Teveten

Abbott

Angiotensin II-reseptorantagonist.

ATC-nr.: C09C A02

Reseptgruppe C. Reseptbelagt preparat.T

Klasse grønn Står ikke på WADAs dopingliste



TABLETTER, filmdrasjerte 600 mg: Hver tablett inneh.: Eprosartanmesylat tilsv. eprosartan 600 mg, laktosemonohydrat, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171).


Indikasjoner: 

Essensiell hypertensjon.

Dosering: 

Anbefalt dose eprosartan er 600 mg 1 gang daglig. Maks. blodtrykksreduksjon oppnås som regel etter 2-3 ukers behandling. Eprosartan kan brukes alene eller i kombinasjon med andre antihypertensiver. Spesielt er tillegg av tiaziddiuretika som hydroklortiazid eller en kalsiumkanalblokker som nifedipin depot vist å gi en additiv effekt til eprosartan. Ingen dosejustering påkrevd hos eldre. Begrenset erfaring hos pasienter med nedsatt leverfunksjon. Hos pasienter med moderat eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance <60 ml/minutt), bør døgndosen ikke overskride 600 mg. Barn/ungdom: Anbefales ikke, pga. manglende sikkerhets- og effektdata. Administrering: Kan tas med eller uten mat.

Kontraindikasjoner: 

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Alvorlig nedsatt leverfunksjon. 2. og 3. trimester av svangerskapet. Bilateral renovaskulær sykdom av hemodynamisk betydning eller alvorlig stenose hos pasienter med én fungerende nyre.

Forsiktighetsregler: 

Behandling med angiotensin II-reseptorantagonister bør ikke startes under graviditet. Med mindre videre bruk anses som helt nødvendig, bør pasienter som planlegger graviditet bytte til alternativ antihypertensiv behandling med etablert sikkerhetsprofil for bruk under graviditet. Hvis graviditet blir påvist bør behandling med angiotensin II-reseptorantagonister stanses umiddelbart, og hvis hensiktsmessig, alternativ behandling startes. Det anbefales forsiktighet ved bruk hos pasienter med mild til moderat redusert leverfunksjon, pga. begrenset erfaring hos denne gruppen. Dosejustering er ikke nødvendig ved mild til moderat nyresvikt (kreatininclearance ≥30 ml/minutt). Det anbefales forsiktighet ved kreatininclearance <30 ml/minutt og hos dialysepasienter. Pasienter hvis nyrefunksjon er avhengig av renin-angiotensin-aldosteronsystemet (f.eks. pasienter med alvorlig hjertesvikt (NYHA klasse IV), bilateral nyrearteriestenose, eller unilateral nyrearteriestenose hos pasienter med kun én fungerende nyre) har under behandling med ACE-hemmere risiko for å utvikle oliguri og/eller progressiv azotemi, og i sjeldne tilfeller akutt nyresvikt. Disse hendelsene er mer sannsynlig ved samtidig behandling med et diuretikum. Det er utilstrekkelig terapeutisk erfaring med angiotensin II-reseptorantagonister til å avgjøre om det er en tilsvarende risiko for redusert nyrefunksjon hos disse pasientene. Når eprosartan skal brukes hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon bør nyrefunksjonen kontrolleres før oppstart og regelmessig underveis i behandlingen. Dersom det observeres forverring av nyrefunksjonen under behandling, bør behandling med eprosartan revurderes. Pasienter med primær hyperaldosteronisme bør ikke behandles med eprosartan. Symptomatisk hypotensjon kan forekomme hos pasienter med stort væske- og/eller salttap (f.eks. ved høydose diuretikabehandling). Slike forhold bør korrigeres før behandlingsstart. Det er begrenset erfaring fra behandling av pasienter med koronar hjertesykdom. Eprosartan bør brukes med forsiktighet til pasienter med aorta- og mitralklaffstenose eller hypertrofisk kardiomyopati. Ingen erfaring med behandling av nylig nyretransplanterte pasienter. Eprosartan er tilsynelatende mindre effektivt med hensyn til blodtrykkssenkning hos personer av afrikansk opprinnelse, muligens pga. høyere allmenn forekomst av lavreninstatus hos den hypertensive populasjonen. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (lapp-laktasemangel) eller glukose-galaktosemalabsorpsjon bør ikke ta dette legemidlet. Ved bilkjøring eller bruk av maskiner bør det tas hensyn til at svimmelhet eller tretthet av og til kan forekomme ved behandling av hypertensjon.

Interaksjoner: 

