VÆSKE TIL INHALASJONSDAMP: 100 ml inneh.: Desfluran. 100 ml.
Indikasjoner:
Vedlikehold av inhalasjonsanestesi.
Dosering:
Kan kombineres med alle midler som i dag normalt
brukes ved anestesi. Premedisinering bør velges ut fra pasientens
behov og mht. at sekresjonen stimuleres noe. MAC iht. alder og inhalasjonsblanding
(gjennomsnitt +/-SD):
Alder | 100% oksygen | 60% lystgass/40%
oksygen |
|---|
2 uker | 9,2 +/-0 | - |
10 uker | 9,4 +/-0,4 | - |
9 måneder | 10 +/-0,7 | 7,5 +/-0,8 |
2 år | 9,1 +/-0,6 | - |
3 år | - | 6,4 +/-0,4 |
4 år | 8,6 +/-0,6 | - |
7 år | 8,1 +/-0,6 | - |
25 år | 7,3 +/-0 | 4 +/-0,3 |
45 år | 6 +/-0,3 | 2,8 +/-0,6 |
70 år | 5,2 +/-0,6 | 1,7 |
Vedlikeholdsdose hos voksne: Administrert med oksygen eller oksygenberiket luft, bør desflurankonsentrasjonen
være 2,5-8,5%. Kirurgisk nivå av anestesi kan opprettholdes ved å
redusere desflurankonsentrasjon ved samtidig bruk av lystgass.
Vedlikeholdsdose hos barn: Kirurgisk nivå av anestesi kan
opprettholdes med endetidal konsentrasjon på 5,2-10% desfluran med
eller uten samtidig bruk av lystgass. Til tross for at endetidal konsentrasjoner
opp til 18% er gitt over kortere perioder, er det viktig at dersom
høye konsentrasjoner brukes sammen med lystgass, skal det forsikres
at innåndet blanding inneholder minst 25% oksygen. Hvis økt avslapping
er nødvendig, kan tilleggsdoser av muskelrelaksantia gis. Ved kjent
eller mistanke om økt trykk i cerebrospinalvæsken: Gis i konsentrasjon
på ≤0,8 MAC, og sammen med barbituratinduksjon og hyperventilering
(hypokapni) i tiden før en kraniell dekompresjon. Adekvat overvåkning
for å opprettholde det cerebrale perfusjonstrykket er påkrevd.
Vedlikeholdsdosering: Blodtrykk og hjertefrekvens må overvåkes
nøye, som en del av anestesidybdevurderingen. Nedsatt nyre- og leverfunksjon:
Konsentrasjon på 1-4% desfluran i lystgass/oksygen er brukt hos pasienter
med kronisk nedsatt nyre- eller leverfunksjon, og under nyretransplantasjoner.
Pga. minimal metabolisme er det ikke forventet behov for dosejustering
ved nedsatt nyre- og leverfunksjon.
Administrering: Til inhalasjon. Skal kun administreres av spesialutdannet
helsepersonell og vha. spesialfordamper beregnet for desfluran.
Kontraindikasjoner:
Til pasienter hvor generell anestei er kontraindisert
og ved kjent overfølsomhet for halogenerte inhalasjonsanestetika.
Må ikke brukes ved kjent eller mistenkt genetisk predisposisjon for
malign hypertermi.
Forsiktighetsregler:
Utstyr for opprettholdelse av frie luftveier,
kunstig ventilasjon, oksygentilførsel og sirkulatorisk gjenopplivning
må være umiddelbart tilgjengelig. Hypotensjon og respirasjonsdepresjon
øker når anestesien blir dypere. Hos mottagelige individer kan potente
inhalasjonsanestetika, som desfluran, gi malign hypertermi, et klinisk
syndrom som kjennetegnes av en hypermetabolsk tilstand i skjelettmuskulaturen,
som medfører høyt oksygenbehov. Tidlige symptomer er hyperkapni, muskelstivhet,
takykardi, takypné, cyanose, arytmier og/eller ustabilt blodtrykk.
Noen av disse uspesifikke symptomene kan også forekomme ved lett anestesi,
akutt hypoksi etc. Behandling inkl. seponering av utløsende faktorer,
administrering av i.v. dantrolennatrium og annen tilleggsbehandling.
