Interaksjoner: 

Topiramat gitt som tilleggsbehandling til karbamazepin, valproinsyre eller lamotrigin har ingen eller liten effekt på deres steady state-plasmakonsentrasjoner. Encefalopati med eller uten hyperammonemi er sett en sjelden gang ved samtidig behandling med valproat eller andre antiepileptika. Enkelte pasienter som behandles med topiramat og fenytoin kan få en økning i plasmakonsentrasjonen av fenytoin. Plasmakonsentrasjone av fenytoin bør derfor monitoreres ved symptomer på fenytointoksisitet. Ved samtidig behandling med fenytoin eller karbamazepin reduseres plasmakonsentrasjonen av topiramat, sannsynligvis pga. indusert metabolisme. Ved tillegg eller seponering av fenytoin eller karbamazepin til topiramatbehandling, kan det bli nødvendig å justere topiramatdosen ved titrering til klinisk effekt. AUC for en enkelt digoksindose reduseres med 12% ved samtidig behandling med topiramat. Ved samtidig behandling med digoksin og topiramat eller ved seponering av topiramat, bør serumdigoksinkonsentrasjonen følges nøye. Risiko for redusert preventiv effekt og økte gjennombruddsblødninger bør vurderes ved bruk av hormonell prevensjon samtidig med topiramat. Pasienter som bruker p-piller, bør oppfordres til å kontakte lege ved enhver endring i blødningsmønster. Hydroklortiazid øker topiramateksponeringen med ca. 30%. Kinisk relevans er ukjent, men kan kreve justering av topiramatdosen. Det er sett økt reduksjon i serumkalium når hydroklortiazid og topiramat gis sammen. Ved samtidig administrering av metformin og topiramat øker metformins C_max og AUC, mens clearance av metformin og topiramat avtar. Det er usikkert om disse effektene er klinisk relevante, men forsiktighet bør utvises. Når topiramat blir lagt til eller seponert hos pasienter på metforminbehandling, bør rutinemonitorering utføres for å sikre tilfredsstillende diabeteskontroll. Effekter på sentralnervesystemet kan forsterkes ved samtidig bruk med alkohol. Samtidig bruk av alkohol eller andre CNS-depressiver anbefales ikke. Farmakokinetikken av topiramat ved steady state blir ikke påvirket i betydelig grad av samtidig bruk av pioglitazon. Topiramat fører til redusert eksponering for pioglitazon. Klinisk betydning er ukjent, men rutinemonitorering utføres initialt ved kombinasjon av disse, for å sikre tilfredsstillende diabeteskontroll. Ved samtidig bruk av glibenklamid (5 mg/dag) og topiramat (150 mg/dag) reduseres glibenklamids AUC med 25%. Systemisk forekomst av aktive glibenklamidmetabolitter blir også redusert. Farmakokinetikken til topiramat ved steady state endres ikke. Nøye oppfølging bør foretas når topiramat legges til glibenklamid eller glibenklamid legges til pågående topiramatbehandling. Topiramat hemmer CYP 2C19, og kan påvirke andre substanser som metaboliseres via dette enzymet, f.eks. diazepam, imipramin, moklobemid, proguanil, omeprazol. Samtidig inntak av karbonanhydrasehemmere (f.eks. sultiam, zonisamid) er ikke undersøkt, men kombinasjonen kan gi økte bivirkninger pga. karbonanhydrasehemming. Topiramat endrer ikke amitriptylineksponering, men øker eksponeringen av den aktive metabolitten, nortriptylin, med 20%. Klinisk relevans er ukjent. Topiramat endrer ikke haloperidoleksponering, men øker eksponeringen av den aktive reduserte metabolitten med 31%. Klinisk relevans er ukjent. Farmakokinetiske interaksjonsstudier indikerer at topiramat påvirker farmakokinetikken til diltiazem og dets metabolitter. Diltiazem øker plasmakonsentrasjonen av topiramat. 100 mg topiramat daglig påvirker ikke flunarizins farmakokinetikk. Det er ingen farmakokinetiske interaksjoner mellom topiramat og propranolol, dihydroergotamin eller pizotifen. Topiramat påvirker ikke farmakokinetikken til sumatriptan (oral eller s.c.).