ACE-hemmer.

ATC-nr.: C09A A05

Reseptgruppe C. Reseptbelagt preparat.T

Klasse grønn Står ikke på WADAs dopingliste



TABLETTER 1,25 mg, 2,5 mg, 5 mg og 10 mg: Hver tablett inneh.: Ramipril. 1,25 mg, resp. 2,5 mg, 5 mg et 10 mg, const. q.s. Fargestoff: 2,5 mg og 5 mg: Jernoksid (E 172). Med delestrek.


Indikasjoner: 

Hypertensjon. Kardiovaskulær profylakse: Reduksjon av kardiovaskulær morbiditet og mortalitet hos pasienter med: Manifest aterotrombotisk kardiovaskulær sykdom (tidligere diagnostisert koronar hjertesykdom, slag eller perifer vaskulær sykdom) eller diabetes med tillegg av minst én kardiovaskulær risikofaktor. Behandling av nyresykdom: Begynnende glomerulær diabetisk nefropati definert ved tilstedeværelse av mikroalbuminuri, manifest glomerulær diabetisk nefropati definert ved tilstedeværelse av makroproteinuri hos pasienter med minst én kardiovaskulær risikofaktor, manifest glomerulær ikke-diabetisk nefropati definert ved tilstedeværelse av makroproteinuri >3 g/dag. Behandling av symptomatisk hjertesvikt. Sekundærprofylakse etter akutt hjerteinfarkt: Reduksjon av mortalitet under den akutte fasen av hjerteinfarkt hos pasienter med kliniske symptomer på hjertesvikt med oppstart >48 timer etter akutt hjerteinfarkt.

Dosering: 

Tablettene skal svelges med minst et ½ glass væske. Skal ikke tygges eller knuses. Tas til samme tid hver dag, med eller uten mat. Voksne: Hypertensjon: Individuell dosering iht. pasientprofil og blodtrykkskontroll. Kan brukes som monoterapi eller i kombinasjon med andre typer antihypertensiver. Anbefalt startdose er 2,5 mg 1 gang daglig. Ev. gradvis dosejustering etter 2-4 uker. Maks. 10 mg 1 gang daglig. Ved sterkt aktivert renin-angiotensin-aldosteronsystem anbefales startdose 1,25 mg, og oppstart under medisinsk overvåking. Diuretikabehandlede pasienter: Risiko for hypotensjon. Forsiktighet må derfor utvises da disse pasientene kan ha væske- eller saltmangel. Diuretikabehandlingen skal derfor, om mulig, avbrytes 2-3 dager før ramiprilbehandling innledes. Hvis diuretikabehandlingen ikke kan avbrytes skal 1,25 mg ramipril gis initialt. Nyrefunksjon og serumkalium skal kontrolleres. Dosen bør deretter avpasses etter blodtrykksverdien. Kardiovaskulær forebygging: Anbefalt startdose er 2,5 mg 1 gang daglig. Ev. dosejustering etter 1-2 uker, deretter etter 2-3 uker. Anbefalt vedlikeholdsdose er 10 mg 1 gang daglig. Diabetes og mikroalbuminuri: Anbefalt startdose er 1,25 mg 1 gang daglig. Anbefalt dosejustering er 2,5 mg etter 2 uker, deretter 5 mg etter ytterligere 2 uker. Diabetes og minst én kardiovaskulær risikofaktor: Anbefalt startdose er 2,5 mg 1 gang daglig. Anbefalt dosejustering er 5 mg etter 1-2 uker, deretter 10 mg etter ytterligere 2-3 uker. Måldosen er 10 mg 1 gang daglig. Ikke-diabetisk nefropati definert ved makroproteinuri ≥3 g/dag: Anbefalt startdose er 1,25 mg 1 gang daglig. Anbefalt dosejustering er 2,5 mg etter 2 uker, deretter 5 mg etter ytterligere 2 uker. Symptomatisk hjertesvikt: Hos pasienter stabilisert på diuretika er anbefalt startdose 1,25 mg daglig. Titreres ved dobling av dosen hver 1-2 uker til maks. 10 mg daglig. Det anbefales å fordele dosen på 2 daglige administreringer. Sekundærprofylakse etter akutt myokardinfarkt og med hjertesvikt: 48 timer etter et hjerteinfarkt hos en klinisk og hemodynamisk stabil pasient er startdosen 2,5 mg 2 ganger daglig i 3 dager. Hvis 2,5 mg ikke tolereres, gis 1,25 mg 2 ganger daglig i 2 dager, før økning til 2,5 mg og 5 mg 2 ganger daglig. Ramipril seponeres hvis dosen ikke kan økes til 2,5 mg 2 ganger daglig. Daglig dose økes til vedlikeholdsdosen på 5 mg 2 ganger daglig ved dobling av dosen i intervaller på 1-3 dager. Vedlikeholdsdosen gis om mulig som 2 daglige administreringer. Ramipril seponeres dersom vedlikeholdsdosen ikke kan økes til 2,5 mg 2 ganger daglig. Nedsatt nyrefunksjon: Dosering baseres på kreatininclearance iht. tabellen nedenfor:

