Substitusjonsbehandling ved opiatavhengighet.

ATC-nr.: N07B C01

Reseptgruppe A. Narkotisk preparat.Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner.




SUBLINGVALTABLETTER 2 mg og 8 mg: Hver sublingvaltablett inneh.: Buprenorfin 2 mg, resp. 8 mg. Laktosemonohydrat, hjelpestoffer.


Indikasjoner: 

Substitusjonsbehandling ved opiatavhengighet, i sammenheng med medisinsk, psykologisk og sosial behandling.

Dosering: 

Preparatet er beregnet på voksne og barn over 15 år som har akseptert frivillig behandling av sin stoffavhengighet. Oppstart av terapi: 2-4 mg buprenorfin sublingvalt. Et tillegg på 2-4 mg kan gis på dag 1 avhengig av pasientens behov. For opioidavhengige stoffmisbrukere som ikke har gjennomgått avvenning: 1 dose minst 4 timer etter siste inntak av opioider, eller når de første tegn på abstinens oppstår. For pasienter som får metadon: Før behandlingsstart bør metadondosen reduseres til maks. 30 mg/døgn. Dosejustering og vedlikehold: Dosen økes suksessivt og titreres iht. en kontinuerlig vurdering av klinisk og psykologisk status. Dosereduksjon og avslutning av behandling: Etter at en tilfredsstillende periode med stabilisering er oppnådd, kan dosen gradvis reduseres til en lavere vedlikeholdsdose, eller behandlingen avsluttes når det vurderes som hensiktsmessig. Langsom dosereduksjon anbefales. Pga. muligheten for tilbakefall må pasientene følges opp etter avsluttet behandling. Administrering: Sublingvaltabletten skal legges under tungen inntil den løses opp. Dette tar vanligvis 5-10 minutter.

Kontraindikasjoner: 

Overfølsomhet for buprenorfin eller for et eller flere av hjelpestoffene. Alvorlig respiratorisk insuffisiens. Alvorlig leverinsuffisiens. Akutt alkoholforgiftning eller delirium tremens. Barn under 15 år skal ikke bruke Subutex.

Forsiktighetsregler: 

Legen skal vurdere risikoen for misbruk og feilbruk (f.eks. intravenøs administrering) spesielt i starten av behandlingen. Risiko for spredning til det illegale markedet bør vurderes. Kan forårsake opioidabstinens dersom det administreres til en misbruker mindre enn 4 timer etter siste inntak av opioider. Hos pasienter med uttalt stoffavhengighet kan initial administrering av buprenorfin forårsake abstinenseffekt. Risikoen for alvorlige bivirkninger som f.eks. overdose eller «drop out» er større om pasienten er underdosert med preparatet og fortsetter å selvmedisinere mot abstinenssymptomer med opioider, alkohol eller andre sedativa/hypnotika (spesielt benzodiazepiner). Buprenorfin er en partiell agonist på µ-opioidreseptoren, og langvarig administrering gir opioidavhengighet. Preparatet kan forårsake døsighet, spesielt ved samtidig bruk av alkohol eller CNS-dempende legemidler, f.eks. beroligende, sedative eller hypnotiske legemidler. Studier på dyr og klinisk erfaring viser at buprenorfin kan fremkalle avhengighet. Avbrutt behandling kan gi abstinenssymptomer som kan være forsinket. Dødsfall pga. åndedrettsdepresjon er rapportert, særlig ved samtidig bruk av benzodiazepiner eller når buprenorfin ikke ble brukt som anvist. Dødsfall er rapportert i forbindelse med samtidig administrering av buprenorfin og andre CNS-dempende midler som f.eks. alkohol eller andre opioider. Når påvirkning av lever mistenkes og årsaken er ukjent, kreves ytterligere utredning. Alvorlige tilfeller av akutt hepatitt, leverskade og lokale reaksjoner er rapportert ved intravenøst misbruk. Hvis preparatet mistenkes å være årsak til levernekrose eller gulsott, må behandlingen avbrytes. Buprenorfin kan maskere smerte. Forsiktighet utvises ved astma eller respiratorisk insuffisiens, nyre- og leverinsuffisiens. Forsiktighet må også utvises ved hodeskade eller økt intrakranielt trykk, hypotensjon, prostatahypertrofi og urethral stenose. Kan påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (lapp-laktasemangel) eller glukose-galaktosemalabsorpsjon, bør ikke ta dette legemidlet.

Interaksjoner: 

Samtidig behandling med andre CYP 3A4-substrater, som ketokonazol, erytromycin, gestodene, triacetylandomycin, ritonavir, indinavir og sakinavir, kan føre til kraftig forhøyede plasmakonsentrasjoner av buprenorfin og metabolitten norbuprenorfin. Kombinasjonene bør derfor unngås eller pasienten monitoreres nøye siden dosereduksjon kan være påkrevd. Ved samtidig behandling med buprenorfin og enzymindusere, som f. eks. fenobarbital, karbamazepin, fenytoin, og rifampicin, bør pasienten monitoreres nøye da interaksjoner mellom buprenorfin og CYP 3A4-indusere ikke er undersøkt. Alkohol eller legemidler som inneholder alkohol øker den sedative effekten av buprenorfin. Kombinasjon med benzodiazepiner kan potensere sentral åndedrettsdepresjon, med risiko for død. Kombinasjon med opioidderivater (analgetika og hostedempende midler), visse antidepressiver, sederende H1-reseptorantagonister, barbiturater, anxiolytika utover benzodiazepiner, nevroleptika, klonidin og beslektede substanser, kan øke sentralnervøs depresjon. Kombinasjon med monoaminoksidasehemmere (MAO-hemmere) kan gi økt opioideffekt.
Vis DRUID-interaksjoner for N07B C01 utvid

