TABLETTER 1,25 mg, 2,5 mg, 5 mg og
10 mg: Hver tablett inneh.: Ramipril. 1,25
mg, resp. 2,5 mg, 5 mg et 10 mg, const. q.s. Fargestoff: 2,5 mg og
5 mg: Jernoksid (E 172). Med delestrek.
Indikasjoner:
Hypertensjon. Kardiovaskulær profylakse: Reduksjon
av kardiovaskulær morbiditet og mortalitet hos pasienter med: Manifest
aterotrombotisk kardiovaskulær sykdom (tidligere diagnostisert koronar
hjertesykdom, slag eller perifer vaskulær sykdom) eller diabetes med
tillegg av minst én kardiovaskulær risikofaktor. Behandling av nyresykdom:
Begynnende glomerulær diabetisk nefropati definert ved tilstedeværelse
av mikroalbuminuri, manifest glomerulær diabetisk nefropati definert
ved tilstedeværelse av makroproteinuri hos pasienter med minst én
kardiovaskulær risikofaktor, manifest glomerulær ikke-diabetisk nefropati
definert ved tilstedeværelse av makroproteinuri >3 g/dag. Behandling
av symptomatisk hjertesvikt. Sekundærprofylakse etter akutt hjerteinfarkt:
Reduksjon av mortalitet under den akutte fasen av hjerteinfarkt hos
pasienter med kliniske symptomer på hjertesvikt med oppstart >48 timer
etter akutt hjerteinfarkt.
Dosering:
Tablettene skal svelges med
minst et ½ glass væske. Skal ikke tygges eller knuses. Tas til samme tid hver dag, med eller uten mat.
Voksne: Hypertensjon: Individuell
dosering iht. pasientprofil og blodtrykkskontroll. Kan brukes som
monoterapi eller i kombinasjon med andre typer antihypertensiver.
Anbefalt startdose er 2,5 mg 1 gang daglig. Ev. gradvis dosejustering
etter 2-4 uker. Maks. 10 mg 1 gang daglig. Ved sterkt aktivert renin-angiotensin-aldosteronsystem
anbefales startdose 1,25 mg, og oppstart under medisinsk overvåking.
Diuretikabehandlede pasienter: Risiko for hypotensjon. Forsiktighet
må derfor utvises da disse pasientene kan ha væske- eller saltmangel.
Diuretikabehandlingen skal derfor, om mulig, avbrytes 2-3 dager før
ramiprilbehandling innledes. Hvis diuretikabehandlingen ikke kan avbrytes
skal 1,25 mg ramipril gis initialt. Nyrefunksjon og serumkalium skal
kontrolleres. Dosen bør deretter avpasses etter blodtrykksverdien.
Kardiovaskulær forebygging: Anbefalt startdose er 2,5 mg
1 gang daglig. Ev. dosejustering etter 1-2 uker, deretter etter 2-3
uker. Anbefalt vedlikeholdsdose er 10 mg 1 gang daglig.
Diabetes
og mikroalbuminuri: Anbefalt startdose er 1,25 mg 1 gang
daglig. Anbefalt dosejustering er 2,5 mg etter 2 uker, deretter 5
mg etter ytterligere 2 uker.
Diabetes og minst én kardiovaskulær
risikofaktor: Anbefalt startdose er 2,5 mg 1 gang daglig.
Anbefalt dosejustering er 5 mg etter 1-2 uker, deretter 10 mg etter
ytterligere 2-3 uker. Måldosen er 10 mg 1 gang daglig.
Ikke-diabetisk
nefropati definert ved makroproteinuri ≥3 g/dag: Anbefalt
startdose er 1,25 mg 1 gang daglig. Anbefalt dosejustering er 2,5
mg etter 2 uker, deretter 5 mg etter ytterligere 2 uker.
Symptomatisk
hjertesvikt: Hos pasienter stabilisert på diuretika er anbefalt
startdose 1,25 mg daglig. Titreres ved dobling av dosen hver 1-2 uker
til maks. 10 mg daglig. Det anbefales å fordele dosen på 2 daglige
administreringer.
