirke virkningen av adrenalin og andre sympatomimetika og kan forårsake alvorlig hypotensjon. Levodopa: Fentiaziner kan hemme antiparkinsoneffekten av levodopa. Antikolinergika: Kolinerg blokkering kan forsterkes når fentiaziner administreres samtidig med antikolinerge midler, spesielt hos eldre pasienter. Nøye kontroll og nøyaktig dosejustering trengs når fentiaziner brukes sammen med andre antikolinergika eller spasmolytika. Antikoagulantia: Fentiaziner kan endre effekten av antikoagulantia. Cimetidin: Cimetidin kan øke plasmakonsentrasjonen av fentiaziner. Antacida/antidiaré-midler: Samtidig tilførsel kan påvirke absorpsjonen av fentiaziner. Antacida bør administreres minst 1 time før eller 2-3 timer etter fentiaziner. Antidiabetika: Fentiaziner er i sjeldne tilfeller blitt assosiert med dårlig blodsukkerkontroll hos diabetespasienter. Amfetamin/appetittstimulerende midler: Samtidig tilførsel kan gi antagonistisk farmakologisk effekt. Forsiktighet ved bruk av andre legemidler som forlenger QT-intervallet, f.eks. andre nevroleptika, klasse Ia og III antiarytmika, moksifloksacin, erytromycin, metadon, meflokin, litium eller cisaprid. Forsiktighet ved samtidig bruk av legemidler som påvirker elektrolyttbalansen, f.eks. tiazider (hypokalemi), da dette øker risikoen for maligne arytmier. Forsiktighet ved samtidig bruk av legemidler som kan øke konsentrasjonen av fentiaziner i blodet.
Vis DRUID-interaksjoner for N05A B03 utvid

Gå til DRUID-analyse


Graviditet/Amming:

Overgang i placenta: I høye doser i siste trimester har ulike nevroleptika ført til langvarige, men forbigående nevrologiske forstyrrelser av ekstrapyramidal art hos barnet. Preparatet skal bare brukes under graviditet hvis fordelen oppveier en mulig risiko. Overgang i morsmelk: Går over. Det er mulig at barn som ammes påvirkes. Bør ikke brukes ved amming.

Bivirkninger:

Ved høy dosering, 24 mg eller mer, er ekstrapyramidale bivirkninger hyppige. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Endokrine: Gynekomasti, galaktoré. Gastrointestinale: Munntørrhet. Nevrologiske: Parkinsonisme, ataksi, rigiditet, tremor, hypokinesi, tardiv dyskinesi (langtidsbehandling). Øvrige: Søvnighet, tretthet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Obstipasjon. Hjerte/kar: Ortostatisme. Nyre/urinveier: Vannlatingsbesvær. Psykiske: Nedsatt konsentrasjon. Øye: Akkommodasjonsproblemer. Øvrige: Vektøkning/vektreduksjon, malignt nevroleptikasyndrom. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Agranulocytose. Gastrointestinale: Kvalme. Hjerte/kar: Takykardi. Hud: Utslett, kløe (lysømfintlighet). Øvrige: Hodepine. Ukjent: Venøs tromboemboli inkl. lungeembolisme, dyp venetrombose. Klasseeffekter av nevroleptika: Forlenget QT-intervall, ventrikulære arytmier, ventrikkelflimmer, ventrikkeltakykardi (sjeldent), plutselig død, hjertestans, «torsades de pointes».

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Ved overdosering bør øyeblikkelig hjelp igangsettes. Pasienten bør innlegges så raskt som mulig. Det bør vurderes om pasienten har inntatt alkohol eller andre medikamenter, eller om det er andre medisinske grunner til pasientens tilstand. Symptomatisk behandling. Se Giftinformasjonens anbefalinger N05A B03.

Egenskaper:

Klassifisering: Lavdosenevroleptikum i fentiazingruppen med sterk spesifikk dempende og sterk antipsykotisk virkning, svak sedativ-hypnotisk virkning. Sterk antiemetisk effekt. Virkningsmekanisme: Antatt hovedvekt ved reseptorblokade av katekolaminer, særlig dopamin i CNS. Injeksjonsvæske: Ved gradvis avgivelse fra oljedepot koblet med en langsom hydrolysering er disse virkninger sterkt forlenget. En intramuskulær injeksjon har vanligvis en virkningstid på 3-4 uker. Absorpsjon: Ved peroral behandling er biologisk tilgjengelighet ca. 20%, og ved jevn dosering oppnås steady state etter 2-3 døgn. For de fleste peroralt behandlede pasienter synes et optimalt terapeutisk serumkonsentrasjonsområde å være 2-3 nmol/liter (0,8-1,2 ng/ml) tatt som 8 timers verdi (bunnverdi) ved administrering 3 ganger pr. døgn. Serumkonsentrasjonsbestemmelse er bare meningsfylt ved monoterapi. Denne kan være et viktig hjelpemiddel i behandlingen ved terapisvikt, for å utrede compliance og ved behandling av pasienter som er spesielt følsomme overfor ekstrapyramidale bivirkninger. Proteinbinding: Perfenazin bindes i stor grad til plasmaproteiner. Halveringstid: Ca. 9 timer for perfenazin i plasma. Metabolisme: Perfenazin gjennomgår en omfattende metabolisme både i sidekjeden og i fentiazinringsystemet. De fleste metabolittene er inaktive. Utskillelse: Ca. 30% av inntatt dose utskilles i urin.

Andre opplysninger: 

Trilafon dekanoat: Injeksjonssprøyte og kanyle må være tørre da vann eller fuktighet kan forårsake at oppløsningen blir blakket.

Sist endret: 01.11.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


  

Trilafon, TABLETTER:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
2 mg100 stk. (blister) 076533kr 79,30N05AB03_2SPC
4 mg100 stk. (blister) 076542kr 100,70N05AB03_2SPC
8 mg100 stk. (blister) 076551kr 134,40N05AB03_2SPC

Trilafon dekanoat, INJEKSJONSVÆSKE:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
108,2 mg/ml10 × 1 ml (amp.) 079269kr 1358,60N05AB03_1SPC