Gå til DRUID-analyse


Graviditet/Amming:

Overgang i placenta: Sikkerheten er ikke klarlagt da erfaring fra mennesker er utilstrekkelig. Neonatalt abstinenssyndrom og respirasjonssuppresjon har vært rapportert hos nyfødte etter behandling av mødre i siste del av svangerskapet. Dyreforsøk har vist reproduksjonstoksiske effekter. Bør ikke brukes hvis ikke fordelen oppveier mulig risiko. Overgang i morsmelk: Ukjent. Bør ikke brukes under amming.

Bivirkninger:

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Forstoppelse, kvalme. Hud: Svette. Nevrologiske: Søvnløshet. Øvrige: Abstinenssymptomer, hodepine. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Oppkast, dyspepsi, diaré, anoreksi, flatulens. Hjerte/kar: Vasodilatasjon, ortostatisk hypotensjon, hypertensjon, migrene. Hud: Utslett, kløe, urticaria. Infeksiøse: Infeksjon. Lever/galle: Unormal leverfunksjon. Luftveier: Rhinitt, faryngitt, økt hoste. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi, leggkramper. Nevrologiske: Søvnighet, besvimelse, svimmelhet, parestesi, hypertoni. Nyre/urinveier: Albuminuri, unormal urin. Psykiske: Angst, nervøsitet, depresjon, nedsatt libido, unormale tanker. Stoffskifte/ernæring: Perifert ødem, vekttap. Øye: Tårevæskeforstyrrelse, amblyopi. Øvrige: Asteni, feber, influensasyndrom, ubehagsfølelse, ulykkesskade, frysninger, brystsmerte, smerte i bukhulen, ryggsmerte, smerte. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Anemi, trombocytopeni, leukopeni, lymfadenopati, leukocytose. Gastrointestinale: Stomatitis ulcerosa, misfarging av tunge. Hjerte/kar: Myokardinfarkt, angina pectoris, hjertebank, takykardi, bradykardi, hypotensjon, heteslag. Hud: Eksfoliativ dermatitt, akne, knute i huden, alopesi, tørr hud. Immunsystemet: Allergisk reaksjon. Infeksiøse: Vaginitt. Kjønnsorganer/bryst: Impotens, amenoré, unormal sæduttømming, menoragi, metroragi. Luftveier: Dyspné, astma, gjesping. Muskel-skjelettsystemet: Artritt. Nevrologiske: Kramper, agitasjon, skjelving, hyperkinesi. Nyre/urinveier: Hematuri, nyresten, økt kreatinin, urinveisinfeksjon, dysuri, urinretensjon. Psykiske: Legemiddelavhengighet, amnesi, fiendtlighet, taleforstyrrelse, endret personlighet, unormale drømmer, apati, eufori. Stoffskifte/ernæring: Hyperglykemi, hyperlipidemi, hypoglykemi. Øye: Miose, konjunktivitt. Øvrige: Hypotermi. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Lever/galle: Levernekrose, hepatitt med gulsott. Luftveier: Åndedrettsdepresjon, bronkospasme. Psykiske: Hallusinasjoner. Stoffskifte/ernæring: Angioødem. Øvrige: Anafylaktisk sjokk. Tilfeller av spontanabort er rapportert. Neonatal abstinenssyndrom er rapportert hos nyfødte av mødre behandlet med buprenorfin under graviditeten. Forekomsten av bivirkninger avhenger av toleranseterskel, som ofte er høyere hos stoffmisbrukere enn hos den allmenne befolkning.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Symptomer: Høy terapeutisk indeks. Behandling: Kardial og respiratorisk status overvåkes nøye og passende støttetiltak iverksettes. Symptomatisk behandling av åndedrettsdepresjon iht. vanlige retningslinjer. Hvis en opioidantagonist (nalokson) brukes, må den lange virketiden til buprenorfin tas i betraktning. Se Giftinformasjonens anbefalinger for buprenorfin N02A E01.

Egenskaper:

Klassifisering: Partiell opioidagonist/-antagonist som bindes til μ- og k-reseptorene i hjernen. Virkningsmekanisme: Langsomt reversibel binding til μ-reseptorene. Partielle opioidagonist- og -antagonistegenskaper begrenser depressive effekter, særlig på kardiale og respiratoriske funksjoner. Absorpsjon: Cmax oppnås etter 90 minutter. Fordeling: Rask distribusjonsfase. Halveringstid: 2-5 timer. Metabolisme: Metaboliseres av CYP 3A4. Utskillelse: Terminal elimineringsfase på 20-25 timer. Utskilles hovedsakelig i feces (80%), resten via urinen.

Sist endret: 27.06.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


  

Subutex, SUBLINGVALTABLETTER:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
2 mg7 stk. (blister) 124936kr 110,00 (trinnpris kr 68,80)-SPC
8 mg7 stk. (blister) 416829kr 259,80 (trinnpris kr 132,70)-SPC