Sekundærprofylakse etter akutt myokardinfarkt
og med hjertesvikt: 48 timer etter et hjerteinfarkt hos en
klinisk og hemodynamisk stabil pasient er startdosen 2,5 mg 2 ganger
daglig i 3 dager. Hvis 2,5 mg ikke tolereres, gis 1,25 mg 2 ganger
daglig i 2 dager, før økning til 2,5 mg og 5 mg 2 ganger daglig. Ramipril
seponeres hvis dosen ikke kan økes til 2,5 mg 2 ganger daglig. Daglig
dose økes til vedlikeholdsdosen på 5 mg 2 ganger daglig ved dobling
av dosen i intervaller på 1-3 dager. Vedlikeholdsdosen gis om mulig
som 2 daglige administreringer. Ramipril seponeres dersom vedlikeholdsdosen
ikke kan økes til 2,5 mg 2 ganger daglig.
Nedsatt nyrefunksjon: Dosering baseres på kreatininclearance iht. tabellen nedenfor:
Kreatininclearance (ml/minutt) | Startdose (mg) | Maks. dose (mg) |
|---|
≥60 | 2,5 | 10 |
30-60 | 2,5 | 5 |
10-30 | 1,25 | 5 |
Hemodialysepasienter (ramipril
gis noen timer etter hemodialyse) | 1,25 | 5 |
Nedsatt leverfunksjon: Behandling
skal kun initieres under tett medisinsk overvåking. Maks. daglig dose
er 2,5 mg.
Eldre: Startdose bør være
lavere og påfølgende dosetitrering bør skje mer gradvis pga. økt bivirkningsrisiko,
spesielt hos svært gamle og svake pasienter. En lavere startdose på
1,25 mg skal vurderes.
Barn og ungdom <18 år: Anbefales ikke pga. utilstrekkelige sikkerhets- og effektdata.
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene
eller andre ACE-hemmere. Angionevrotisk ødem (arvelig, idiopatisk
eller forårsaket av ACE-hemmere eller angiotensin II-reseptorantagonister).
Ekstrakorporal behandling med kontakt mellom blod og negativt ladde
overflater. Signifikant bilateral nyrearteriestenose eller nyrearteriestenose
i den ene fungerende nyren. Graviditet i 2. og 3. trimester. Hypotensive
eller hemodynamisk ustabile tilstander.
Forsiktighetsregler:
Ramiprilbehandling krever regelmessig medisinsk
oppfølging. Forsiktighet bør utvises ved sterkt aktivert renin-angiotensinsystem,
f.eks. ved alvorlig hypertensjon, dekompensert hjertesvikt med stuvning,
hemodynamisk relevant hindring av venstre ventrikkels «inflow»
eller «outflow» (f.eks. aorta- eller mitralklaffstenose),
unilateral nyrearteriestenose hos pasienter som har en annen fungerende
nyre, væske- eller saltmangel, eller hvor slik tilstand kan utvikles,
levercirrhose og/eller ascites, større kirurgiske inngrep eller under
anestesi med legemidler som kan gi hypotensjon), pga. økt risiko for
akutt blodtrykksfall og nedsatt nyrefunksjon, spesielt ved behandlingsstart
og dosejustering av ramipril eller diuretikum. Dehydrering, hypovolemi
eller saltmangel korrigeres før behandlingsstart (ved hjertesvikt
må imidlertid dette veies mot risiko for overbelastning). Hos pasienter
som har risiko for hjerte- eller hjerneiskemi ved akutt hypotensjon,
krever den første behandlingsfasen spesiell medisinsk overvåking.
Det anbefales at behandling med ACE-hemmere som ramipril om mulig
seponeres 1 dag før operasjon. Nyrefunksjonen bør vurderes før og
under behandling og dosen justeres, spesielt i de første behandlingsukene.
Særlig nøye overvåking er påkrevd ved nedsatt nyrefunksjon (økt risiko
hos pasienter med kongestiv hjertesvikt etter nyretransplantasjon).
Ved angioødem skal ramipril seponeres. Akuttbehandling skal iverksettes
umiddelbart. Pasienten skal holdes under nøye observasjon i minst
12-24 timer, og ikke utskrives før symptomfrihet. Intestinal angioødem
er rapportert ved ACE-hemmerbehandling inkl. ramipril. Disse pasientene
hadde abdominalsmerter (med eller uten kvalme og oppkast). Sannsynlighet
for, og alvorlighet av, anafylaktiske og anafylaktoide reaksjoner
på insektgift eller andre allergener øker under ACE-hemming. Midlertidig
ramiprilseponering bør vurderes før desensitivisering. Hyperkalemi
er observert hos noen pasienter behandlet med ACE-hemmere inkl. ramipril.
