Forsiktighetsregler: 

Pasienter som behandles med karbamazepin bør få medisinsk oppfølging. Bør kun gis dersom klinisk effekt oppveier mulig risiko og kun under nøye oppfølging ved tidligere hjerte-, lever- eller nyreskade, og ved hematologiske bivirkninger som følge av annen medikasjon eller ved periodevis karbamazepinbehandling. Behandling med MAO-hemmer bør være avsluttet minst 2 uker før behandling med karbamazepin kan starte. Aplastisk anemi og agranulocytose er rapportert. Full blodstatus bør tas før behandlingen starter og deretter regelmessig under behandlingen. Forbigående eller vedvarende senkning av plater og antall hvite blodlegemer kan forekomme. Vanligvis er dette forbigående og det er lite trolig at dette signaliserer starten av aplastisk anemi eller agranulocytose. Dersom antallet hvite blodceller eller blodplater er lavt eller faller betraktelig i løpet av behandlingen, må pasienten følges med hyppige kontroller. Behandlingen bør avbrytes ved tegn til signifikant benmargsdepresjon. Pasienten bør gjøres oppmerksom på tidlige tegn eller symptomer på hematologiske, dermatologiske eller hepatiske reaksjoner, og må oppfordres til å kontakte lege umiddelbart ved feber, sår hals, utslett, munnsår eller hudblødninger (f.eks. blåmerker, petekkialt utslett, purpura). Sykehusinnleggelse kan være nødvendig ved alvorlige dermatologiske reaksjoner da disse kan være livstruende og fatale. De fleste tilfeller av Stevens-Johnsons syndrom (SJS) og toksisk epidermal nekrolyse (TEN) oppstår i de første behandlingsmånedene. Humant lekocyttantigen (HLA)-A*3101 kan være en risikofaktor for utvikling av kutane bivirkninger som SJS/TEN/DRESS/AGEP og makulopapulært utslett. Det er sammenheng mellom karbamazepin-assosierte alvorlige hudreaksjoner og tilstedeværelse av HLA-A*3101 hos japanere og nordeuropeere. Det er vist sterk korrelasjon mellom karbamazepinassosiert SJS/TEN og tilstedeværelse av HLA-B*1502 hos pasienter av han-kinesisk opprinnelse. Høyere rapporteringsrater av SJS (sjelden i stedet for svært sjelden) er rapportert i noen asiatiske land hvor HLA-B*1502-prevalensen i populasjonen er høyere. Før behandlingsstart skal testing for tilstedeværelse av HLA-A*3101 og HLA-B*1502 vurderes hos pasienter med økt genetisk risiko. Bruk skal unngås hos HLA-A*3101- og HLA-B*1502-positive, med mindre fordeler tydelig oppveier risiko. HLA-B*1502 kan være risikofaktor for utvikling av SJS/TEN hos kinesere som bruker andre antiepileptika assosiert med SJS/TEN. Hensyn bør derfor tas for å unngå bruk av andre legemidler assosiert med SJS/TEN hos HLA-B*1502-positive, når andre behandlingsalternativer er like akseptable. Screening er ikke generelt anbefalt hos pasienter hvor HLA-B*1502-prevalensen er lav. Screening for HLA-A*3101 og HLA-B*1502 er ikke generelt anbefalt hos de som allerede bruker karbamazepin, siden risiko for SJS/TEN (for HLA-A*3101 og HLA-B*1502) og AGEP/DRESS og makulopapulært utslett (for HLA-A*3101) stort sett er begrenset til de første få behandlingsmånedene, uavhengig av HLA-status. Genetiske screeningresultater må aldri erstatte passende klinisk vurdering og pasienthåndtering. Ingen sammenheng mellom HLA-B*1502 og SJS i den kaukasiske befolkningen. Ved tegn eller symptomer på alvorlig hudreaksjon (Stevens-Johnsons eller Lyells syndrom) må preparatet seponeres straks og alternativ behandling vurderes. Milde hudutslett som isolert makulært eller makulopapulært eksantem kan også oppstå og er vanligvis forbigående og ufarlige. De forsvinner vanligvis i løpet av noen dager eller uker, enten ved fortsatt behandling eller dosereduksjon. Det kan være