Forsiktighetsregler: 

Hud og vev: Fargeforandring i huden forekommer. Pasienten bør informeres om at depigmentering av hår eller hud kan oppstå. Andre mulige effekter kan være tørr, tykk eller sprukken hud, blemmer, pyoderma gangrenosum (smertefulle ulcerasjoner som vanligvis er reversible etter seponering) eller noen ganger utslett i håndflaten og på fotsålen. Blødning og tumorblødning: Neseblødning er den mest vanlige blødningsrelaterte bivirkningen. Noen tilfeller har vært alvorlige, men sjelden dødelige. Blødningsepisoder er sett, noen av dem dødelige, inkl. mage-tarmblødninger, blødning i luftveier og urinveier, tumorblødninger (noen ganger assosiert med tumornekrose), og hjerneblødninger. Behandlingsrelatert blødning fra tumor kan inntreffe spontant, og kan ved lungetumor medføre en alvorlig og livstruende pulmonal blødning. Rutinemessig vurdering av denne bivirkningen bør inkludere blodtelling og fysisk undersøkelse. Pasienter som behandles med antikoagulantia (warfarin, acenokumarol) bør undersøkes jevnlig ved komplett blodtelling (blodplater), koagulasjonsfaktorer (PT/INR) og fysisk undersøkelse. Gastrointestinalt: Kvalme og diaré er de hyppigste GI-bivirkningene. Lindrende behandling kan være antiemetika eller medisiner mot diaré. Hos pasienter med maligne intraabdominale svulster har alvorlige GI-komplikasjoner inkl. perforasjon vært sett. Hypertensjon: Kan forekomme og pasienten skal undersøkes og ev. behandles for hypertensjon. Midlertidig utsettelse av behandling anbefales ved alvorlig hypertensjon som ikke kan behandles medikamentelt. Behandlingen med sunitinib kan fortsette så snart hypertensjonen er under kontroll. Hematologisk: Kan gi reduserte absolutte nøytrofiltall og reduserte platetall (vanligvis reversibelt). Sjeldne dødelige hematologiske hendelser, inkl. blødning assosiert med trombocytopeni og nøytropene infeksjoner, er rapportert etter markedsføring. Det er rapportert tilfeller av anemi både tidlig og sent i behandlingen. Fullstendig telling av blodceller bør utføres ved begynnelsen av hver syklus. Kardiovaskulært: Kardiovaskulære hendelser, inkl. hjertesvikt, kardiomyopati og myokardsykdom, noen av dem dødelige, er rapportert etter markedsføring. Reduksjon i venstre ventrikkel ejeksjonsfraksjon (LVEF) og hjertesvikt er sett, noen tilfeller har vært dødelige. Nedgangen i LVEF er ikke progressiv og kan bedres ved fortsatt behandling. Evaluering av LVEF ved baseline og jevnlig under behandling bør vurderes. Det er ikke kjent om pasienter som har hatt tilfeller av hjertesykdom (hjerteinfarkt, alvorlig/ustabil angina, «bypass»-operasjon, hjertesvikt, slag, iskemi, lungeemboli) har høyere risiko for å utvikle venstre ventrikkel dysfunksjon. Kliniske symptomer på kronisk hjertesvikt monitoreres nøye, spesielt hos pasienter med kardiale risikofaktorer og ved tidligere kransarteriesykdom. Ved hjertesvikt bør preparatet seponeres, ved ejeksjonsfraksjon <50% og >20% lavere enn ved baseline bør behandlingen avbrytes eller dosen reduseres. QT-intervall: Sunitinib gitt i supraterapeutiske doser indikerer at hjertets aksjonspotensial-repolariseringsprosess kan hemmes (dvs. forlengelse av QT-intervall). QT_CF-intervallet (Fridericia-korreksjon) ble forlenget ved omtrent det dobbelte av terapeutisk konsentrasjon. Endringer er også sett ved terapeutisk konsentrasjon, men det er ikke klart hvilken klinisk betydning funnet har. Ingen av pasientene i studiene utviklet QT_C-forlengelse vurdert som alvorlig (≥grad 3). QT-forlengelse kan føre til økt risiko for ventrikulær arytmi, inkl. «torsades de pointes». Forsiktighet må utvises ved kjent QT-forlengelse, ved bruk av antiarytmika, ved relevant hjertesykdom, bradykardi eller elektrolyttforstyrrelser. Venøse tromboemboliske hendelser: Sett ved MRCC og GIST, men ikke ved pNET. Arterielle tromboemboliske hendelser: Arterielle tromboemboliske hendelser, noen dødelige, er sett. Hyppigst sett er cerebrovaskulær hendelse, TIA og cerebralt infarkt. Risikofaktorer, i tillegg til underliggende