Forsiktighetsregler: 

Tilfeller av interstitiell lungesykdom (ILD), inkl. dødsfall, er rapportert sjeldent ved behandling av ikke-småcellet lungekreft (NSCLC), pancreascancer eller andre avanserte solide tumorer. Hos pasienter som akutt utvikler nye og/eller progressive lungesymptomer uten påvist årsak, som dyspné, hoste og feber, bør behandlingen avbrytes til diagnose er utredet. Hvis ILD diagnostiseres, bør erlotinib seponeres og egnet behandling påbegynnes. Diaré oppstår hos ca. 50%. Moderat eller alvorlig diaré bør behandles med f.eks. loperamid. I noen tilfeller er dosereduksjon nødvendig. Ved alvorlig eller vedvarende diaré, kvalme, anoreksi eller oppkast assosiert med dehydrering eller ved andre forhold som gir dehydrering, spesielt hos risikopasienter (samtidig medisinering, symptomer eller sykdommer, predisponerende faktorer inkl. høy alder), bør behandling avbrytes. Egnede tiltak bør igangsettes og pasienten rehydreres i.v. Sjeldne tilfeller av hypokalemi og nyresvikt (inkl. dødsfall) som følge av dehydrering, særlig hos pasienter med samtidig kjemoterapi, har forekommet. Nyrefunksjon og serumelektrolytter inkl. kalium bør monitoreres. Erlotinib elimineres ved levermetabolisme og galleekskresjon. Det bør derfor utvises forsiktighet ved administrering til pasienter med redusert leverfunksjon. Erlotinib anbefales ikke til pasienter med sterkt nedsatt leverfunksjon. Sjeldne tilfeller av leversvikt (inkl. dødsfall) er rapportert. Medvirkende årsak inkl. tidligere leversvikt eller samtidig levertoksisk medisinering. Hos slike pasienter skal regelmessige leverfunksjonstester vurderes, og behandlingen avbrytes ved alvorlige endringer i leverfunksjon. Behandling med erlotinib gir økt risiko for gastrointestinale perforasjoner (observert i sjeldne tilfeller). Samtidig behandling med anti-angiogene midler, kortikosteroider, NSAIDs og/eller taxanbasert kjemoterapi eller samtidig magesår eller divertikulær sykdom i anamnesen, gir økt risiko. Erlotinib skal seponeres ved utvikling av gastrointestinale perforasjoner. Bulløse, blemmete og flassende hudtilstander er rapportert, inkl. veldig sjeldne tilfeller av antatt Stevens-Johnsons syndrom/toksisk epidermal nekrolyse, i noen tilfeller dødelig. Behandlingen skal seponeres ved utvikling av alvorlige bulløse, blemmete eller flassende hudtilstander. Veldig sjeldne tilfeller av korneal perforasjon/ulcerasjon er rapportert. Ved tegn og symptomer på keratitt, som akutt/forverring av øyebetennelse, tåreflom, lyssensitivitet, tåkesyn, øyesmerte og/eller røde øyne, bør pasienten umiddelbart henvises til øyelege. Hvis diagnosen ulcerøs keratitt bekreftes bør behandlingen seponeres. Brukes med forsiktighet til pasienter som tidligere har hatt keratitt, ulcerøs keratitt eller svært tørre øyne. Bruk av kontaktlinser er også en risikofaktor for keratitt og ulcerasjon. Anbefales ikke til pasienter med alvorlig redusert nyrefunksjon. Hemming av glukuronidering kan forårsake interaksjoner med legemidler som er substrater av UGT1A1 og bare utskilles på den måten. Pasienter med lave UGT1A1-nivåer eller genetiske glukuronideringsforstyrrelser (f.eks. Gilberts sykdom) kan få økte serumkonsentrasjoner av bilirubin og må behandles med forsiktighet. Røykere bør rådes til å slutte å røyke, da plasmakonsentrasjonen av erlotinib er redusert hos røykere sammenlignet med ikke-røykere. Inneholder laktose og bør ikke gis til pasienter med sjelden arvelig galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (lapp-laktasemangel) eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Ved eksponering for sollys anbefales beskyttende klær og/eller bruk av solfaktor (f.eks. mineralholdig solkrem).