Preparater A-Z
Tasmar, TABLETTER, filmdrasjerte:
| Styrke | Pakning | Varenr | Pris | Refusjon | SPC |
|---|---|---|---|---|---|
| 100 mg | 100 stk. (glassbeholder) | 021520 | kr 1271,80 | - |  |
Står ikke på WADAs dopinglisteTABLETTER, filmdrasjerte 100 mg: Hver tablett inneh.: Tolkapon 100 mg, laktosemonohydrat, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).
Indikasjoner:
I kombinasjon med levodopa/benserazid eller levodopa/karbidopa hos pasienter med levodoparesponsiv idiopatisk Parkinsons sykdom og motoriske fluktuasjoner, og som ikke har respondert på eller er intolerante overfor andre COMT-hemmere. Pga. risiko for potensiell fatal, akutt leverskade, skal preparatet ikke vurderes til bruk ved førstelinjebehandling med levodopa/benserazid eller levodopa/karbidopa. Da preparatet kun skal brukes i kombinasjon med levodopa/benserazid og levodopa/karbidopa, gjelder preparatomtalene for disse levodopapreparatene også ved samtidig bruk med Tasmar.Dosering:
Preparatet skal forskrives og følges opp av leger med erfaring i behandling av avansert Parkinsons sykdom. Tasmar kan kombineres med alle legemiddelformer av levodopa/benserazid og levodopa/karbidopa. Dagens første tolkapondose bør tas sammen med dagens første levodopadose, og neste dose gis ca. 6 og 12 timer senere. Anbefalt dosering av tolkapon er 100 mg (1 tablett) 3 ganger daglig, alltid som tilleggsbehandling til levodopa/benserazid eller levodopa/karbidopa. Kun i spesielle tilfeller, når forventet klinisk nytteverdi rettferdiggjør økt risiko for leverreaksjoner, bør dosen økes til 200 mg (2 tabletter) 3 ganger daglig. Dersom en betydelig klinisk nytteverdi ikke observeres innen 3 uker etter behandlingsstart (uansett dose), skal tolkaponbehandlingen seponeres. Maks. dose på 200 mg 3 ganger daglig skal ikke overskrides, da det ikke er dokumentert tilleggseffekt ved høyere dosering. Leverfunksjonen skal kartlegges før behandlingsstart og deretter kontrolleres hver 2. uke i løpet av det 1. behandlingsåret, hver 4. uke i de etterfølgende 6 måneder og senere hver 8. uke. Leverenzymkontroll skal foretas før doseøkning til 200 mg 3 ganger daglig, deretter kontrolleres leverfunksjonen med samme frekvens som beskrevet ovenfor. Tolkaponbehandlingen skal seponeres hvis ALAT og/eller ASAT overskrider øvre grense for referanseverdi, eller ved symptomer eller andre tegn på affisert leverfunksjon. Justering av levodopa: Tolkapon reduserer nedbrytningen av levodopa, og bivirkninger som følge av økt levodopakonsentrasjon kan forekomme ved behandlingsstart. I kliniske studier hadde >70% av pasientene med dyskinesi av moderat til alvorlig grad før behandlingsstart eller med daglig levodopadose >600 mg, behov for nedsatt daglig levodopadose. Gjennomsnittlig reduksjon av daglig levodopadose var ca. 30%. Ved behandlingsstart med tolkapon skal alle pasienter informeres om symptomer på for stor levodopadose og om hva som bør gjøres hvis det skjer. Justering av levodopa når Tasmar seponeres: Følgende anbefalinger er basert på farmakologiske vurderinger og er ikke undersøkt i kliniske studier. Levodopadosen bør ikke reduseres når tolkaponbehandling seponeres pga. bivirkninger som skyldes for mye levodopa. Når tolkaponbehandlingen seponeres av andre årsaker, kan levodopadosen måtte økes til nivå lik med eller høyere enn ved behandlingsstart med tolkapon, spesielt hvis pasienten reduserte levodopadoseringen betraktelig når behandling med tolkapon startet. Pasienten bør informeres om symptomer på underdosering av levodopa, og hva som skal gjøres dersom det skjer. Behov for dosejustering er mest sannsynlig 1-2 dager etter avsluttet tolkaponbehandling. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering er nødvendig ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance ≥30 ml/minutt). Pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance <30 ml/minutt) bør behandles med forsiktighet. Ingen informasjon vedrørende tolkapontoleranse er tilgjengelig for denne pasientgruppen. Nedsatt leverfunksjon: Tolkapon er kontraindisert ved leversykdom eller økning av leverenzymer. Eldre: Ingen dosejustering er nødvendig. Barn og ungdom: Preparatet er ikke anbefalt til bruk hos barn <18 år, pga. utilstrekkelig dokumentasjon vedrørende sikkerhet og effekt. Det finnes ingen relevant indikasjon for bruk hos barn og ungdom. Administrering: Tas oralt 3 ganger daglig med eller uten mat. Bør svelges hele pga. bitter smak.Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene, påvist leversykdom eller forhøyede leverenzymer, alvorlige dyskinesier, tidligere påvist nevroleptisk malignt syndrom (NMS) og/eller non-traumatisk rabdomyolyse eller hypertermi, feokromocytom, behandling med ikke-selektive MAO-hemmere.Forsiktighetsregler:
For å sikre en tilstrekkelig nytte-/risikovurdering skal behandling kun initieres av leger med erfaring i behandling av avansert Parkinsons sykdom. Preparatet skal ikke forskrives før pasienten er informert og det er foretatt en grundig diskusjon vedrørende risiko. Behandling skal seponeres dersom vesentlig klinisk nytteverdi ikke oppnås innen 3 uker etter behandlingsstart, uansett dose. Leverskade: Pga. risiko for sjelden, men potensiell fatal, akutt leverskade, er preparatet kun indisert til pasienter med levodoparesponsiv idiopatisk Parkinsons sykdom og motoriske fluktuasjoner som ikke har respondert på eller er intolerante overfor andre COMT-hemmere. Rutinemessig kontroll av leverenzymer kan ikke pålitelig nok forutsi forekomst av fulminant hepatitt. Det er likevel sannsynlig at tidlig påvisning av legemiddelindusert leverskade kombinert med rask seponering av mistenkt legemiddel øker sannsynligheten for å bli frisk. Leverskade forekommer oftest 1-6 måneder etter behandlingsstart med tolkapon. I tillegg er sent oppstått hepatitt etter ca. 18 måneders behandling rapportert i sjeldne tilfeller. Kvinner kan ha en høyere risiko for leverskade. Før behandlingsstart: Tolkapon skal ikke forskrives ved unormale leverfunksjonstester eller ved tegn på svekket leverfunksjon. Hvis tolkapon kan forskrives, skal pasienten informeres om tegn og symptomer på affisert leverfunksjon, og instrueres om å kontakte lege umiddelbart hvis disse oppstår. Under behandling: Leverfunksjonen skal kontrolleres hver 2. uke i løpet av 1. behandlingsår, hver 4. uke i de etterfølgende 6 månedene og deretter hver 8. uke. Ved doseøkning til 200 mg 3 ganger daglig skal det før doseøkningen foretas en leverenzymkontroll, deretter kontrolleres leverfunksjonen med en frekvens som beskrevet ovenfor. Dersom ALAT og/eller ASAT overskrider øvre grense for referanseverdi eller ved andre tegn til affisert leverfunksjon (kvalme, tretthet, letargi, anoreksi, gulsott, mørk urin, kløe og ømhet i øvre høyre kvadrant), skal behandlingen seponeres umiddelbart. Seponering: Pasienter med påvist akutt leverskade som seponerer tolkaponbehandlingen, kan ha økt risiko for leverskade dersom behandlingen startes igjen. Slike