Risikofaktorer for å utvikle hyperkalemi inkluderer nedsatt nyrefunksjon,
alder >70 år, ukontrollert diabetes mellitus, bruk av kaliumsalter,
kaliumsparende diuretika eller andre legemidler som øker plasmakalium,
dehydrering, akutt hjertedekompensasjon, metabolsk acidose. Hvis samtidig
behandling med legemidlene nevnt over er vurdert hensiktsmessig, anbefales
regelmessig måling av serumkalium. Nøytropeni/agranulocytose samt
trombocytopeni og anemi er sett i sjeldne tilfeller. Benmargssuppresjon
er også rapportert. Det anbefales å måle hvite blodceller for å oppdage
mulig leukopeni. Mer hyppig måling er anbefalt ved behandlingsstart
og ved nedsatt nyrefunksjon, samtidig kollagensykdom (f.eks. lupus
erythematosus eller skleroderma), og ved behandling med andre legemidler
som kan forårsake forandringer i blodbildet. ACE-hemmere forårsaker
oftere angioødem hos pasienter av afrikansk opprinnelse enn i andre
pasientgrupper. Som med andre ACE-hemmere, kan ramipril være mindre
effektiv som antihypertensiv hos pasienter av afrikansk opprinnelse
enn hos andre pasientgrupper, mulig pga. høyere prevalens av lav-reninstatus
hos hypertensive pasienter av afrikansk opprinnelse. Hoste er rapportert
ved bruk av ACE-hemmere. Det karakteristiske er at hosten ikke er
produktiv, vedvarende og løser seg opp etter seponering. ACE-hemmerindusert
hoste bør brukes som differensialdiagnose for hoste.
Interaksjoner:
Kaliumsalter, heparin, kaliumsparende diuretika
og andre legemidler som øker plasmakalium (inkl. angiotensin II-reseptorantagonister,
trimetoprim, tacrolimus, ciklosporin): Hyperkalemi kan oppstå; og
nøye kontroll av serumkalium er derfor nødvendig. Antihypertensiver
(f.eks. diuretika) og andre preparater med antihypertensivt potensiale
(f.eks. nitrater, trisykliske antidepressiver, anestetika, akutt alkoholinntak,
baklofen, alfuzosin, doksazosin, prazosin, tamsulosin, terazosin):
Økt risiko for hypotensjon. Sympatomimetika som gir vasokonstriksjon
(f.eks. isoproterenol, dobutamin, dopamin, adrenalin): Redusert antihypertensiv
effekt. Blodtrykkskontroll er anbefalt. Allopurinol, immunsuppressiver,
kortikosteroider, prokainamid, cytostatika og andre preparater som
kan forandre blodbildet: Økt sannsynlighet for hematologiske reaksjoner.
Litiumsalter: Redusert litiumutskillelse. Serumlitium bør kontrolleres
regelmessig. Antidiabetika (inkl. insulin): Hypoglykemiske reaksjoner
kan oppstå. Kontroll av blodglukose anbefales. NSAIDs og acetylsalisylsyre:
Nedsatt antihypertensiv effekt, ev. ytterligere nedsatt nyrefunksjon
og økt kalemi.
Vis DRUID-interaksjoner for C09A A05 
Preparatet er ikke vedlikeholdt mtp. interaksjoner.