Kreatininclearance
(ml/minutt)

Startdose
(mg)

Maks. dose
(mg)

≥60

2,5

10

30-60

2,5

5

10-30

1,25

5

Hemodialysepasienter (ramipril gis noen timer etter hemodialyse)

1,25

5

Nedsatt leverfunksjon: Behandling skal kun initieres under tett medisinsk overvåking. Maks. daglig dose er 2,5 mg. Eldre: Startdose bør være lavere og påfølgende dosetitrering bør skje mer gradvis pga. økt bivirkningsrisiko, spesielt hos svært gamle og svake pasienter. En lavere startdose på 1,25 mg skal vurderes. Barn og ungdom <18 år: Anbefales ikke pga. utilstrekkelige sikkerhets- og effektdata.

Kontraindikasjoner: 

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene eller andre ACE-hemmere. Angionevrotisk ødem (arvelig, idiopatisk eller forårsaket av ACE-hemmere eller angiotensin II-reseptorantagonister). Ekstrakorporal behandling med kontakt mellom blod og negativt ladde overflater. Signifikant bilateral nyrearteriestenose eller nyrearteriestenose i den ene fungerende nyren. Graviditet i 2. og 3. trimester. Hypotensive eller hemodynamisk ustabile tilstander.

Forsiktighetsregler: 

Ramiprilbehandling krever regelmessig medisinsk oppfølging. Forsiktighet bør utvises ved sterkt aktivert renin-angiotensinsystem, f.eks. ved alvorlig hypertensjon, dekompensert hjertesvikt med stuvning, hemodynamisk relevant hindring av venstre ventrikkels «inflow» eller «outflow» (f.eks. aorta- eller mitralklaffstenose), unilateral nyrearteriestenose hos pasienter som har en annen fungerende nyre, væske- eller saltmangel, eller hvor slik tilstand kan utvikles, levercirrhose og/eller ascites, større kirurgiske inngrep eller under anestesi med legemidler som kan gi hypotensjon), pga. økt risiko for akutt blodtrykksfall og nedsatt nyrefunksjon, spesielt ved behandlingsstart og dosejustering av ramipril eller diuretikum. Dehydrering, hypovolemi eller saltmangel korrigeres før behandlingsstart (ved hjertesvikt må imidlertid dette veies mot risiko for overbelastning). Hos pasienter som har risiko for hjerte- eller hjerneiskemi ved akutt hypotensjon, krever den første behandlingsfasen spesiell medisinsk overvåking. Det anbefales at behandling med ACE-hemmere som ramipril om mulig seponeres 1 dag før operasjon. Nyrefunksjonen bør vurderes før og under behandling og dosen justeres, spesielt i de første behandlingsukene. Særlig nøye overvåking er påkrevd ved nedsatt nyrefunksjon (økt risiko hos pasienter med kongestiv hjertesvikt etter nyretransplantasjon). Ved angioødem skal ramipril seponeres. Akuttbehandling skal iverksettes umiddelbart. Pasienten skal holdes under nøye observasjon i minst 12-24 timer, og ikke utskrives før symptomfrihet. Intestinal angioødem er rapportert ved ACE-hemmerbehandling inkl. ramipril. Disse pasientene hadde abdominalsmerter (med eller uten kvalme og oppkast). Sannsynlighet for, og alvorlighet av, anafylaktiske og anafylaktoide reaksjoner på insektgift eller andre allergener øker under ACE-hemming. Midlertidig ramiprilseponering bør vurderes før desensitivisering. Hyperkalemi er observert hos noen pasienter behandlet med ACE-hemmere inkl. ramipril. Risikofaktorer for å utvikle hyperkalemi inkluderer nedsatt nyrefunksjon, alder >70 år, ukontrollert diabetes mellitus, bruk av kaliumsalter, kaliumsparende diuretika eller andre legemidler som øker plasmakalium, dehydrering, akutt hjertedekompensasjon, metabolsk acidose. Hvis samtidig behandling med legemidlene nevnt over er vurdert hensiktsmessig, anbefales regelmessig måling av serumkalium. Nøytropeni/agranulocytose samt trombocytopeni og anemi er sett i sjeldne tilfeller. Benmargssuppresjon er også rapportert. Det anbefales å måle hvite blodceller for å oppdage mulig leukopeni. Mer hyppig måling er anbefalt ved behandlingsstart og ved nedsatt nyrefunksjon, samtidig kollagensykdom (f.eks. lupus erythematosus eller skleroderma), og ved behandling med andre legemidler som kan forårsake forandringer i blodbildet. ACE-hemmere forårsaker oftere angioødem hos pasienter av afrikansk opprinnelse enn i andre pasientgrupper. Som med andre ACE-hemmere, kan ramipril være mindre effektiv som antihypertensiv hos pasienter av afrikansk opprinnelse enn hos andre pasientgrupper, mulig pga. høyere prevalens av lav-reninstatus hos hypertensive pasienter av afrikansk opprinnelse. Hoste er rapportert ved bruk av ACE-hemmere. Det karakteristiske er at hosten ikke er produktiv, vedvarende og løser seg opp etter seponering. ACE-hemmerindusert hoste bør brukes som differensialdiagnose for hoste.