pasienter bør derfor ikke settes på ny behandling. NMS: Hos parkinsonpasienter kan NMS utvikles ved seponering av dopaminerge preparater. Hvis symptomer oppstår etter seponering av tolkapon, må det vurderes å øke levodopadosen. Isolerte tilfeller av NMS er assosiert med tolkaponbehandling. Symptomer har vanligvis oppstått i løpet av eller kort tid etter avsluttet behandling. NMS karakteriseres ved motoriske symptomer (rigiditet, myoklonus og tremor), endret bevissthet (agitasjon, forvirring, stupor og koma), økt temperatur, autonom dysfunksjon (labilt blodtrykk, takykardi) og forhøyet serumkreatininfosfokinase (CPK), muligens som en konsekvens av myolyse. En NMS-diagnose bør vurderes selv om ikke alle symptomene er tilstede. Ved NMS skal tolkaponbehandling øyeblikkelig seponeres, og pasienten må få tett oppfølging. Før behandlingsstart: For å redusere risiko for NMS bør tolkapon ikke forskrives til pasienter med alvorlig dyskinesi eller pasienter som tidligere har hatt NMS, inkl. rabdomyolyse og hypertermi. Pasienter som behandles med flere legemidler som påvirker forskjellige funksjoner i sentralnervesystemet (f.eks. antidepressiver, nevroleptika, antikolinergika), er mer utsatt for å utvikle NMS. Pasienter som behandles for Parkinsons sykdom med preparater som øker «central dopaminergic tone», spesielt ved høye doser, har rapportert om økende libido, hyperseksualitet, spillegalskap, generelt reversibel ved dosereduksjon eller seponering. Spesielle pasientgrupper: Forsiktighet må utvises ved behandling av pasienter med sterkt nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance <30 ml/minutt). Det foreligger ingen informasjon om toleransen av tolkapon for denne pasientgruppen. Laktoseintoleranse: Preparatet inneholder laktose og må ikke brukes ved sjelden arvelig galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (lapp-laktasemangel) eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.Interaksjoner:
MAO-hemmere: Tolkapon skal ikke gis i kombinasjon med ikke-selektive MAO-hemmere (f.eks. fenelzin og tranylcypromin). Samtidig administrering av MAO-A- og MAO-B-hemmere er ekvivalent med ikke-selektiv MAO-hemming. Kombinasjon MAO-A- og MAO-B-hemmer skal derfor ikke gis samtidig med tolkapon og levodopapreparater. Selektive MAO-B-hemmere må ikke brukes i høyere doser enn anbefalt (f.eks. selegilin 10 mg/dag) ved samtidig inntak av tolkapon. Levodopa er assosiert med søvnighet og plutselig innsettende søvnepisoder. Svært sjeldne tilfeller av plutselig innsettende søvn under normale daglige gjøremål, i enkelte tilfeller uten forvarsel eller forutgående tegn på søvnighet, er rapportert. Pasienter må informeres om dette og anbefales å utvise forsiktighet ved bilkjøring og bruk av maskiner. Pasienter som har opplevd søvnighet og/eller plutselig innsettende søvnepisoder må avstå fra bilkjøring og håndtering av maskiner. Dosereduksjon eller seponering av behandlingen kan overveies. COMT-substrater: Tolkapon kan påvirke farmakokinetikken til legemidler som metaboliseres via COMT. Ingen effekt er observert for farmakokinetikken til COMT-substratet karbidopa. Interaksjon er observert med benserazid, som kan føre til forhøyede verdier av benserazid og dens aktive metabolitt. Omfanget av de forhøyede verdiene er avhengig av benseraziddosen. Plamakonsentrasjonen av benserazid etter samtidig administrering av tolkapon og benserazid 25 mg/levodopa er funnet å være innenfor samme område som når benserazid/levodopa