Liste over interaksjoner:
 | C09A ace-hemmere, usammensatte - M04A A01 allopurinol Økt risiko for hypersensitivitetsreaksjoner, inklusive hudutslett og leukopeni, spesielt hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon | Søk i PubMed |
 | C09A ace-hemmere, usammensatte - M04A A51 allopurinol, kombinasjoner Økt risiko for hypersensitivitetsreaksjoner, inklusive hudutslett og leukopeni, spesielt hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon | Søk i PubMed |
 | C09C angiotensin ii antagonister, usammensatte - C09A ace-hemmere, usammensatte Økt risiko for nefrotoksisitet/hyperkalemi | Søk i PubMed |
 | C09D angiotensin ii antagonister, kombinasjoner - C09A ace-hemmere, usammensatte Økt risiko for nefrotoksisitet/hyperkalemi | Søk i PubMed |
 | A10 midler til diabetesbehandling - C09A ace-hemmere, usammensatte Økt hypoglykemisk effekt | Søk i PubMed |
 | J01E A01 trimetoprim - C09A ace-hemmere, usammensatte Økt risiko for hyperkalemi | Søk i PubMed |
 | J01E E kombinasjoner av sulfonamider og trimetoprim, inkl. derivater - C09A ace-hemmere, usammensatte Økt risiko for hyperkalemi | Søk i PubMed |
 | M01A A butylpyrazolidiner - C09A ace-hemmere, usammensatte Nedsatt antihypertensiv effekt (sannsynligvis minst risiko for sulindak), økt risiko for nyresvikt. | Søk i PubMed |
 | M01A B eddiksyrederivater og lignende substanser - C09A ace-hemmere, usammensatte Nedsatt antihypertensiv effekt (sannsynligvis minst risiko for sulindak), økt risiko for nyresvikt. | Søk i PubMed |
 | M01A C oxikamer - C09A ace-hemmere, usammensatte Nedsatt antihypertensiv effekt (sannsynligvis minst risiko for sulindak), økt risiko for nyresvikt. | Søk i PubMed |
 | M01A E propionsyrederivater - C09A ace-hemmere, usammensatte Nedsatt antihypertensiv effekt (sannsynligvis minst risiko for sulindak), økt risiko for nyresvikt. | Søk i PubMed |
 | M01A G fenamater - C09A ace-hemmere, usammensatte Nedsatt antihypertensiv effekt (sannsynligvis minst risiko for sulindak), økt risiko for nyresvikt. | Søk i PubMed |
 | M01A X01 nabumeton - C09A ace-hemmere, usammensatte Nedsatt antihypertensiv effekt (sannsynligvis minst risiko for sulindak), økt risiko for nyresvikt. | Søk i PubMed |
 | N02B A01 acetylsalisylsyre - C09A ace-hemmere, usammensatte Mulig nedsatt effekt av ACE-hemmere | Søk i PubMed |
 | N02B A51 acetylsalisylsyre, kombinasjoner ekskl. psykoleptika - C09A ace-hemmere, usammensatte Mulig nedsatt effekt av ACE-hemmere | Søk i PubMed |
 | C03D kaliumsparende midler - C09A ace-hemmere, usammensatte Økt risiko for hyperkalemi | Søk i PubMed |
 | M01A H02 rofecoxib - C09A ace-hemmere, usammensatte Mulig nedsatt effekt av ACE-hemmere | Søk i PubMed |
 | M01A H coxiber - C09A ace-hemmere, usammensatte Mulig nedsatt effekt av ACE-hemmere. | Søk i PubMed |
 | L04A D01 ciklosporin - C09A ace-hemmere, usammensatte Økt risiko for nefrotoksisitet/hyperkalemi | Søk i PubMed |
 | A10B A02 metformin - C09A ace-hemmere, usammensatte Mulig økt risiko for laktacidose, særlig ved på forhånd nedsatt nyrefunksjon. | Søk i PubMed |
 | A10B D02 metformin og sulfonamider - C09A ace-hemmere, usammensatte Mulig økt risiko for laktacidose, særlig ved på forhånd nedsatt nyrefunksjon. | Søk i PubMed |
 | A10B D03 metformin og rosiglitazon - C09A ace-hemmere, usammensatte Mulig økt risiko for laktacidose, særlig ved på forhånd nedsatt nyrefunksjon. | Søk i PubMed |
 | A10B D05 metformin og pioglitazon - C09A ace-hemmere, usammensatte Mulig økt risiko for laktacidose, særlig ved på forhånd nedsatt nyrefunksjon. | Søk i PubMed |
 | A10B D07 metformin og sitagliptin - C09A ace-hemmere, usammensatte Mulig økt risiko for laktacidose, særlig ved på forhånd nedsatt nyrefunksjon. | Søk i PubMed |
 | A10B D08 metformin og vildagliptin - C09A ace-hemmere, usammensatte Mulig økt risiko for laktacidose, særlig ved på forhånd nedsatt nyrefunksjon. | Søk i PubMed |
 | A12B kalium - C09A ace-hemmere, usammensatte Økt risiko for hyperkalemi | Søk i PubMed |
 | N01A generelle anestetika - C09A ace-hemmere, usammensatte Økt blodtrykkssenkende effekt | Søk i PubMed |
 | C09A A ace-hemmere, usammensatte - N05A N01 litium Økt konsentrasjon av litium (10-30% i interaksjonsstudier; mer i enkelte kasuistikker), økt risiko for bivirkninger (blant annet tørste, tremor, kvalme og diarè) | Søk i PubMed |
 | Z0ET etanolholdig drikke - C09A ace-hemmere, usammensatte Mulig risiko for blodtrykksfall ved samtidig inntak av alkohol. Jevnlig bruk av alkohol over tid kan føre til økt blodtrykk og motvirke den antihypertensive effekten av ACE-hemmere. | Søk i PubMed |
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Se Kontraindikasjoner.