ondartet sykdom og alder ≥65 år, inkluderte hypertensjon, diabetes mellitus og tidligere tromboembolisk sykdom. Lungeemboli: Sett ved solide svulster, i sjeldne tilfeller med dødelig utgang. Thyreoidea: Laboratoriemåling av thyreoideafunksjon anbefales ved baseline hos alle pasienter. Pasienter med pre eksisterende hypo- eller hypertyreodisme behandles før behandling med sunitinib. Under behandling bør det foretas rutinemessig monitorering av thyreoideafunksjonen hver 3. måned. I tillegg bør pasienten undersøkes for tegn og symptomer på thyreoideaforstyrrelser. Ved symptomer måles thyreoideafunksjonen og ev. hypo-/hypertyreoidisme behandles. Det er sett at hypotyreoidisme inntreffer både tidlig og sent i behandlingen. Pankreatitt: Forbigående økning i serumlipase- og amylase er sett, pankreatitt er sett (<1% ved GIST og MRCC). Alvorlige pankreasbivirkninger er sett, noen dødelige. Ved symptomer på pankreatitt skal behandling avbrytes og adekvat medisinsk behandling gis. Levertoksisitet: Hepatotoksisitet er sett. Tilfeller av leversvikt, noen med dødelig utfall, er sett hos <1% av pasienter med solid tumor. ALAT, ASAT og bilirubinnivå skal overvåkes før behandlingsstart, ila. hver behandlingssyklus og ellers som klinisk indisert. Ved leversvikt avbrytes behandlingen og adekvat medisinsk behandling gis. Nyrefunksjon: Tilfeller av redusert nyrefunksjon, nyresvikt og/eller akutt nyresvikt, noen med dødelig utfall, er rapportert. Risikofaktorer, i tillegg til underliggende nyrecellekarsinom, inkluderte høy alder, diabetes mellitus, underliggende redusert nyrefunksjon, hjertesvikt, hypertensjon, sepsis, dehydrering/hypovolemi og rabdomyolyse. Sikkerhet ved moderat til alvorlig proteinuri er ikke undersøkt. Tilfeller av proteinuri og nefrotisk syndrom er sett. Urinanalyse bør utføres før behandling (baseline) og pasienter bør monitoreres for utvikling av eller forverring av proteinuri. Sunitinib seponeres ved nefrotisk syndrom. Nedsatt sårtilheling: Tilfeller av nedsatt sårtilheling er rapportert. Midlertidig avbrudd av sunitinib-behandling anbefales som forebyggende tiltak ved større kirurgiske inngrep. Begrenset erfaring mhp. tidspunkt for restart av behandling. Beslutningen om å gjenoppta behandling etter et større kirurgisk inngrep bør baseres på klinisk vurdering av rekonvalesens etter kirurgi. Kjeveosteonekrose: Tilfeller av kjeveosteonekrose er rapportert. De fleste tilfellene inntraff hos pasienter som tidligere eller samtidig hadde fått behandling med i.v. bisfosfonater. Forsiktighet bør utvises ved samtidig eller sekvensiell bruk av sunitinib og i.v. bisfosfonater. Invasiv tannbehandling er også en kjent risikofaktor. Før behandling bør tannundersøkelse og passende forebyggende tannbehandling vurderes. Hos pasienter som har fått eller får i.v. bisfosfonater, bør invasiv tannbehandling unngås hvis mulig. Kramper: Sett hos pasienter med eller uten radiologiske tegn på hjernemetastaser. Kramper og symptomer i samsvar med posterior leukoencefalopatisk syndrom (hypertensjon, hodepine, redusert oppmerksomhet, endret mental funksjon og synstap) er også sett. Symptomene må behandles medisinsk, inkl. hypertensjonsbehandling, mens sunitinib seponeres midlertidig. Fistel: Ved fisteldannelse skal sunitinib-behandling avbrytes. Kun begrenset informasjon om fortsatt bruk av sunitinib foreligger. Hypersensitivitet/angioødem: Ved angioødem pga. hypersensitivitet skal sunitinib-behandling avbrytes og standard medisinsk behandling gis. Tumorlysesyndrom (TLS): Sjeldne tilfeller er rapportert, noen dødelige. Risikofaktorer inkl. preeksisterende kronisk nedsatt nyrefunksjon, oliguri, dehydrering, hypotensjon og sur urin. Pasienten bør overvåkes nøye, behandles som klinisk indisert og profylakse med hydrering bør vurderes. Infeksjoner: Alvorlige infeksjoner med eller uten nøytropeni, noen med dødelig utfall, er rapportert. Hyppigst er infeksjoner som vanligvis sees hos kreftpasienter, som infeksjoner i luftveier, urinveier og hud samt sepsis. Fertilitet: Kan påvirkes.