Ved behandling med andre legemidler som påvirker renin-angiotensin-aldosteronsystemet kan hyperkalemi oppstå, spesielt ved nedsatt nyrefunksjon og/eller hjertesvikt. Regelmessig kontroll av serumkaliumnivå anbefales hos risikopasienter. Erfaring tilsier at samtidig bruk av kaliumsparende diuretika, kaliumtilskudd, salterstatninger som inneholder kalium eller andre legemidler som kan øke kaliumnivå (f.eks. heparin) kan føre til økning i serumkalium, og bør derfor gis med forsiktighet samtidig med eprosartan. Farmakokinetikken til digoksin og farmakodynamikken til warfarin eller glibenklamid påvirkes ikke av eprosartan. Farmakokinetikken til eprosartan påvirkes ikke av ranitidin, ketokonazol eller flukonazol. Eprosartan kan brukes samtidig med tiaziddiuretika og kalsiumkanalblokkere (f.eks. depotformuleringer av nifedipin) uten klinisk signifikante interaksjoner. Den antihypertensive effekten kan forsterkes ved samtidig behandling med andre antihypertensiver. Toksisitet og reversibel økning i serumkonsentrasjon av litium er rapportert ved samtidig bruk av litiumpreparater og ACE-hemmere. Lignende effekt kan ikke utelukkes for eprosartan, og nøye overvåking av serumlitiumnivåer anbefales ved samtidig bruk. Eprosartan er vist å ikke hemme de humane cytokrom P-450-enzymene CYP 1A, 2A6, 2C9/8, 2C19, 2D6, 2E og 3A in vitro. Samtidig bruk av angiotensin II-reseptorantagonister og NSAIDs kan føre til økt risiko for forverring av nyrefunksjon, inkl. akutt nyresvikt og økt serumkalium, spesielt ved allerede redusert nyrefunksjon. Kombinasjonen bør gis med forsiktighet, spesielt hos eldre. Pasienter må innta nok væske og overvåkning av nyrefunksjonen anbefales ved oppstart av behandling og deretter periodisk. Samtidig bruk av losartan (angiotensin II-reseptorantagonist) og indometacin (NSAID) førte til redusert effekt av angiotensin II-antagonisten. Klasseeffekt kan ikke utelukkes.
Vis DRUID-interaksjoner for C09C A02 utvid

Gå til DRUID-analyse


Graviditet/Amming:

Se Kontraindikasjoner og Forsiktighetsregler. Overgang i placenta: Det er begrenset erfaring med bruk av eprosartan under graviditet. Pga. utilstrekkelige epidemiologiske data kan det ikke utelukkes at eksponering for angiotensin II-reseptorantagonister i 1. trimester kan føre til økt risiko for teratogenese. Med mindre videre bruk av angiotensin II-reseptorantagonister anses som helt nødvendig, bør pasienter som planlegger graviditet bytte til alternativ antihypertensiv behandling. Ved påvist graviditet bør preparatet seponeres umiddelbart, og hvis hensiktsmessig, alternativ behandling startes. Eksponering for angiotensin II-reseptorantagonister i 2. og 3. trimester kan medføre føtotoksisitet (nedsatt nyrefunksjon, oligohydramnion og forsinket bendannelse i skallen) og neonatal toksisitet (nyresvikt, hypotensjon og hyperkalemi). Ultralydundersøkelse av nyrer og kranium anbefales hvis fosteret er eksponert for angiotensin II-reseptorantagonister i 2. eller 3. trimester. Spedbarn bør observeres nøye for hypotensjon hvis moren har brukt angiotensin II-reseptorantagonister under svangerskapet. Overgang i morsmelk: Ukjent. Bruk av eprosartan anbefales ikke ved amming, og behandlingsalternativ med bedre etablert sikkerhetsprofil ved amming bør benyttes, spesielt ved amming av nyfødte eller for tidlig fødte spedbarn.

Bivirkninger:

Svært vanlige (≥1/10): Nevrologiske: Hodepine. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Uspesifikt gastrointestinalt ubehag (f.eks. kvalme, oppkast, diaré). Hud: Allergiske hudreaksjoner (f.eks. utslett, kløe). Luftveier: Rhinitt. Nevrologiske: Svimmelhet. Øvrige: Asteni. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Hypotensjon. Hud: Angioødem. Immunsystemet: Hypersensitivitet. Ukjent: Nyre/urinveier: Nedsatt nyrefunksjon inkl. nyresvikt hos risikopasienter (f.eks. nyrearteriestenose).

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Data om overdosering hos mennesker er begrensede. Symptomer: Sannsynligvis hypotensjon. Behandling: Dersom symptomatisk hypotensjon skulle oppstå, bør støtteterapi innledes. Se Giftinformasjonens anbefalinger C09C A02.

Egenskaper:

Klassifisering: Angiotensin II-reseptorantagonist. Virkningsmekanisme: Motvirker effekten av angiotensin II på blodtrykk, renal gjennomblødning og aldosteronsekresjon. Reduserer blodtrykk uten å påvirke hjertefrekvensen. Forsterker ikke effekter relatert til bradykinin, f.eks. hoste. Absorpsjon: Biologisk tilgjengelighet er ca. 13% pga. begrenset oral absorpsjon. Maks. plasmakonsentrasjon oppnås 1-2 timer etter en oral dose, tatt fastende. Plasmakonsentrasjonen er proporsjonal med dosen fra 100 mg til 200 mg, men proporsjonaliteten avtar for 400 mg og 800 mg. Proteinbinding: Ca. 98%. Halveringstid: Vanligvis 5-9 timer. Utskillelse: 90% uforandret i feces og ca. 7% i urin. Av det som skilles ut i urin er 20% som acylglukuronid, mens resten er uforandret eprosartan.

Oppbevaring og holdbarhet: 

Oppbevares ved romtemperatur <25°C.

Sist endret: 02.01.2012
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


  

Teveten, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
600 mg28 stk. (blister) 099778kr 209,40C09CA02_1SPC
98 stk. (blister) 099789kr 612,80C09CA02_1SPC