Overgang i placenta: Passerer. Skal ikke gis til gravide. Uklart
om eksponering utelukkende i 1. trimester er skadelig for fosteret.
Preparatet skal likevel seponeres snarest hvis graviditet konstateres.
Eksponering i 2. og 3. trimester kan medføre føtotoksisitet (nedsatt
nyrefunksjon, oligohydramnion, redusert bendannelse i skallen) og
neonatal toksisitet (nyresvikt, hypotensjon og hyperkalemi). Nyfødte
eksponert for ACE-hemmere in utero skal observeres nøye for hypotensjon,
oliguri og hyperkalemi.
Overgang i morsmelk: Skal ikke gis til ammende.
Bivirkninger:
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Gastrointestinale: Inflammasjon, forstyrrelser
i fordøyelsen, ubehag i magen, dyspepsi, diaré, kvalme, oppkast. Hjerte/kar:
Hypotensjon, ortostatisk blodtrykksfall, synkope. Hud: Utslett (særlig
makulopapulært). Luftveier: Tørrhoste, bronkitt, sinusitt, dyspné.
Muskel-skjelettsystemet: Muskelkramper, myalgi. Nevrologiske: Hodepine,
svimmelhet. Stoffskifte/ernæring: Økning av serumkalium. Øvrige: Brystsmerter,
utmattelse.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Blod/lymfe: Eosinofili. Gastrointestinale:
Pankreatitt (fatale tilfeller er rapportert i uvanlige tilfeller med
ACE-hemmere), forhøyet nivå av pankreasenzymer, angioødem i tynntarm,
smerter i øvre buk, inkl. gastritt, forstoppelse, munntørrhet. Hjerte/kar:
Myokardiskemi inkl. angina pectoris eller hjerteinfarkt, takykardi,
arytmi, hjertebank, perifert ødem, rødme. Hud: Angioødem (i svært
sjeldne tilfeller kan luftveisobstruksjonen som skyldes angioødem
ha et fatalt utfall), kløe, hyperhidrose. Kjønnsorganer/bryst: Forbigående
erektil impotens, nedsatt libido. Lever/galle: Økning av leverenzymer
og/eller konjugert bilirubin. Luftveier: Bronkospasme inkl. forverret
astma, tett nese. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi. Nevrologiske:
Vertigo, parestesi, ageusia, dysgeusi. Nyre/urinveier: Nedsatt nyrefunksjon
inkl. akutt nyresvikt, økt urinmengde, forverring av allerede eksisterende
proteinuri, økning av serumurea, økning av serumkreatinin. Psykiske:
Nedstemthet, angst, nervøsitet, rastløshet, søvnforstyrrelse inkl.
somnolens. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi, nedsatt appetitt. Øye:
Synsforstyrrelser inkl. sløret syn. Øvrige: Feber.
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000):
Blod/lymfe: Redusert antall hvite blodceller
(inkl. nøytropeni eller agranulocytose), antall røde blodceller, hemoglobin,
antall blodplater. Gastrointestinale: Glossitt. Hjerte/kar: Vaskulær
stenose, hypoperfusjon, vaskulitt. Hud: Eksfoliativ dermatitt, urticaria,
onykolyse. Lever/galle: Kolestatisk ikterus, hepatocellulær skade.
Nevrologiske: Tremor, balanseforstyrrelse. Psykiske: Forvirring. Øre:
Svekket hørsel, tinnitus. Øye: Konjunktivitt. Øvrige: Asteni.
Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent:
Blod/lymfe: Benmargsvikt, pancytopeni, hemolytisk
anemi. Gastrointestinale: Aftøs stomatitt. Hjerte/kar: Raynauds fenomen.
Hud: Fotosensitivitetsreaksjon, toksisk epidermal nekrolyse, Stevens-Johnsons
syndrom, erythema multiforme, pemfigus, forverret psoriasis-lignende
dermatitt, pemfigoid eller lichenoid eksantem eller enantem, alopesi.
