Preparater A-Z
Taloxa, MIKSTUR:
| Styrke | Pakning | Varenr | Pris | Refusjon | SPC |
|---|---|---|---|---|---|
| 120 mg/ml | 230 ml | 587964 | kr 1007,50 | N03AX10_1 |  |
Taloxa, TABLETTER:
| Styrke | Pakning | Varenr | Pris | Refusjon | SPC |
|---|---|---|---|---|---|
| 600 mg | 100 stk. (blister) | 587931 | kr 1980,10 | N03AX10_1 | |
Taloxa
Står ikke på WADAs dopinglisteMIKSTUR 120 mg/ml: 1 ml inneh.: Felbamat 120 mg, metyl- og propylparahydroksybenzoat (E 218 og E 216), natriumbenzoat (E 211), sakkarinnatrium, sorbitol, hjelpestoffer, renset vann til 1 ml.
TABLETTER 600 mg: Hver tablett inneh.: Felbamat 600 mg, hjelpestoffer, laktose q.s. Med delestrek.
Indikasjoner:
Tilleggsmedikasjon ved Lennox-Gastaut syndrom hos voksne og barn >4 år og behandlingsresistent partiell epilepsi, med og uten sekundær generalisering, hos voksne og barn >14 år.Dosering:
Behandling skal startes og følges opp av spesialist i nevrologi eller pediatri. Voksne og barn >14 år: Anbefalt initial dose 600-1200 mg/dag fordelt på 2-3 doser. Med intervaller på ca. 1 uke kan dosen økes med 600-1200 mg/dag til klinisk respons, uten å overstige 3600 mg/dag fordelt på 3-4 doser. Barn: 4-14 år: Anbefalt initial dose 7,5-15 mg/kg/dag fordelt på 2-3 doser. Med intervaller på minst 1 uke kan dosen økes med 7,5-15 mg/kg. Maks. anbefalt dose er 45 mg/kg/dag (må ikke overstige 3600 mg/dag) fordelt på 3-4 doser. Barn: <4 år: Sikkerhet og effekt er ennå ikke etablert. Eldre: Ingen spesielle restriksjoner, men forsiktig dosetitrering anbefales. Nedsatt nyrefunksjon: Det skal utvises forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon. Ved kreatininclearance <50 ml/minutt anbefales en halvering av initial dose, forsiktig titrering og nøye oppfølging. Dosering av andre antiepileptika: Samtidig som felbamatbehandling startes, reduseres dosen av karbamazepin, fenytoin, fenobarbital og/eller valproat med 20-30%. Ytterligere dosejustering av karbamazepin, fenytoin, fenobarbital og/eller valproat bør vurderes etterhvert som felbamatdosen økes, og baseres på kliniske observasjoner og steady state-plasmakonsentrasjoner.Kontraindikasjoner:
Tidligere sykehistorie med bloddyskrasi eller nedsatt leverfunksjon. Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.Forsiktighetsregler:
Før behandlingsoppstart bør pasienten informeres om at bruk av felbamat kan ha sammenheng med aplastisk anemi og leversvikt, som begge er potensielt fatale tilstander. Pga. faren for hematologiske bivirkninger og levertoksisitet bør hemoglobin- og blodcelleverdier inkl. differensialtelling og leverfunksjonsprøver (ASAT, ALAT, bilirubin) kontrolleres før behandling startes og hver 2. uke under behandlingen. Ved nøytropeni (nøytrofile <1,5 × 109 celler/liter) og/eller trombocytopeni (plater <150 × 109 celler/liter) skal behandlingen avsluttes og pasienten utredes med tanke på mulig aplastisk anemi. Ved kliniske tegn som ekkymose, petekkier, blødning eller tegn på infeksjon og/eller anemi, skal blodcelletelling gjøres umiddelbart. Ved unormale (endringer av klinisk betydning) leverfunksjonsprøver skal behandlingen avsluttes. Ved kliniske tegn og symptomer som ikterus, anoreksi, kvalme, oppkast eller abdominalsmerter skal behandlingen avsluttes og leverfunksjonsprøver tas umiddelbart. Selvmordstanker og selvmordsrelatert atferd er rapportert hos pasienter behandlet med antiepileptika for flere indikasjoner. Pasienten bør derfor overvåkes nøye for tegn på selvmordstanker eller selvmordsrelatert atferd, og nødvendig behandling bør vurderes. Pasienter (og pårørende) bør oppfordres til å kontakte medisinsk hjelp omgående dersom selvmordstanker eller selvmordsrelatert atferd oppstår. Brukes med forsiktighet hos pasienter med kjent overømfintlighet for andre karbamater. Alvorlige overømfintlighetsreaksjoner som anafylaktisk sjokk, Stevens-Johnsons syndrom, bulløs erupsjon og epidermal nekrolyse har vært rapportert. Disse oppstod 2-3 uker etter behandlingsstart. Symptomene inkluderte utslett, feber, oppsvulmede slimhinner og anafylaksi, leukopeni, trombocytopeni, forhøyede leverfunksjonsprøver, leddsmerter, muskelsmerter og faryngitt. I tilfeller med hypersensitivitetsreaksjon må felbamat seponeres og symptomatisk behandling startes. Antiepileptisk behandling bør vanligvis ikke stoppes plutselig pga. mulighet for økt anfallsfrekvens. Dette gjelder også for felbamat. Dersom alvorlighetsgraden av bivirkningen likevel tilsier at behandlingen må avbrytes uten nedtrapping, må dette gjøres under nøye medisinsk overvåkning. Pasienter som avbryter behandlingen med felbamat pga. alvorlige bivirkninger antatt å være relatert til legemidlet, bør ikke bruke preparatet senere. Pasienten bør være godt hydrert for å redusere risikoen for krystalluri. Bilkjøring/bruk av maskiner: Svimmelhet og tretthet er mulige bivirkninger, og forsiktighet bør utvises inntil pasientens reaksjon på preparatet er klarlagt.Interaksjoner:
Felbamats innvirkning på andre antiepileptika: Karbamazepin: Steady state-plasmakonsentrasjon av karbamazepin senkes med ca. 25%, mens konsentrasjonen av den aktive metabolitten epoksid økes med ca. 50%. Fenytoin: Plasmakonsentrasjonen av fenytoin øker (20-60%) pga. en doseavhengig hemming av fenytoins clearance. Valproat/fenobarbital: Doseavhengig økning av valproats og fenobarbitals steady state-plasmakonsentrasjon. Klonazepam, okskarbazepin, lamotrigin og vigabatrin: Pga. at farmakodynamisk interaksjon ikke kan utelukkes, bør dosejusteringer alltid gjøres på grunnlag av kliniske observasjoner. Innvirkning av andre antiepileptika på felbamat: Karbamazepin/fenytoin/fenobarbital: Når karbamazepin eller fenytoin administreres sammen med felbamat kan steady state-plasmakonsentrasjon av felbamat bli redusert med opptil 20%. Gis felbamat sammen med fenobarbital, vil minimumskonsentrasjonen av felbamat i plasma reduseres med ca. 35%. Valproat: Synes å ha minimal effekt på felbamat-clearance. En enkelt studie har imidlertid vist at minimumskonsentrasjonen for felbamat ble økt med 50% i forhold til når felbamat ble gitt som monoterapi. Felbamats innvirkning på cytokrom P-450: Felbamat inhiberer og aktiverer i mild grad cytokrom P-450 og interaksjoner med legemidler som metaboliseres av dette enzymsystemet kan derfor ikke utelukkes. P-piller: Effekten av lavdosekombinasjonspiller kan bli redusert dersom disse anvendes sammen med felbamat.Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Det er fare for benmargssuppresjon hos fosteret ved bruk av felbamat under graviditet. Skal kun brukes under graviditet hvis fordelen for moren oppveier risikoen for barnet. Overgang i morsmelk: Går over i morsmelk. Det er fare for benmargssuppresjon hos barn som ammes. Skal derfor ikke brukes under amming.Bivirkninger:
Vanligst ved monoterapi er hodepine (25%) og kvalme (18%). Bivirkningsmønsteret er det samme hos voksne og barn. Det er rapportert om alvorlige tilfeller av leversvikt (fatal i 30% av tilfellene). Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, dyspepsi, magesmerter, anoreksi, vektreduksjon, diaré. Luftveier: Rhinitt. Nevrologiske: Ataksi. Psykiske: Uro. Øvrige: Hodepine, nedsatt appetitt, søvnløshet, svimmelhet, søvnighet. Øye: Dobbeltsyn/synsforstyrrelse. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Leukopeni, trombocytopeni, aplastisk anemi. Endokrine: Hypofosfatemi. Hud: Utslett, Stevens-Johnsons syndrom. Lever/galle: Forhøyede leverfunksjonsverdier, leversvikt. Nevrologiske: Unormal gange, taleforstyrrelse, økt anfallsfrekvens. Psykiske: Depresjon, stupor, angst. Øvrige: Allergiske reaksjoner med feber, hovne slimhinner, anafylaksi, leddsmerter. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Gastrointestinale: Forstoppelse, tarmslyng, obstruksjonsileus. Immunsystemet: Lupus erythematosus-lignende syndrom. Nyrer/urinveier: Krystalluri. I tillegg har infeksjoner i de øvre luftveier ofte blitt observert hos barn, men sammenheng med behandlingen er ikke sannsynlig.Overdosering/Forgiftning:
Overdoser opptil 40 g er rapportert. De fleste pasienter er blitt fullstendig restituert. Bivirkninger inkluderte ataksi, nystagmus, diplopi, agitasjon, krystalluri og koma. Ved overdosering skal generelle støttetiltak igangsettes. Det er ikke kjent om felbamat er dialyserbart. Se Giftinformasjonens anbefalinger N03A X10.Egenskaper:
Klassifisering: Dikarbamat som strukturelt skiller seg fra andre kjente karbamater. Virkningsmekanisme: Nøyaktig virkningsmekanisme er ikke kjent. Påvist effekt i dyremodeller med induserte kramper tyder på at glutamatreseptorer er involvert. Disse studiene indikerer at felbamat utøver sin effekt ved at krampeterskelen økes og at spredning av krampene forhindres. Antikonvulsiv effekt av felbamat motvirkes signifikant av alfa1-antagonister, hvilket tyder på interaksjon med det noradrenerge system. Absorpsjon: Meget godt (minst 90%). Måltider påvirker ikke absorpsjonen i vesentlig grad. Maks. plasmakonsentrasjon oppnås etter 2-6 timer. Proteinbinding: 22-25%, vesentlig til albumin. Halveringstid: 15-23 timer. Metabolisme: Metaboliseres i lever. Utskillelse: Utskilles i stor grad uforandret via nyrene.Sist endret: 07.10.2010
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
