INJEKSJONSVÆSKE 0,3 mg/ml: 1 ml inneh.: Buprenorphin. hydrochlorid.
aeqv. buprenorphin. 0,3 mg, glucos. anhydr. 50 mg, acid. hydrochlorid.
ad pH 4, aqua ad iniect. ad 1 ml.
RESORIBLETTER 0,2 mg og
0,4 mg: Hver resoriblett inneh.: Buprenorphin.
hydrochlorid. aeqv. buprenorphin. 0,2 mg, resp. 0,4 mg, const. ad
60 mg.
Indikasjoner:
Akutte nyrestensanfall (injeksjonsvæsken).
Postoperative smerter og cancersmerter.
Dosering:
Injeksjonsvæske: Voksne: 0,3-0,6 mg (1-2 ml) i.m. eller langsomt i.v. hver 6.-8. time eller
ved behov.
Barn: Anbefales foreløpig
ikke gitt til barn.
Resoribletter: Resoriblettene skal ikke tygges eller svelges.
Voksne: 0,2-0,4 mg løses under tungen hver 6.-8. time eller ved behov.
Barn: Anbefales foreløpig ikke gitt til barn.
Kontraindikasjoner:
Alvorlige respirasjonsvansker. Overfølsomhet
for buprenorfin eller andre opiater.
Forsiktighetsregler:
Pga. buprenorfinets partielle antagonistegenskaper,
kan milde abstinenssymptomer forekomme hos narkomane. Må derfor initialt
gis med forsiktighet til pasienter som er behandlet med høye doser
narkotiske analgetika. Avhengighet er rapportert. Bør ikke uten sterke
grunner forskrives i lang tid til tidligere kjente legemiddelmisbrukere
og psykisk labile personer pga. tilvenningsfaren. Buprenorfin metaboliseres
i leveren, og effekt og varighet kan påvirkes hos pasienter med nedsatt
leverfunksjon. Spesiell forsiktighet ved pasienter på MAO-hemmere,
og pasienter med nedsatt lungefunksjon. Forsiktighet ved forhøyet
intrakranielt trykk og ved krampetendens.
Interaksjoner:
Buprenorfin kan forårsake døsighet som kan
forsterkes ved samtidig bruk av andre sentralt virkende midler som
analgetika, hypnotika, sedativa og alkohol.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Sikkerhet ved bruk av buprenorfin under graviditet
er ikke klarlagt da erfaring fra mennesker er utilstrekkelig. Ved
langvarig behandling kan abstinens hos nyfødte ikke utelukkes. Preparatet
bør ikke brukes under graviditet hvis ikke fordelen oppveier en mulig
risiko.
Overgang i morsmelk: Dyrestudier indikerer at buprenorfin i høye
doser kan hemme laktasjonen. Preparatet bør ikke brukes under amming.
Bivirkninger:
Hyppige (>1/100):
Gastrointestinale: Kvalme, oppkast. Øvrige:
Døsighet eller søvn som pasienten lett kan vekkes fra. Svimmelhet,
svetting.
Sjeldne (<1/1000):
Hud: Utslett. Luftveier: Respiratorisk depresjon.
Sentralnervesystemet: Mild eufori, hallusinasjoner. Sirkulatoriske:
Hypotensjon som kan føre til synkope. Syn: Tåkesyn. Urogenitale: Urinretensjon.
Øvrige: Hodepine, bronkospasme, angionevrotisk ødem og anafylaktisk
sjokk.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Har god sikkerhetsmargin. Kliniske erfaringer
viser at selv større doser enn anbefalt kan administreres uten uheldige
bivirkninger. Hvis en ev. respiratorisk depresjon skulle nå et klinisk
uønsket nivå, må forholdsregler tas for å opprettholde adekvat ventilasjon
og oksygenering, og administrering av et reverserende stoff vurderes.
Pga. buprenorfinets agonist-/antagonistvirkning er nalokson kun delvis
effektivt. Doksapram (respiratorisk stimulant) brukt intravenøst eller
infundert i anbefalte doser, kan oppheve den respiratoriske depresjon
forårsaket av buprenorfin.
Se Giftinformasjonens anbefalinger N02A E01.
Egenskaper:
Klassifisering: Sentralt virkende syntetisk analgetikum. 0,3
mg i.m. har en analgetisk effekt tilsvarende ca. 10 mg morfin. Gir
sjelden obstipasjon.
Virkningsmekanisme:
Har både agonist-/antagonistegenskaper (partiell
agonist).
Absorpsjon:
God, etter i.m. injeksjon, med maks. plasmakonsentrasjon
innen 15 minutter.
Proteinbinding:
Ca. 96%.
Metabolisme:
Vesentlig i leveren.
Utskillelse:
Hovedsakelig gjennom gallen, men ca. 27% i
urin.
Oppbevaring og holdbarhet:
Oppbevares ved høyst 25°C. Oppbevares
i originalpakningen for å beskytte mot lys.
Sist endret: 23.03.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Preparater A-Z