Immunsystemet: Anafylaktisk eller anafylaktoide reaksjoner, forhøyet
antinukleære antistoff. Kjønnsorganer/bryst: Gynekomasti. Lever/galle:
Akutt leversvikt, kolestatisk eller cytolytisk hepatitt (unntaksvis
fatalt). Nevrologiske: Cerebral iskemi inkl. iskemisk slag og transitoriske
iskemiske anfall, svekkede psykomotoriske evner, brennende følelse,
endret luktesans. Psykiske: Endret oppmerksomhet. Stoffskifte/ernæring:
Redusert serumnatrium.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Uttalt perifer vasodilatasjon (med alvorlig
hypotensjon, sjokk), bradykardi, elektrolyttforstyrrelser og nyresvikt.
Behandling:
Nøye overvåking. Symptomatisk og understøttende
behandling. Det anbefales primær detoksifisering (mageskylling, tilførsel
av adsorbenter) og tiltak for å gjenopprette hemodynamisk stabilitet,
inkl. administrering av α
1-adrenerg agonist eller
angiotensin II (angiotensinamid). Ramiprilat, den aktive metabolitten
av ramipril, dialyseres i liten grad.
Se Giftinformasjonens anbefalinger C09A A05.
Egenskaper:
Klassifisering: ACE-hemmer. (ACE: Angiotensin converting enzyme).
Virkningsmekanisme:
Ramiprilat, den aktive metabolitten av ramipril
(prodrug), hemmer enzymet dipeptidylkarboksypeptidase I (ACE). ACE
katalyserer omdannelse av angiotensin I til den aktive vasokonstriktoren
angiotensin II, samt nedbrytning av den aktive vasodilatoren bradykinin.
Dette fører til vasodilatasjon. Da angiotensin II også stimulerer
frisettingen av aldosteron, fører ramiprilat til redusert aldosteronsekresjon.
Hos hypertensive pasienter gir ramipril senkning av blodtrykket i
liggende og stående stilling, uten kompensatorisk økt hjertefrekvens.
Blodtrykkssenkende effekt sees i løpet av 1-2 timer, maks. effekt
oppnås etter 3-6 timer og varer i minst 24 timer ved anbefalte doser.
Maks. antihypertensiv effekt ved fortsatt behandling inntrer vanligvis
etter 3-4 uker. Det er vist at den antihypertensive effekten opprettholdes
ved langtidsterapi som har pågått i 2 år. Brå seponering gir ikke
en rask og voldsom «rebound» blodtrykksøkning. Ramipril
gir en markant redusert perifer arteriell motstand. Vanligvis forekommer
ingen større forandringer i renal plasmastrøm eller i glomerulær filtrasjonshastighet.
Effekt ved hjertesvikt: I tillegg til konvensjonell behandling med
diuretika og ev. tillegg av hjerteglykosider, har ramipril vist å
være effektiv hos pasienter i NYHA-klasse II-IV. Ramipril har en positiv
effekt på hjertets hemodynamikk (redusert trykk ved fylling av venstre
og høyre kammer, redusert total perifer vaskulær motstand, økt effekt
og forbedret hjerteindeks). Nevroendokrin aktivitet er også redusert.
Absorpsjon:
Ramiprilat: Biotilgjengelighet 45%. Maks. plasmakonsentrasjon
etter 2-4 timer. Absorpsjon og biotilgjengelighet påvirkes ikke av
samtidig matinntak.
Proteinbinding:
Ramipril ca. 73%, ramiprilat ca. 56%.
Halveringstid:
Effektiv halveringstid for ramiprilat etter
gjentatt dosering 1 gang daglig er 13-17 timer ved dosering 5-10 mg
og lengre ved dosering 1,25-5 mg. Steady state nås etter ca. 4 døgn.
Metabolisme:
Ramipril blir nesten fullstendig metabolisert
til ramiprilat og til andre metabolitter. Ved nedsatt leverfunksjon
kan dannelsen av aktivt ramiprilat bli forsinket og plasmakonsentrasjonene
av ramipril bli høyere.
Utskillelse:
Hovedsakelig renalt. Pga. sterk og mettet binding
til ACE, samt langsom dissosiasjon, utviser ramiprilat en lang terminal
eliminasjonsfase ved veldig lave plasmakonsentrasjoner. Ved nedsatt
nyrefunksjon er eliminasjonen av ramiprilat forsinket og utskillelsen
i urin redusert. Ramiprildosen justeres etter graden av nedsatt nyrefunksjon.
Sist endret: 03.03.2010
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)