PULVER TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 400 mg: Hvert hetteglass inneh.: Teicoplanin.
400 mg, natr. chlorid. 24,8 mg, natr. hydroxid. q.s.
Indikasjoner:
Behandling av ikke-kardial septikemi og biomaterialassosierte
infeksjoner hos voksne forårsaket av teikoplaninfølsomme bakterier,
spesielt ved infeksjoner forårsaket av bakterier som er resistente
mot vanlige antibiotika, inkl. meticillin- og cefalosporinresistente
stammer, eller ved infeksjoner hos pasienter som er allergiske mot
penicillin eller cefalosporin.
Dosering:
Behandlingen bør startes på sykehus eller i
samråd med spesialist i infeksjonsmedisin eller medisinsk mikrobiologi.
Bør brukes iht. offisielle retningslinjer. Teikoplanin gis enten i.v.
eller i.m. I.v. dose kan gis som en rask injeksjon i løpet av 1 minutt
eller langsommere som en infusjon. Normalt gis teikoplanin 1 gang
pr. døgn. I løpet av 1. døgnet kan en tilleggsdose gis for raskt å
oppnå høyere plasmakonsentrasjon ved alvorlige infeksjoner. For å
optimalisere behandlingen bør serumkonsentrasjonen av teikoplanin
måles. Ved alvorlige infeksjoner bør ikke laveste serumkonsentrasjon
være under 10 mg/liter. Høyeste konsentrasjon målt 1 time etter 400
mg i.v. er vanligvis omkring 20-50 mg/liter, maks. serumkonsentrasjon
opptil 250 mg/liter er rapportert etter i.v. doser på 25 mg/kg.
Voksne: Alvorlige infeksjoner: Biomaterialassosierte
infeksjoner, ikke-kardial septikemi: Startdose: 6 mg/kg injiseres
i.v. hver 12. time 3 ganger, deretter 6 mg/kg i.v. eller i.m. 1 gang
daglig. En standarddose på 400 mg tilsvarer en middels dose på 6 mg/kg.
For pasienter som veier mer enn 85 kg anbefales det at dosen justeres
etter pasientens vekt.
Eldre: Som
regel samme dose som til voksne. Ved nedsatt nyrefunksjon er dosereduksjon
påkrevet.
Nedsatt nyrefunksjon: Reduksjon av dosen
skjer f.o.m. 4. dag som følger: Ved moderat nyreinsuffisiens (kreatininclearance
40-60 ml/minutt): Dosen halveres, enten ved dosering annenhver dag
eller halv dose hver dag. Ved alvorlig nyreinsuffisiens (kreatininclearance
<40 ml/minutt) og til hemodialysepasienter: Dosen reduseres til
en tredjedel, enten ved dosering hver 3. dag eller
⅓ dose hver
dag. Teikoplanin fjernes ikke ved hemodialyse.
Kontraindikasjoner:
Kjent overfølsomhet for teikoplanin. Kryssallergi
mot vankomycin.
Forsiktighetsregler:
Ved langvarig behandling av pasienter med nedsatt
nyrefunksjon, samt ved samtidig behandling med nefrotoksiske medikamenter,
bør nyrefunksjonen kontrolleres regelmessig og dosereduksjon kan være
påkrevet. Ved samtidig behandling med potensielt ototoksiske medikamenter
og ved langtidsbehandling, bør om mulig hørselsfunksjonen kontrolleres
regelmessig. Kan gi overvekst av ikke-følsomme organismer, spesielt
ved langvarig bruk. Gjentatte vurderinger av pasientens tilstand er
derfor viktig. Hvis superinfeksjon forekommer under behandling må
egnede tiltak igangsettes.
Interaksjoner:
Oto- og nefrotoksiske midler: Når teikoplanin
administreres i kombinasjon med andre legemidler som kan påvirke hørsels-
og/eller nyrefunksjon, er det påkrevet å overvåke disse funksjonene
nøye. Slike legemidler er bl.a. aminoglykosider, colistin, amfotericin,
ciklosporin, cisplatin, furosemid og etakrynsyre.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Før behandling av gravide (bekreftet eller
antatt svangerskap) samt ammende, må nytten for moren avveies mot
mulig risiko for barnet.