vanskelig å skille tidlige tegn på alvorlige reaksjoner fra milde og forbigående reaksjoner, og pasienten må derfor følges nøye med tanke på umiddelbar seponering dersom hudreaksjonen forverres ved fortsatt bruk. HLA-A*3101 er forbundet med mindre alvorlige kutane bivirkninger, som hypersensitivitetssyndrom uten kramper eller ikke-alvorlig utslett (makulopapulært utslett), og kan forutsi risikoen av disse reaksjonene. Karbamazepin kan utløse hypersensitivitetsreaksjoner, inkl. multiorgan-hypersensitivitetsreaksjoner som kan påvirke hud, lever (inkl. intrahepatiske galleganger), hematopoetiske organer og lymfesystemet eller andre organer, enten individuelt eller som del av en systemisk reaksjon. HLA-A*3101 er vist å være forbundet med hypersensitivitetssyndrom. Ca. 25-30% av pasientene som har opplevd hypersensitivitetsreaksjoner ved bruk av karbamazepin vil kunne oppleve hypersensitivitetsreaksjoner ved bruk av okskarbazepin. Krysshypersensitivitet mellom karbamazepin og fenytoin kan også forekomme. Karbamazepin skal straks seponeres dersom tegn og symptomer på hypersensitivitetsreaksjoner inntreffer. Brukes med forsiktighet ved blandede epilepsiformer, inkl. atypiske og typiske absenser, da karbamazepin kan forverre krampeanfall. I tilfelle forverring av anfallene skal preparatet seponeres umiddelbart. En økning i anfallshyppigheten kan oppstå ved bytte fra orale formuleringer til stikkpiller. Initial og regelmessig kontroll av urin, BUN og leverfunksjon, spesielt hos eldre og ved leversykdom i anamnesen. Preparatet skal seponeres ved forverring av leverdysfunksjon eller aktiv leversykdom. Det anbefales urinanalyse og måling av serumurea før oppstart og ved regelmessig kontroll. Karbamazepin har svak antikolinerg effekt, og pasienter med økt intraokulært trykk må følges nøye. Mulighet for å aktivere latente psykoser, og hos eldre konfusjon eller agitasjon. Det er vist en liten økning for risiko for selvmordstanker og selvmordsrelatert atferd ved bruk av antiepileptika for flere indikasjoner. Pasienten bør overvåkes for tegn på selvmordstanker eller selvmordsrelatert atferd, og nødvendig behandling vurderes. Pasienten og pårørende bør oppfordres til å søke medisinsk hjelp omgående dersom selvmordstanker eller selvmordsrelatert atferd oppstår. Gjennombruddsblødninger kan forekomme hos kvinner som bruker orale antikonseptiva, og påliteligheten av disse kan derfor påvirkes. Kvinner i fertil alder bør derfor benytte alternative prevensjonsmidler. Serumkonsentrasjonen må følges nøye ved dramatisk økning i anfallsfrekvensen, verifisering av «compliance», graviditet, behandling av barn og ungdom, ved mistenkt nedsatt absorpsjon eller toksisitet pga. annen samtidig medisinering. Forekomst av CNS-bivirkninger kan være tegn på relativ overdosering eller signifikant fluktasjon i plasmanivået. Kontroll av plasmanivået anbefales. Brå seponering kan fremkalle anfall. Ved brå seponering anbefales overgangen til et annet antiepileptikum beskyttet av f.eks. diazepam i.v. eller rektalt. Behandling med karbamazepin kan gi munntørrhet, og god munnhygiene er viktig. Kan påvirke reaksjonsevnen, spesielt i starten av behandlingen, og det må utvises forsiktighet ved bilkjøring eller bruk av maskiner. Urtepreparater med johannesurt (Hypericum perforatum) bør ikke brukes sammen med karbamazepin pga. risiko for redusert klinisk effekt av karbamazepin. Miksturen inneholder parahydroksybenzoat som kan gi allergiske reaksjoner (muligens først etter en stund). Miksturen bør ikke administreres til pasienter med sjeldne, arvelige problemer med fruktoseintoleranse pga. sorbitolinnholdet.