Nyresvikt kan forkomme senere og urinstrømmen må om mulig måles og
opprettholdes. Må ikke brukes hos personer som er kjent mottakelige
for malign hypertermi. Bruk av inhalasjonsanestetika, inkl. desfluran,
er forbundet med sjeldne tilfeller av hyperkalemi, som har medført
hjertearytmier, noen fatale, under den postoperative perioden. Pasienter
med latente og/eller pågående muskulære dystrofier, særlig Duchenne
muskeldystrofi, ser ut til å være mest utsatt. Samtidig bruk av suksametonium
er forbundet med de fleste, men ikke alle, av disse tilfellene. På
tross av likheten i sykdomsbildet til malign hypertermi, viste ingen
av disse pasientene tegn eller symptomer på muskelstivhet eller hypermetabolsk
tilstand. Tidlig og aggressiv intervensjon for å behandle hyperkalemi
og resistente arytmier anbefales, samt påfølgende utredning for latent
nevromuskulær sykdom. Ved hjerte- og karsykdom er det viktig med opprettholdelse
av normal hemodynamikk for å unngå myokardiskemi. Må ikke brukes som
eneste middel ved induksjon av anestesi til pasienter med risiko for
hjerte- og karsykdom, eller hvor økt hjerterytme eller blodtrykk er
uønsket. Må brukes sammen med andre legemidler, fortrinnsvis i.v.
opioider og hypnotika. Vedlikehold av anestesi: Under vedlikehold
av anestesi, trenger ikke en økning i hjertefrekvens og blodtrykk
som forekommer etter raskt økende endetidal konsentrasjon av desfluran,
å bety en utilstrekkelig anestesi. Forandringer i sympatikusaktivering
oppløses i løpet av ca. 4 minutter. Økning i hjertefrekvens og blodtrykk
før eller i fravær av en rask økning av desflurankonsentrasjon, kan
tolkes som lett anestesi. Grad av hypotensjon og respirasjonsdepresjon
kan gi noen indikasjoner på anestesidybde. Desfluran kan føre til
en doseavhengig økning av trykket i cerebrospinalvæsken hos pasienter
med romoppfyllende lesjoner. Adekvat overvåkning mht. å opprettholde
cerebralt perfusjonstrykk er påkrevd. Lavere desflurankonsentrasjon
anbefales til pasienter som er hypovolemiske, hypotensive eller har
redusert allmenntilstand, da bruk for denne gruppen ikke er tilstrekkelig
utprøvd. Skal ikke gis til pasienter disponert for bronkokonstriksjon,
da bronkospasmer kan oppstå. Det må utvises forsiktighet ved gjentatt
anestesi innenfor et kort tidsrom. Det er rapportert om forstyrrelser
i leverfunksjonen, gulsott og fatal levernekrose. Dette kan skyldes
overfølsomhet. Kan forårsake allergisk hepatitt hos pasienter som
tidligere er blitt sensibilisert med halogenerte anestetika. Skrumplever,
viral hepatitt eller annen allerede eksisterende leversykdom kan være
grunn til å velge en annen type anestesimiddel enn halogenerte. Dannelse
av karbonmonoksid ved interaksjon med desfluran og inntørrede karbondioksidabsorbere
er sett. Dette kan føre til forhøyede nivåer av karboksyhemoglobin
hos noen pasienter. Karbondioksidabsorbere kan tørke ut når mye gass
passerer gjennom, over flere timer eller dager. Rask oppvåkning må
tas hensyn til i tilfeller hvor postanestetiske smerter er forventet.
Forsikre at tilstrekkelig analgesi er blitt gitt til pasienten ved
slutten av prosedyren eller tidlig postanestetisk i oppvåkningen.
Anbefales ikke for induksjon av generell anestesi via maske til barn
pga. høy forekomst av laryngospasmer, økt sekresjon, kortvarig apné
(«breath holding») og hoste. Ikke godkjent til vedlikehold
av anestesi hos ikke-intuberte barn <6 år pga. av økt forekomst
av respiratoriske bivirkninger. Forsiktighet må utvises ved bruk til
vedlikeholdsanestesi via maske hos barn ≥6 år pga. økt potensial for
respiratoriske bivirkninger som f.eks. hoste og laryngospasme, særlig
ved fjerning av maske under dyp anestesi. Anbefales ikke til obstetriske
operasjoner pga. begrenset erfaring. Er uterusavslappende og reduserer
uterus-placentablodstrømmen.
Interaksjoner:
Konsentrasjon av andre gasser: MAC for desfluran reduseres ved bruk av N
2O.
Muskelrelaksantia: Forsterker effekten av muskelrelaksantia.
ED
95 for vekuronium er 14% lavere med desfluran enn med
isofluran. Oppvåkningen fra nevromuskulær blokade er lenger med desfluran
enn med isofluran. Dose muskelrelaksantia som gir 95% nedsettelse
av nevromuskulær transmisjon ved ulike desflurankonsentrasjoner:
Desfluran kons. | Pankuronium (mg/kg) | Atrakurium (mg/kg) | Suksametonium
(mg/kg) | Vekuronium (mg/kg) |
|---|
0,65 MAC/60% N2O/O2 | 0,026 | 0,123 | - | - |
1,25 MAC/60% N2O/O2 | 0,018 | 0,091 | - | - |
1,25 MAC/100% O2 | 0,022 | 0,12 | 0,362 | 0,019 |
Oppvåkningen påvirkes av samtidig tilførte
anestesimidler med sedativ-hypnotisk effekt (benzodiazepiner, opioider
etc.).