Overgang i placenta: Begrenset erfaring. Dyreeksperimentelle data
taler ikke for risiko for fosterskade.
Overgang i morsmelk: Opplysninger foreligger ikke.
Bivirkninger:
Hyppige (>1/100):
Hud: Utslett. Øvrige: Feber, smerter på injeksjonsstedet.
Mindre hyppige:
Blod: Eosinofili, leukopeni, trombocytopeni,
trombocytose. Gastrointestinale: Kvalme, brekninger, diaré. Hud: Kløe,
urticaria, stivhet. Lever: Økte transaminaser og alkaliske fosfataser.
Luftveier: Bronkospasme. Sentralnervesystemet: Svimmelhet, hodepine,
kramper ved intraventrikulær bruk. Sirkulatoriske: Tromboflebitt.
Urogenitale: Serumkreatininøkning.
Sjeldne (<1/1000):
Blod: Nøytropeni, reversibel agranulocytose.
Hud: Eksfoliasjon, epidermal nekrolyse, erythema multiforme inkl.
Stevens-Johnsons syndrom. Hørsel: Tinnitus, nedsatt hørsel. Øvrige:
Anafylaktiske reaksjoner, anafylaktisk sjokk, angioødem. Infusjonsrelaterte
symptomer, som erytem eller hudrødhet på overkroppen, er i enkelttilfeller
rapportert der eksponering overfor teikoplanin ikke har skjedd tidligere.
Symptomene opptrådde ikke ved gjeneksponering av teikoplanin og var
ikke spesifikke for en viss konsentrasjon eller infusjonshastighet.
I enkelte tilfeller kan en superinfeksjon (overvekst av ikke-følsomme
bakterier) oppstå.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Se Giftinformasjonens anbefalinger J01X A02.
Egenskaper:
Klassifisering: Glykopeptidantibiotikum med god effekt på aerobe
og anaerobe grampositive bakterier.
Virkningsmekanisme:
Hemmer bakterienes celleveggsyntese i en tidlig
fase ved å hindre tverrbindingen av peptidoglykan i celleveggen. Hovedsakelig
baktericid effekt.
Proteinbinding:
90-95%.
Fordeling:
Distribueres i vev inkl. hud, fettvev og ben,
når høyeste konsentrasjoner i nyrer, trachea, lunger og binyrer. Distribueres
raskt i leddvæske. Diffunderer langsomt til cerebrospinalvæsken, der
det vanligvis ikke oppnås terapeutiske konsentrasjoner. Tilsynelatende
distribusjonsvolum ved steady state tilsvarer kroppens væskevolum,
dvs. 0,6-1,2 liter/kg.
Halveringstid:
Plasmaprofil etter i.v. administrering er treeksponentiell,
og eliminasjonsfasens halveringstid hos voksne er ca. 150 timer (verdier
mellom 70 og 400 timer er rapportert), hos barn ca. 30 timer.
Utskillelse:
>97% utskilles uforandret i urinen.
Oppbevaring og holdbarhet:
Ferdigblandet oppløsning bør helst brukes umiddelbart,
og ev. restinnhold kasseres, men hvis nødvendig kan ferdigblandede
oppløsninger oppbevares i kjøleskap (2-8°C) i 24 timer.
Andre opplysninger:
Må ikke blandes med aminoglykosider da dette
medfører utfelling.
Tilberedning av infusjons-/injeksjonsvæske: Oppløses i 3,2 ml sterilt vann. Vannet tilsettes langsomt til flasken.
For å unngå skumdannelse roteres flasken forsiktig til alt pulver
er oppløst. Dersom det dannes skum, bør væsken stå i ca. 15 minutter
til skummet forsvinner. Den ferdig tilberedte oppløsningen kan gis
direkte eller blandes med infusjonsvæskene natriumklorid 9 mg/ml eller
glukose 50 mg/ml.
Utlevering:
Til bruk på menneske etter resept/rekvisisjon
fra lege.
Sist endret: 13.04.2010
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)