Preparater A-Z
Theo-Dur, DEPOTTABLETTER:
| Styrke | Pakning | Varenr | Pris | Refusjon | SPC |
|---|---|---|---|---|---|
| 200 mg | 100 stk. (boks) | 485953 | kr 154,40 | R03DA04_1 |  |
| 300 mg | 100 stk. (boks) | 485995 | kr 201,60 | R03DA04_1 | |
Theo-Dur
Står ikke på WADAs dopinglisteDEPOTTABLETTER 200 mg og 300 mg: Hver tablett inneh.: Theophyllin. anhydr. 200 mg, resp. 300 mg, lactos. monohydr., const. q.s. Med delestrek.
Dosering:
Individuell. Ved beregning av dose brukes idealvekt. Serumkonsentrasjonen ligger mellom 28-110 μmol/liter (5-20 mg/liter). Eliminasjonsraten for teofyllin er individuell, derfor anbefales å titrere dosen for å oppnå terapeutisk serumkonsentrasjon. Det anbefales å starte med lav dose og øke denne gjennom 3-4 dagers intervall til ønsket nivå. Justering av dosen på denne måten kan gi færre bivirkninger initialt. For å unngå uforutsette plasmakonsentrasjonstopper bør medisineringen gjennomføres på en regelmessig måte. Depottablettene tas hver 12. time. Må ikke knuses eller tygges, men skal svelges hele. Kan deles i to og delene svelges hele uten at depoteffekten ødelegges. Voksne: Initialt 300 mg 2 ganger daglig. Om nødvendig justeres døgndosen opp eller ned med 300 mg (½ depottablett à 300 mg morgen og kveld). Pasienter med leversykdom, hjertesvikt eller virusinfeksjon: 200 mg 2 ganger daglig i 3 dager. Om nødvendig justeres døgndosen opp eller ned med 200 mg (½ depottablett à 200 mg morgen og kveld). Barn: Teofyllin bør vanligvis ikke gis til barn <1 år. Beta2-stimulatorer og teofyllin bør ikke brukes samtidig til barn <2 år. Døgndose avpasses etter kroppsvekt ifølge tabell:Kroppsvekt (kg) | Initial døgndose | Døgndose/kg (mg) |
12 | 100 mg × 2 | 16 |
15 | 100 mg × 2 | 13 |
20 | 100 mg × 2 | 10 |
30 | 150 mg × 2 | 10 |
40 | 200 mg × 2 | 10 |
50 | 200 mg × 2 | 8 |
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet overfor teofyllin og andre xantiner, eller ett eller flere av hjelpestoffene.Forsiktighetsregler:
Alvorlig kardiovaskulær sykdom. Leversykdom. Clearance av teofyllin kan forsinkes ved akutte, virale infeksjoner eller ved andre tilstander med feber. Clearance av teofyllin kan også forsinkes hos eldre. Hos disse pasientene bør plasmakonsentrasjonen overvåkes for å unngå akkumulering av teofyllin til potensielt toksiske plasmakonsentrasjoner (>110 μmol/liter = 20 mg/liter). Xantiner kan potensere hypokalemi ved samtidig behandling med beta2-agonister, steroider eller diuretika og hypoksia. Spesiell forsiktighet må utvises ved alvorlig astma. Serumkaliumnivåer bør monitoreres i slike situasjoner. Pasienter med cystisk fibrose kan trenge mindre dose pga. redusert leverfunksjon. Pasienter behandlet med teofyllin bør ikke få elektrosjokkbehandling. Brukes med forsiktighet hos pasienter med søvnløshet, hjertearytmier, magesår, hypertyreoidisme og alvorlig hypertensjon. Epilepsi kan bli ukontrollert. Urteblandinger som inneholder johannesurt (Hypericum perforatum) bør ikke brukes sammen med Theo-Dur pga. risiko for nedsatt plasmakonsentrasjon og redusert klinisk effekt av Theo-Dur. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (lapp-laktasemangel) eller glukose-galaktosemalabsorpsjon bør ikke ta dette legemidlet.Interaksjoner:
Følgende legemidler kan gi økt plasmakoncentrasjon av teofyllin: Cimetidin, kinolin derivater som enoksacin, ciprofloksacin, perfloksacin, viloksazin, makrolidantibiotika som erytromycin, troleandomycin, allopurinol, propranolol, disulfiram, isoniazid, orale antikonsepsjonsmidler, influensavaksine, meksiletin, nifedipin, norfloksacin, ranitidin, tiabendazol, verapamil, fluvoksamin. Følgende legemidler kan gi nedsatt plasmakonsentrasjon av teofyllin: Karbamazepin, felodipin, fenobarbital, fenytoin, rifampicin. Teofyllin gitt sammen med litium kan gi nedsatt plasmakonsentrasjon av litium. Samtidig behandling med teofyllin og ketamin kan medføre senket krampeterskel. Samtidig behandling med teofyllin og glukagon kan gi økt stimulering av hepatisk glukoseproduksjon. Metylxantiner er adenosinantagonister. Høyere adenosindoser kan derfor være nødvendig for å oppnå ønsket effekt ved samtidig bruk av teofyllin. Xantiner kan potensere hypokalemi ved samtidig behandling med beta2-agonister, steroider, eller diuretika og hypoksia. Urteblandinger med johannesurt kan nedsette effekten av preparatet.Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Serumkonsentrasjonen av teofyllin i fosteret kan bli farlig høy, og bør måles hver måned under graviditeten. Skal bare brukes ved graviditet hvis fordelen oppveier en mulig risiko. Overgang i morsmelk: Premature og små barn har vist svært forlenget eliminasjonstid for teofyllin. Dette kan føre til akkumulering og kan gi alvorlige bivirkninger (søvnløshet, uro) hos nyfødte barn som ammes. Først i andre halvdel av barnets 1. leveår er eliminasjonskapasiteten for teofyllin fullt utviklet. Preparatet bør ikke brukes under amming.Bivirkninger:
Tremor, hodepine, kvalme, oppkast og anoreksi. Disse forsvinner som regel etter en tids behandling eller ved dosereduksjon. Eksantem, urticaria og søvnforstyrrelser kan forekomme. I sjeldne tilfeller kan teofyllin påvirke barns oppførsel og skolearbeid. Ved overdosering (serumkonsentrasjoner >140 μmol/liter ~25 mg/liter) øker risikoen for takyarytmier og krampeanfall betraktelig. Plasmakonsentrasjonen av teofyllin bør overvåkes nøye ved alvorlige bivirkninger.Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Søvnløshet, anoreksi, agitasjon, uro, kvalme, oppkast, hypotensjon, palpitasjoner, takykardi, hjertearytmier og kramper. Uttalt hypokalemi kan utvikles hurtig. Da rabdomyolyse med påfølgende akutt nyresvikt kan oppstå i sjeldne tilfeller, bør kreatininkinasekonsentrasjonen monitoreres i tilfeller med symptomer på muskelsvakhet. NB! Alvorlig forgiftning ledsages ikke alltid av mindre alvorlige bivirkninger. Behandling: Ved oral overdose der pasienten er ved bevissthet (og anfall ikke er rapportert), bør brekninger fremkalles samt at aktivt kull og natriumsulfat bør administereres. Bevisstløse pasienter bør intuberes og magetømming iverksettes for å motvirke absorpsjon av teofyllin. Videre bør puls, hjerterytme og blodtrykk monitoreres. Serumkalium bør monitoreres regelmessig og korrigeres umiddelbart. Takykardi bør behandles med en selektiv beta1-blokker (f.eks. i.v. metoprolol). Ventrikulære arytmier bør behandles med lidokain 50-100 mg i.v. Dosen kan gjentas etter 5-10 minutter. Selektive betablokkere kan brukes som andrelinjeterapi. Betablokkere bør brukes med forsiktighet pga. fare for bronkial obstruksjon. Anfall kan behandles med diazepam 5-10 mg i.v. (barn 0,1-0,2 mg/kg i.v.), fenobarbital eller difenylhydantoin. Høye doser kan være nødvendig pga. nedsatt effekt av krampeløsende midler. Hemoperfusjon med kullfilter kan være indikert hos pasienter med svært høye plasmakonsentrasjoner av teofyllin. Se Giftinformasjonens anbefalinger R03D A04.Egenskaper:
Klassifisering: Bronkodilaterende middel. Virkningsmekanisme: Ikke fullt ut klarlagt. Virker bronkodilaterende ved å relaksere glatt muskulatur i bronkiene. Har også positiv inotrop og kronotrop effekt samt svak diuretisk og sentralstimulerende effekt. Absorpsjon: Fullstendig. Effekten varer i 12 timer. Halveringstid: Halveringstiden øker ved nedsatt leverfunksjon, kronisk obstruktive lungesykdommer, kronisk hjertesvikt, cor pulmonale, akutte luftveisinfeksjoner med feber og ved andre tilstander med feber. Nedsettes ved røyking, og kan påvirkes av diettens sammensetning. Administrering 2 ganger daglig gir jevnere plasmakonsentrasjonskurver med mindre variasjoner sammenlignet med konvensjonelle teofyllintabletter. Hos pasienter med lav clearance av teofyllin, kan Theo-Dur gis med 24 timers mellomrom. Steady state oppnås etter ca. 3 dager. Terapeutisk serumkonsentrasjon: 28-110 μmol/liter (5-20 mg/liter). Ved plasmakonsentrasjoner over 67-72 μmol/liter (12-13 mg/liter) er den ytterligere bronkodilaterende effekt vanligvis liten. Ved samtidig behandling med beta2-stimulerende midler kan teofyllinkonsentrasjonen senkes. Metabolisme: Metaboliseres ca. 90% via lever. Det dannes ingen aktive metabolitter av klinisk betydning. Utskillelse: Utskilles via nyrene, bare ca. 10% som teofyllin.Andre opplysninger:
Ved bestemmelse av serumkonsentrasjon bør blodprøve tas umiddelbart før tablettinntak om morgenen og 3-6 timer etter tablettinntak for derved å få bestemt minimums- og maksimumsverdi.Sist endret: 19.11.2010
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