Interaksjoner: 

Kaliumsalter, heparin, kaliumsparende diuretika og andre legemidler som øker plasmakalium (inkl. angiotensin II-reseptorantagonister, trimetoprim, tacrolimus, ciklosporin): Hyperkalemi kan oppstå; og nøye kontroll av serumkalium er derfor nødvendig. Antihypertensiver (f.eks. diuretika) og andre preparater med antihypertensivt potensiale (f.eks. nitrater, trisykliske antidepressiver, anestetika, akutt alkoholinntak, baklofen, alfuzosin, doksazosin, prazosin, tamsulosin, terazosin): Økt risiko for hypotensjon. Sympatomimetika som gir vasokonstriksjon (f.eks. isoproterenol, dobutamin, dopamin, adrenalin): Redusert antihypertensiv effekt. Blodtrykkskontroll er anbefalt. Allopurinol, immunsuppressiver, kortikosteroider, prokainamid, cytostatika og andre preparater som kan forandre blodbildet: Økt sannsynlighet for hematologiske reaksjoner. Litiumsalter: Redusert litiumutskillelse. Serumlitium bør kontrolleres regelmessig. Antidiabetika (inkl. insulin): Hypoglykemiske reaksjoner kan oppstå. Kontroll av blodglukose anbefales. NSAIDs og acetylsalisylsyre: Nedsatt antihypertensiv effekt, ev. ytterligere nedsatt nyrefunksjon og økt kalemi.
Vis DRUID-interaksjoner for C09A A05 utvid

Gå til DRUID-analyse


Graviditet/Amming:

Se Kontraindikasjoner. Overgang i placenta: Passerer. Skal ikke gis til gravide. Uklart om eksponering utelukkende i 1. trimester er skadelig for fosteret. Preparatet skal likevel seponeres snarest hvis graviditet konstateres. Eksponering i 2. og 3. trimester kan medføre føtotoksisitet (nedsatt nyrefunksjon, oligohydramnion, redusert bendannelse i skallen) og neonatal toksisitet (nyresvikt, hypotensjon og hyperkalemi). Nyfødte eksponert for ACE-hemmere in utero skal observeres nøye for hypotensjon, oliguri og hyperkalemi. Overgang i morsmelk: Skal ikke gis til ammende.

