Forsiktighetsregler: 

Overfølsomhet og allergiske reaksjoner er rapportert for fluorokinoloner etter 1. dose. Anafylaktiske og anafylaktoide reaksjoner kan utvikle seg til livstruende sjokk, også etter den 1. dosen. I slike tilfeller skal ofloksacin seponeres og egnet behandling initieres. Diaré, særlig alvorlig, vedvarende og/eller blodig, ≤10 uker etter ofloksacinbehandling kan være symptomatisk for pseudomembranøs kolitt. Ved mistanke om pseudomembranøs kolitt skal behandling med ofloksacin avsluttes umiddelbart og spesifikk antibiotikaterapi iverksettes straks (f.eks. peroral vankomycin, peroral teikoplanin eller metronidazol). Legemidler som hemmer peristaltikken er kontraindisert i denne kliniske situasjonen. Ofloksacin bør brukes med ekstrem forsiktighet hos pasienter med risiko for epileptiske anfall. Dette kan være pasienter med eksisterende CNS-skader, samtidig behandling med fenbufen og lignende NSAIDs eller legemidler som senker krampeterskelen, som f.eks. teofyllin (se Interaksjoner). Oppstår krampeanfall skal behandling med ofloksacin seponeres. Tendinitt, observert sjeldent ved behandling med kinoloner, kan i enkelte tilfeller føre til seneruptur, særlig i akillessenen. Eldre er mer utsatt for tendinitt. Risikoen for seneruptur kan være økt ved samtidig bruk av kortikosteroider. Ved mistanke om tendinitt skal behandling med ofloksacin avbrytes straks. Egnet behandling (f.eks. immobilisering) må initieres for den affiserte senen. Ved redusert nyrefunksjon skal dosejustering foretas (se Dosering). Psykotiske reaksjoner er rapportert. I enkelte tilfeller har disse utviklet seg til selvmordstanker eller selvskading, inkl. selvmordsforsøk, noen ganger etter én enkeltdose. Hvis pasienten utvikler slike reaksjoner skal ofloksacin seponeres og passende behandling iverksettes. Brukes med forsiktighet hos pasienter med psykotisk lidelse i anamnesen og hos pasienter med psykisk lidelse. Brukes med forsiktighet hos pasienter med nedsatt leverfunksjon, fordi leverskade kan oppstå. Tilfeller av fulminant hepatitt som potensielt kan føre til leversvikt (inkl. dødelige tilfeller) er rapportert. Pasienten skal rådes til å avslutte behandlingen og kontakte lege dersom symptomer på leversykdom utvikles, slik som anoreksi, gulsott, mørk urin, kløe eller abdominal ømhet. Skal brukes med forsiktighet hos pasienter med myasthenia gravis i anamnesen. Pga. risiko for fotosensibilisering bør sterkt sollys og UV-stråler unngås under behandling. Bruk av ofloksacin, særlig langtidsbruk, kan føre til overvekst av ikke-følsomme organismer. Gjentatt evaluering av pasientens tilstand er essensielt. Dersom sekundærinfeksjon oppstår under behandling skal egnede tiltak iverksettes. Svært sjeldne tilfeller av forlenget QT-intervall er rapportert hos pasienter som tar fluorokinoloner. Forsiktighet skal utvises ved kjente risikofaktorer for forlenget QT-intervall (f.eks. medfødt langt QT-syndrom, samtidig bruk av andre legemidler som kan forlenge QT-intervallet, ukorrigert elektrolyttforstyrrelse (f.eks. hypokalemi, hypomagnesemi), eldre, hjertesykdom (f.eks. hjertesvikt, hjerteinfarkt, bradykardi)). Det er rapportert hypoglykemi, vanligvis hos diabetespasienter som får samtidig behandling med perorale blodglukosesenkende midler (f.eks. glibenklamid) eller insulin. Hos diabetespasienter anbefales det å overvåke blodglukosenivået nøye. Sensorisk- eller sensorimotorisk perifer nevropati er rapportert. Dette kan oppstå raskt. Ofloksacin skal seponeres hvis pasienten får symptomer på nevropati. Dette vil minimere den mulige risikoen for å utvikle en irreversibel tilstand. Pasienter med en latent eller diagnostisert glukose-6-fosfatdehydrogenasemangel kan være predisponert for hemolytiske reaksjoner ved behandling med kinoloner. Ofloksacin bør derfor gis med forsiktighet til slike pasienter. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (lapp-laktasemangel) eller glukose-galaktosemalabsorpsjon bør ikke bruke dette legemidlet. Pasienten bør informeres om at Tarivid kan gi enkelte bivirkninger (f.eks. svimmelhet, tretthet og synsforstyrrelser), særlig i starten av behandlingen, som gjør at reaksjonsevnen kan nedsettes slik at evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner forringes.