SUBLINGVALTABLETTER 5 mg og
10 mg: Hver sublingvaltablett inneh.: Asenapinmaleat
5 mg, resp. 10 mg, gelatin, mannitol (E 421).
Indikasjoner:
Behandling av moderate til alvorlige maniske
episoder assosiert med bipolar I lidelse hos voksne.
Dosering:
Monoterapi: Anbefalt startdose er 10 mg 2 ganger
daglig. Tas morgen og kveld. Dosen kan reduseres til 5 mg 2 ganger
daglig etter klinisk vurdering. Kombinasjonsbehandling: Anbefalt startdose
er 5 mg 2 ganger daglig. Basert på klinisk respons og individuell
toleranse kan dosen økes til 10 mg 2 ganger daglig.
Barn og ungdom <18 år: Anbefales ikke pga. utilstrekkelige
data vedrørende sikkerhet og effekt.
Eldre >65 år: Begrenset erfaring.
Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering
er ikke nødvendig. Ingen erfaring med bruk ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon
(Cl
CR <15 ml/minutt).
Nedsatt leverfunksjon: Ved lett nedsatt leverfunksjon er dosejustering ikke nødvendig. Forsiktighet
ved moderat nedsatt leverfunksjon. Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt
leverfunksjon.
Administrering: Sublingvaltabletten
skal smelte under tungen. Skal ikke tygges eller svelges. Inntak av
mat og drikke skal unngås i 10 minutter etter administrering.
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.
Forsiktighetsregler:
Eldre med demensrelatert psykose har økt risiko
for død dersom de behandles med antipsykotika, og asenapin anbefales
derfor ikke brukt til denne pasientgruppen. Asenapin skal seponeres
ved utvikling av tegn og symptomer som indikerer malignt nevroleptikasyndrom.
Brukes med forsiktighet til pasienter som tidligere har hatt sykdom
med krampeanfall eller tilstander assosiert med kramper. Nøye overvåkning
av høyrisikopasienter for selvmord. Asenapin kan indusere ortostatisk
hypotensjon og synkope, spesielt tidlig i behandlingen. Eldre er spesielt
utsatt. Asenapin bør brukes med forsiktighet hos eldre og ved kjent
kardiovaskulær sykdom (f.eks. hjertesvikt, hjerteinfarkt eller iskemi,
ledningsforstyrrelser), cerebrovaskulær sykdom eller tilstander som
predisponerer for hypotensjon (f.eks. dehydrering og hypovolemi).
Seponering bør overveies dersom tegn eller symptomer på tardive dyskinesier
oppstår. Asenapin er ikke forbundet med klinisk relevante QT-forlengelser,
likevel bør forsiktighet utvises ved kjent kardiovaskulær sykdom eller
QT-forlengelse i familieanamnesen, og ved samtidig bruk av andre legemidler
som kan tenkes å forlenge QT-intervallet. Klinisk overvåkning anbefales
hos diabetespasienter og hos pasienter med risikofaktorer for utvikling
av diabetes mellitus. Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon («Child-Pugh»
klasse C) øker asenapineksponeringen 7 ganger og asenapin anbefales
derfor ikke brukt til disse pasientene. Risikoen må vurderes ved forskrivning
til pasienter med Parkinsons sykdom eller demens med Lewy-legemer
(DLB), ettersom begge gruppene kan ha økt risiko for malignt nevroleptikasyndrom
i tillegg til økt følsomhet for antipsykotika. Økt følsomhet kan manifesteres
som forvirring, redusert sensitivitet, postural ustabilitet med hyppige
fall samt ekstrapyramidale symptomer. Asenapin kan gi søvnighet og
sedasjon, og pasienten bør derfor advares mot å håndtere maskiner,
inkl. motorkjøretøy, inntil det er sikkert at behandlingen ikke påvirker
i negativ retning.