Bivirkninger:

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Inflammasjon, forstyrrelser i fordøyelsen, ubehag i magen, dyspepsi, diaré, kvalme, oppkast. Hjerte/kar: Hypotensjon, ortostatisk blodtrykksfall, synkope. Hud: Utslett (særlig makulopapulært). Luftveier: Tørrhoste, bronkitt, sinusitt, dyspné. Muskel-skjelettsystemet: Muskelkramper, myalgi. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet. Stoffskifte/ernæring: Økning av serumkalium. Øvrige: Brystsmerter, utmattelse. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Eosinofili. Gastrointestinale: Pankreatitt (fatale tilfeller er rapportert i uvanlige tilfeller med ACE-hemmere), forhøyet nivå av pankreasenzymer, angioødem i tynntarm, smerter i øvre buk, inkl. gastritt, forstoppelse, munntørrhet. Hjerte/kar: Myokardiskemi inkl. angina pectoris eller hjerteinfarkt, takykardi, arytmi, hjertebank, perifert ødem, rødme. Hud: Angioødem (i svært sjeldne tilfeller kan luftveisobstruksjonen som skyldes angioødem ha et fatalt utfall), kløe, hyperhidrose. Kjønnsorganer/bryst: Forbigående erektil impotens, nedsatt libido. Lever/galle: Økning av leverenzymer og/eller konjugert bilirubin. Luftveier: Bronkospasme inkl. forverret astma, tett nese. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi. Nevrologiske: Vertigo, parestesi, ageusia, dysgeusi. Nyre/urinveier: Nedsatt nyrefunksjon inkl. akutt nyresvikt, økt urinmengde, forverring av allerede eksisterende proteinuri, økning av serumurea, økning av serumkreatinin. Psykiske: Nedstemthet, angst, nervøsitet, rastløshet, søvnforstyrrelse inkl. somnolens. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi, nedsatt appetitt. Øye: Synsforstyrrelser inkl. sløret syn. Øvrige: Feber. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Redusert antall hvite blodceller (inkl. nøytropeni eller agranulocytose), antall røde blodceller, hemoglobin, antall blodplater. Gastrointestinale: Glossitt. Hjerte/kar: Vaskulær stenose, hypoperfusjon, vaskulitt. Hud: Eksfoliativ dermatitt, urticaria, onykolyse. Lever/galle: Kolestatisk ikterus, hepatocellulær skade. Nevrologiske: Tremor, balanseforstyrrelse. Psykiske: Forvirring. Øre: Svekket hørsel, tinnitus. Øye: Konjunktivitt. Øvrige: Asteni. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Benmargsvikt, pancytopeni, hemolytisk anemi. Gastrointestinale: Aftøs stomatitt. Hjerte/kar: Raynauds fenomen. Hud: Fotosensitivitetsreaksjon, toksisk epidermal nekrolyse, Stevens-Johnsons syndrom, erythema multiforme, pemfigus, forverret psoriasis-lignende dermatitt, pemfigoid eller lichenoid eksantem eller enantem, alopesi. Immunsystemet: Anafylaktisk eller anafylaktoide reaksjoner, forhøyet antinukleære antistoff. Kjønnsorganer/bryst: Gynekomasti. Lever/galle: Akutt leversvikt, kolestatisk eller cytolytisk hepatitt (unntaksvis fatalt). Nevrologiske: Cerebral iskemi inkl. iskemisk slag og transitoriske iskemiske anfall, svekkede psykomotoriske evner, brennende følelse, endret luktesans. Psykiske: Endret oppmerksomhet. Stoffskifte/ernæring: Redusert serumnatrium.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Symptomer: Uttalt perifer vasodilatasjon (med alvorlig hypotensjon, sjokk), bradykardi, elektrolyttforstyrrelser og nyresvikt. Behandling: Nøye overvåking. Symptomatisk og understøttende behandling. Det anbefales primær detoksifisering (mageskylling, tilførsel av adsorbenter) og tiltak for å gjenopprette hemodynamisk stabilitet, inkl. administrering av α1-adrenerg agonist eller angiotensin II (angiotensinamid). Ramiprilat, den aktive metabolitten av ramipril, dialyseres i liten grad. Se Giftinformasjonens anbefalinger C09A A05.