Beroligende midler: Pasienter som får anestesi
med desfluran og samtidig får økende fentanyl- eller midazolamdoser,
viser markert reduksjon i anestesibehov og redusert MAC. Det forventes
å være lignede påvirkning av MAC med andre beroligende midler.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Sikkerhet ved bruk under graviditet er ikke
klarlagt. Muskelrelakserende effekt på uterus og reduserer uterus-placentablodstrømmen.
Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Bør ikke brukes
under graviditet.
Overgang i morsmelk: Ukjent. Det er ikke klarlagt om barn som ammes
påvirkes. Amming bør unngås etter anestesi, inntil desfluran er eliminert
(ca. 24 timer).
Bivirkninger:
Doseavhengig kardiorespiratorisk depresjon.
De fleste bivirkninger er milde og forbigående. Kvalme og brekninger
i den postoperative perioden er en kjent ettervirkning av kirurgi
og generell anestesi.
Svært vanlige (≥1/10):
Gastrointestinale: Kvalme og brekninger.
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Gastrointestinale: Økt spyttsekresjon. Hjerte/kar:
Nodulær arytmi, bradykardi, takykardi, hypertensjon. Infeksiøse: Faryngitt.
Luftveier: Apné, hoste, laryngospasme. Nevrologiske: Hodepine. Undersøkelser:
Økt kreatininfosfokinase, unormal EKG. Øye: Konjunktivitt.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Hjerte/kar: Myokardinfarkt, myokardiskemi,
arytmi, vasodilatasjon. Luftveier: Hypoksi. Muskel-skjelettsystemet:
Myalgi. Nevrologiske: Svimmelhet. Psykiske: Agitasjon. Ukjent frekvens:
Blod/lymfe: Koagulopati. Gastrointestinale: Akutt pankreatitt, abdominale
smerter. Hjerte/kar: Hjertestans, «torsades de pointes»,
ventrikkelsvikt, ventrikulær hypokinesi, malign hypertensjon, blødning,
hypotensjon, sjokk. Hud: Urticaria, erytem. Lever/galle: Levernekrose,
cytologisk hepatitt, kolestase, gulsott, unormal leverfunksjon, leverforstyrrelser.
Luftveier: Respirasjonssvikt, respirasjonsproblemer, bronkospasme,
hemoptyse. Muskel-skjelettsystemet: Rabdomylose. Nevrologiske: Krampeanfall.
Stoffskifte/ernæring: Hyperkalemi, hypokalemi, metabolsk acidose.
Undersøkelser: EKG ST-T forandring, EKG T-bølgeinversjon, økt ALAT,
økt ASAT, unormal koagulasjonstest, økt plasmaammonium. Øye: Okulær
ikterus. Øvrige: Malign hypertermi, asteni, uvelhet. Desfluran er
assosiert med noe glukoseøkning under operasjon. Reaksjoner rapportert
etter utilsiktet eksponering ved uhell (ikke under operasjon): Migrene,
takyarytmi, palpitasjoner, brannskader i øynene, forbigående blindhet,
encefalopati, ulcerativ keratitt, okular hyperemi, redusert visuelt
skarpsyn, øyeirritasjon, øyesmerter, tretthet, brennende følelse i
huden.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Dypere anestesi, hjerte- og/eller respirasjonsdepresjon
hos pasienter uten assistert ventilasjon, og hypotensjon hos pasienter
som ventileres og hvor hyperkapni og hypoksi kan forekomme på et senere
stadium.
Behandling:
Ved overdosering eller mistanke om overdosering:
Desfluran seponeres, frie luftveier etableres og assistert eller kontrollert
ventilasjon med 100% oksygen etableres. Adekvat hemodynamikk opprettholdes.
Egenskaper:
Klassifisering: Halogenert metyletyleter. Fargeløs, flyktig
væske med kokepunkt på 22,8°C. Ikke ildsfarlig eller eksplosiv
i blandingsforhold som brukes ved anestesi. Er kjemisk stabil, reagerer
ikke med rustfritt stål. Har god anestetisk effekt. Oppvåkningen skjer
raskt. Gir doseavhengig nedsettelse av respirasjon og blodtrykk. Det
er ikke tegn til epileptogen eller uønskede effekter på EEG. Absorberes
raskt og gir rask innsettende effekt.
Metabolisme:
0,02% av absorbert desfluran metaboliseres.
Kun marginal økning av uorganisk fluorid kan sees i serum og urin.
Utskillelse:
Elimineres raskt via lungene.
Oppbevaring og holdbarhet:
Flaskene må oppbevares stående og med lokket
satt godt på.
Sist endret: 04.05.2012
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV:
23.02.2012