Interaksjoner:
Pasienten bør anbefales å unngå alkohol under
asenapinbehandlingen pga. CNS-påvirkning. Forsiktighet bør utvises
ved samtidig administrering av fluvoksamin. Asenapin kan forsterke
effekten av visse antihypertensiver pga. alfa
1-adrenerge
antagonistiske egenskaper. Asenapin kan motvirke effekten av levodopa
og dopaminagonister. Dersom kombinasjonen anses nødvendig skal laveste
effektive dose av hvert legemiddel gis. Asenapin er svak CYP 2D6-hemmer
og forsiktighet bør utvises ved samtidig administrering av legemidler
som er substrater og hemmere av CYP 2D6.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Skal ikke brukes under graviditet hvis ikke
strengt nødvendig, og kun hvis potensiell fordel oppveier potensiell
risiko for fosteret. Nyfødte eksponert for antipsykotika (inkl. asenapin)
i løpet av 3. trimester av svangerskapet risikerer å få bivirkninger,
inkl. ekstrapyramidale og/eller abstinenssymptomer, som kan variere
i alvorlighetsgrad og varighet etter fødsel. Agitasjon, hypertoni,
hypotoni, tremor, søvnighet, åndenød eller problemer med mattilførsel
hos nyfødte barn er rapportert. Nyfødte bør derfor overvåkes nøye.
Overgang i morsmelk: Ukjent. Amming anbefales ikke.
Bivirkninger:
Svært vanlige (≥1/10):
Nevrologiske: Søvnighet. Psykiske: Angst.
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Gastrointestinale: Oral hypoestesi. Lever/galle:
Økt ALAT. Muskel-skjelettsystemet: Muskelstivhet. Nevrologiske: Dystoni,
akatisi, parkinsonisme, sedasjon, svimmelhet, dysgeusi, dysartri.
Stoffskifte/ernæring: Vektøkning, økt appetitt. Øvrige: Tretthet.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Gastrointestinale: Hoven tunge, dysfagi, tungesmerte,
oral parestesi. Hjerte/kar: Sinusbradykardi, grenblokk, QT-forlengelse.
Kjønnsorganer/bryst: Seksuell dysfunksjon, amenoré. Nevrologiske:
Synkope, krampeanfall, ekstrapyramidale forstyrrelser. Stoffskifte/ernæring:
Hyperglykemi.
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000):
Blod/lymfe: Nøytropeni. Kjønnsorganer/bryst:
Gynekomasti, galaktoré. Luftveier: Lungeemboli. Muskel-skjelettsystemet:
Rabdomyolyse. Nevrologiske: Malignt nevroleptikasyndrom. Øye: Akkommodasjonsforstyrrelse.
Etter markedsføring er det rapportert om tilfeller av alvorlige hypersensitivitetsreaksjoner,
inkl. oppsvulmet tunge og hals (faryngeal ødem).
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Behandlingsrelaterte bivirkninger inkl. agitasjon
og forvirring, akatisi, munn- og ansiktsdystoni, sedasjon og asymptomatiske
EKG-funn (bradykardi, supraventrikulære komplekser, intraventrikulære
ledningsforsinkelser).
Behandling:
Intet spesifikt antidot. Kardiovaskulær overvåkning,
opprettholdelse av tilstrekkelig ventilering, samt symptomatisk behandling
anbefales.
Se Giftinformasjonens anbefalinger N05A H05.
Egenskaper:
Klassifisering: Antipsykotikum.
Virkningsmekanisme:
Effekten antas mediert via en kombinasjon
av antagonistisk aktivitet på D
2- og 5HT
2A-reseptorer.
Virkning på andre reseptorer som f.eks. 5HT
1A-, 5HT
1B-, 5HT
2C-, 5HT
6-, 5HT
7-,
D
3- og alfa
2-adrenerge reseptorer kan også bidra
til de kliniske effektene.
Absorpsjon:
Raskt. Maks. plasmakonsentrasjon etter 0,5-1,5
timer. Absolutt biotilgjengelighet for 5 mg sublingvalt er 35%. Ved
svelging er den absolutte biotilgjengeligheten lav.
Proteinbinding:
95%.
Fordeling:
Raskt. Distribusjonsvolum ca. 1700 liter.
Halveringstid:
Terminal halveringstid ca. 24 timer. Steady
state oppnås innen 3 dager.
Metabolisme:
I stor grad, ved direkte glukuronidering (UGT
1A4) og via CYP 1A2, med bidrag av CYP 2D6 og CYP 3A4.
Utskillelse:
Høy clearance, 52 liter/time. Utskilles i urin
(50%) og feces (40%).
Sist endret: 09.11.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)