Forsiktighetsregler: 

Den vaksinerte må overvåkes i minst 20 minutter. Utstyr til behandling av en ev. anafylaktisk reaksjon, inkl. adrenalin injeksjonsvæske, skal være tilgjengelig for øyeblikkelig bruk. Den potensielle risikoen for apné og behovet for respiratorisk overvåkning i 48-72 timer bør vurderes ved primærvaksinasjon av svært premature spedbarn (født ≤28. uke i svangerskapet) og spesielt for de med en tidligere historie av respiratorisk umodenhet. Siden fordelene med vaksinasjon er høy for denne gruppen, bør vaksinasjonen gjennomføres og ikke utsettes. Da i.m. injeksjoner kan medføre blødningsrisiko hos pasienter med trombocytopeni eller tilsvarende koagulasjonsforstyrrelser, skal preparatet administreres med forsiktighet til disse pasientene. Offentlige anbefalinger for vaksinasjon mot difteri, tetanus og Haemophilus influenzae type b bør også følges. Det er ikke tilstrekkelig bevis for at preparatet beskytter mot andre pneumokokkserotyper enn de som er inkludert i vaksinen eller mot akapsulær Haemophilus influenzae. Det er mulig at ikke alle som er vaksinert oppnår beskyttelse mot invasiv pneumokksykdom eller otitis media forårsaket av serotypene i vaksinen. Beskyttelse mot otitis media forårsaket av pneumokokkserotypene i vaksinen er forventet å være vesentlig lavere enn beskyttelse mot invasiv sykdom. I tillegg, siden otitis media er forårsaket av mange andre mikroorganismer enn Streptococcus pneumoniae-serotypene i vaksinen, så er total beskyttelse mot otitis media begrenset. Den funksjonelle immunresponsen mot serotype 1 og 5 i vaksinen er vist å være lavere enn responsen mot de andre vaksineserotypene. Det er ukjent om dette vil resultere i en lavere beskyttende effekt mot invasiv sykdom eller otitis media forårsaket av disse serotypene. Barn med svekket immunrespons, som enten skyldes immunsuppressiv behandling, en genetisk defekt, hiv-infeksjon eller andre årsaker, kan få redusert antistoffrespons etter vaksinasjon. Sikkerhets- og immunogenisitetsdata hos barn med økt risiko for pneumokokkinfeksjon (f.eks. ved sigdcelleanemi, medfødt eller ervervet svekket miltfunksjon, hiv-infeksjon, malignitet, nefrotisk syndrom) er foreløpig ikke tilgjengelig. Vaksinasjon av høyrisikogrupper må vurderes på individuell basis. Immunresponsen etter 2 doser hos barn i alder 12-23 måneder er sammenlignbar med responsen etter 3 doser hos spedbarn. Immunresponsen på en boosterdose etter 2 doser hos barn i alder 12-23 måneder er ikke undersøkt, men en boosterdose kan være nødvendig for å sikre optimal individuell beskyttelse. Et 2-doseskjema for barn i alder 12-23 måneder med høy risiko for pneumokokksykdom (f.eks. barn med sigdcellesykdom, aspleni, hiv-infeksjon, kronisk sykdom eller et svekket immunforsvar) er muligens ikke tilstrekkelig for å oppnå optimal beskyttelse. Ved høy risiko for pneumokokksykdom, bør det gis en 23-valent polysakkaridvaksine etter fylte 2 år. Intervallet mellom pneumokokk-konjugatvaksinen (Synflorix) og den 23-valente pneumokokkpolysakkaridvaksinen bør ikke være <8 uker. Det foreligger ikke sikkerhet- og immunogenisitetsdata hos barn med økt risiko for pneumokokkinfeksjon (sigdcellesykdom, medfødt og ervervet svekket miltfunksjon, hiv-infeksjon, malignitet, nefrotisk syndrom). Profylaktisk administrering av antipyretika før eller umiddelbart etter vaksinasjon kan redusere forekomst og intensitet på febrile reaksjoner i forbindelse med vaksinasjon. Data tyder imidlertid på at profylaktisk bruk av paracetamol kan redusere immunresponsen mot Synflorix. Klinisk relevans av denne observasjonen, samt om bruk av annen antipyretika enn paracetamol har innvirkning på immunresponsen mot Synflorix er ukjent. Profylaktisk bruk av antipyretiske medisiner anbefales for barn med krampesykdommer eller tidligere historie med feberkramper. Antipyretisk behandling bør initieres iht. lokale behandlingsrutiner.