Egenskaper:

Klassifisering: ACE-hemmer. (ACE: Angiotensin converting enzyme). Virkningsmekanisme: Ramiprilat, den aktive metabolitten av ramipril (prodrug), hemmer enzymet dipeptidylkarboksypeptidase I (ACE). ACE katalyserer omdannelse av angiotensin I til den aktive vasokonstriktoren angiotensin II, samt nedbrytning av den aktive vasodilatoren bradykinin. Dette fører til vasodilatasjon. Da angiotensin II også stimulerer frisettingen av aldosteron, fører ramiprilat til redusert aldosteronsekresjon. Hos hypertensive pasienter gir ramipril senkning av blodtrykket i liggende og stående stilling, uten kompensatorisk økt hjertefrekvens. Blodtrykkssenkende effekt sees i løpet av 1-2 timer, maks. effekt oppnås etter 3-6 timer og varer i minst 24 timer ved anbefalte doser. Maks. antihypertensiv effekt ved fortsatt behandling inntrer vanligvis etter 3-4 uker. Det er vist at den antihypertensive effekten opprettholdes ved langtidsterapi som har pågått i 2 år. Brå seponering gir ikke en rask og voldsom «rebound» blodtrykksøkning. Ramipril gir en markant redusert perifer arteriell motstand. Vanligvis forekommer ingen større forandringer i renal plasmastrøm eller i glomerulær filtrasjonshastighet. Effekt ved hjertesvikt: I tillegg til konvensjonell behandling med diuretika og ev. tillegg av hjerteglykosider, har ramipril vist å være effektiv hos pasienter i NYHA-klasse II-IV. Ramipril har en positiv effekt på hjertets hemodynamikk (redusert trykk ved fylling av venstre og høyre kammer, redusert total perifer vaskulær motstand, økt effekt og forbedret hjerteindeks). Nevroendokrin aktivitet er også redusert. Absorpsjon: Ramiprilat: Biotilgjengelighet 45%. Maks. plasmakonsentrasjon etter 2-4 timer. Absorpsjon og biotilgjengelighet påvirkes ikke av samtidig matinntak. Proteinbinding: Ramipril ca. 73%, ramiprilat ca. 56%. Halveringstid: Effektiv halveringstid for ramiprilat etter gjentatt dosering 1 gang daglig er 13-17 timer ved dosering 5-10 mg og lengre ved dosering 1,25-5 mg. Steady state nås etter ca. 4 døgn. Metabolisme: Ramipril blir nesten fullstendig metabolisert til ramiprilat og til andre metabolitter. Ved nedsatt leverfunksjon kan dannelsen av aktivt ramiprilat bli forsinket og plasmakonsentrasjonene av ramipril bli høyere. Utskillelse: Hovedsakelig renalt. Pga. sterk og mettet binding til ACE, samt langsom dissosiasjon, utviser ramiprilat en lang terminal eliminasjonsfase ved veldig lave plasmakonsentrasjoner. Ved nedsatt nyrefunksjon er eliminasjonen av ramiprilat forsinket og utskillelsen i urin redusert. Ramiprildosen justeres etter graden av nedsatt nyrefunksjon.

Sist endret: 03.03.2010
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


  

Triatec, TABLETTER:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
1,25 mg98 stk. (blister) 116384kr 81,80 (trinnpris kr 81,80)C09AA05_1
Kan forskrives til 01.12.2012
SPC
100 stk. (endose) 008812kr 82,90 (trinnpris kr 82,90)C09AA05_1
Kan forskrives til 01.12.2012
SPC
2,5 mg28 stk. (blister) 116434kr 43,30 (trinnpris kr 43,30)C09AA05_1SPC
98 stk. (blister) 116509kr 81,80 (trinnpris kr 81,80)C09AA05_1SPC
100 stk. (endose) 008914kr 82,90 (trinnpris kr 82,90)C09AA05_1SPC
5 mg28 stk. (blister) 116731kr 43,30 (trinnpris kr 43,30)C09AA05_1SPC
98 stk. (blister) 116749kr 82,70 (trinnpris kr 82,70)C09AA05_1SPC
100 stk. (endose) 008923kr 83,80 (trinnpris kr 83,80)C09AA05_1SPC
10 mg98 stk. (blister) 116772kr 159,90 (trinnpris kr 159,90)C09AA05_1SPC