er gitt alene. Samtidig administrering av tolkapon og benserazid 50 mg/levodopa kan føre til plasmakonsentrasjonsnivåer for benserazid over de som vanligvis observeres ved levodopa/benserazid alene. Effekten av tolkapon på farmakokinetikken til andre COMT-substrater, slik som alfa-metyldopa, dobutamin, apomorfin, adrenalin og isoprenalin, er ikke undersøkt, og forsiktighet utvises ved samtidig bruk pga. mulig økt plasmakonsentrasjon av disse legemidlene. Andre legemidler: Da tolkapon har affinitet til CYP 2C9 in vitro er det mulighet for at tolkapon kan interferere med legemidler som metaboliseres via dette systemet, slik som tolbutamid og warfarin. I en interaksjonsstudie påvirket ikke tolkapon farmakokinetikken til tolbutamid. Pga. begrenset klinisk erfaring med kombinasjonen warfarin og tolkapon, bør koagulasjonsparametre monitoreres ved samtidig administrering. Siden tolkapon interfererer med metabolismen til katekolaminer er det en teoretisk mulighet for at det kan oppstå interaksjoner med legemidler som påvirker nivåene av katekolaminer. Det ble ikke observert signifikant endring i blodtrykk, puls eller plasmakonsentrasjonsnivåer av desipramin når tolkapon ble gitt sammen med levodopa/karbidopa og desipramin. Bivirkningsfrekvensen økte svakt og var forutsigbare basert på kunnskapen om bivirkninger for hvert av legemidlene. Forsiktighet må utvises når potente noradrenalinreopptakshemmere som desipramin, maprotilin eller venlafaksin administreres til pasienter med Parkinsons sykdom som behandles med tolkapon og levodopa-preparater. I kliniske studier hvor pasienter mottok tolkapon og levodopa-preparater, er det rapportert om lik bivirkningsprofil uavhengig av om pasientene samtidig også fikk selegilin (MAO-B-hemmer).Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Embryotoksisitet er observert hos rotte og kanin. Risikoen for mennesker er ukjent. Det finnes ingen erfaring ved bruk hos gravide. Skal derfor kun brukes under graviditet hvis potensiell nytteverdi overgår den potensielle risikoen for fosteret. Overgang i morsmelk: Utskilles i melk hos dyr. Sikkerheten ved bruk hos spedbarn er ukjent. Amming skal derfor unngås under behandling.Bivirkninger:
Tolkapon øker biotilgjengeligheten av levodopa som administreres samtidig. Dette gir økt dopaminerg stimulering som kan føre til dopaminerge bivirkninger observert etter behandling med COMT-hemmere. Mest vanlig er økt dyskinesi, kvalme, brekninger, magesmerter, synkope, ortostatisk ubehag, obstipasjon, søvnforstyrrelser, søvnighet og hallusinasjoner. Disse bivirkninger kan ofte reduseres ved å senke levodopadosen. 16 og 18% av pasientene i kliniske studier som ble behandlet med hhv. tolkapon 100 mg 3 ganger daglig og 200 mg 3 ganger daglig, utviklet diaré. Dette førte til seponering hos hhv. 5 og 6%. Diaré forekommer vanligvis 2-4 måneder etter behandlingsstart. Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme, anoreksi, diaré. Hjerte/kar: Ortostatiske lidelser. Nevrologiske: Dyskinesi, dystoni, hodepine, svimmelhet. Nyre/urinveier: Misfarget urin. Psykiske: Søvnforstyrrelser, overdreven drømming, somnolens, forvirring, hallusinasjon. Øvrige: Brystsmerter. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Oppkast, konstipasjon, xerostomi, buksmerter, dyspepsi. Hjerte/kar: Synkope. Hud: Økt svetting. Infeksiøse: Infeksjon i øvre del av luftveiene. Luftveier: Influensa. Nevrologiske: Hypokinesi. Økning >3 × øvre grense for referanseverdi av ALAT oppsto hos 1 og 3% av pasientene som brukte hhv. tolkapon 100 mg 3 ganger daglig og 200 mg 3 ganger daglig. Økningen var ca. dobbelt så hyppig hos kvinner. Økningen oppsto vanligvis 6-12 uker etter behandlingsstart, og førte ikke til kliniske tegn eller symptomer. I omtrent halvparten av tilfellene normaliserte transaminasenivåene seg spontant mens pasientene fortsatte tolkaponbehandlingen. For de andre pasientene returnerte transminaseverdiene til utgangsverdiene etter seponering. Sjeldne tilfeller av alvorlige cellulære leverskader med fatal utgang er rapportert etter markedsføring. Isolerte tilfeller av mulig NMS symptomkompleks er rapportert etter reduksjon eller seponering av tolkapon, og ved oppstart med tolkapon når dette resulterte i en signifikant reduksjon av andre dopaminerge legemidler administrert samtidig. I tillegg er rabdomyolyse, sekundært til NMS eller alvorlig dyskinesi, observert. Tolkapon og metabolittene er gulfarget og kan føre til en ufarlig farging urinen.Overdosering/Forgiftning:
Isolerte tilfeller av overdosering er rapportert. Klinisk situasjon var i disse tilfellene så forskjellige at man ikke kan trekke noen generelle konklusjoner. Det foreligger 1 studie hos eldre friske frivillige hvor tolkapon 800 mg ble gitt 3 ganger daglig i 1 uke, med og uten tillegg av levodopa. Gjennomsnittlig plasmakonsentrasjon av tolkapon ved denne dosen var 30 μg/ml (sammenliknet med 3 og 6 µg/ml ved administrering av hhv. tolkapon 100 mg 3 ganger daglig og 200 mg 3 ganger daglig). Kvalme, brekninger og svimmelhet ble rapportert, spesielt ved kombinasjon med levodopa. Ved overdosering anbefales sykehusinnleggelse. Symptomatisk behandling igangsettes. Basert på legemidlets fysikalsk-kjemiske egenskaper antas hemodialyse å være av liten verdi. Se Giftinformasjonens anbefalinger N04B X01.Egenskaper:
Klassifisering: Selektiv og reversibel COMT-hemmer. Virkningsmekanisme: Administrert sammen med levodopa og en aromatisk aminosyre-dekarboksylasehemmer (AADC-I) gir tolkapon en mer stabil plasmakonsentrasjon av levodopa ved å redusere metabolismen av levodopa til 3-metoksy-4-hydroksy-L-fenylalanin (3-OMD). Høye plasmanivåer av 3-OMD er assosiert med dårlig respons av levodopa hos pasienter med Parkinsons sykdom. Tolkapon reduserer markant dannelsen av 3-OMD. Absorpsjon: Hurtig. Tmax ca. 2 timer. Absolutt biotilgjengelighet ca. 65%. Tolkapon akkumuleres ikke ved 3 ganger daglig inntak av 100 eller 200 mg, og Cmax ved disse dosene er hhv. ca. 3 og 6 μg/ml. Inntak av mat forsinker og reduserer absorpsjonen av tolkapon, men den relative biotilgjengeligheten av en dose tolkapon tatt samtidig med mat er fortsatt 80-90%. Proteinbinding: Plasmaproteinbindingsgrad >99,9%. Halveringstid: Tolkapon er et lavekstraksjonsmedikament (ekstraksjonsratio = 0,15) og har en moderat systemisk clearance på ca. 7 liter/time. T½ ca. 2 timer. Metabolisme: Metaboliseres nesten fullstendig før utskillelse, kun en svært liten mengde (0,5%) gjenfinnes uforandret i urinen. Hovedmetabolismevei er konjugering til inaktivt glukuronid. Tolkapon blir også metylert via COMT til 3-O-metyl-tolkapon og metaboliseres via CYP 3A4 og CYP 2A6 til en primær alkohol med påfølgende oksidering til karboksylsyre. Reduksjon til et antatt amin og påfølgende N-acetylering skjer i mindre grad. Utskillelse: Etter oral administrering gjenfinnes 60% av metabolittene i urin og 40% i feces.Sist endret: 25.03.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
