KAPSLER 10 mg, 18 mg, 25 mg, 40 mg og
60 mg: Hver kapsel inneh.: Atomoksetinhydroklorid
10 mg, resp. 18 mg, 25 mg, 40 mg og 60 mg, hjelpestoffer. Fargestoff:
Indigotin (E 132), jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).
Indikasjoner:
Indisert til behandling av «Attention
Deficit/Hyperactivity Disorder» (ADHD) hos barn, 6 år og eldre
og ungdom som del av et omfattende behandlingsprogram. Diagnosen bør
stilles iht. DSM-IV-kriterier eller ICD-10-retningslinjer. Et omfattende
behandlingsprogram bør innebære psykologiske, pedagogiske og sosiale
tiltak. Dette bør være rettet mot å stabilisere barn med atferdssyndrom
karakterisert ved kroniske problemer med å beholde konsentrasjonen
over tid, at en blir lett distrahert, følelsesmessig labilitet, impulsivitet,
moderat til alvorlig hyperaktivitet, mindre nevrologiske tegn og unormal
EEG. Læringsevnen kan, men behøver ikke være svekket. Medikamentell
behandling er ikke indisert for alle barn med dette syndromet, og
beslutningen om å benytte legemidler må baseres på grundig vurdering
av alvorlighetsgrad av det enkelte barns symptomer, i forhold til
barnets alder og varighet av symptomene.
Dosering:
Kan gis som engangsdosering om morgenen. Ved
utilstrekkelig klinisk respons (toleranse eller effekt), kan dosen
deles og tas morgen og sen ettermiddag eller tidlig kveld.
Barn og ungdom: ≤70 kg: Anbefalt startdose
er ca. 0,5 mg/kg/døgn. Startdosen bør opprettholdes i minst 7 dager
før titrering til høyere dose iht. klinisk respons og toleranse. Anbefalt
vedlikeholdsdose er ca. 1,2 mg/kg/døgn. Det er ikke vist ytterligere
effekt for doser >1,2 mg/kg/døgn. Sikkerhet av enkeltdoser >1,8 mg/kg/døgn
og døgndose >1,8 mg/kg er ikke vurdert.
Barn og ungdom:
>70 kg: Anbefalt startdose er ca. 40 mg/døgn. Startdosen
bør opprettholdes i minst 7 dager før titrering til høyere dose iht.
til klinisk respons og toleranse. Anbefalt vedlikeholdsdose er 80
mg/døgn. Det er ikke vist ytterligere effekt for doser >80 mg. Maks.
anbefalt døgndose er 100 mg. Sikkerhet ved enkeltdoser >120 mg og
døgndose >150 mg er ikke undersøkt. Seponeringssymptomer er ikke beskrevet.
Ved alvorlige bivirkninger kan behandlingen avsluttes brått. Øvrig
seponering gjøres ved gradvis nedtrapping. Pasienter som har vist
klar nytte av behandlingen, kan fortsette behandlingen ved vedvarende
symptomer i voksen alder. Oppstart av behandling med atomoksetin hos
voksne anbefales ikke. Bør brukes i samsvar med nasjonale behandlingsretningslinjer
for ADHD, dersom slike finnes.
Nedsatt leverfunksjon: Ved moderat nedsatt leverfunksjon («Child-Pugh» grad
B), reduseres startdose og vedlikeholdsdose til 50%. Ved alvorlig
nedsatt leverfunksjon («Child-Pugh» grad C), reduseres
startdose og vedlikeholdsdose til 25%.
Nedsatt nyrefunksjon: Kan brukes ved terminal nyresvikt eller mindre alvorlig nedsatt
nyrefunksjon iflg. vanlig doseringsanvisning. Skal ikke brukes til
barn <6 år da effekt og sikkerhet ikke er fastlagt. Medisinsk historie
og kardiovaskulær status bør opptas før forskrivning og følges regelmessig
med registrering av blodtrykk og puls etter hver dosejustering og
senere minst hver 6. måned.
Administrering: Tas med eller uten mat.
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.
Skal ikke brukes i kombinasjon med monoaminoksidasehemmere (MAO-hemmere)
eller før det er gått minimum 2 uker etter seponering av MAO-hemmer.
Behandling med MAO-hemmer skal ikke startes før det er gått 2 uker
etter seponering av atomoksetin. Atomoksetin er forbundet med økt
risiko for mydriasis og anbefales derfor ikke ved trangvinkelglaukom.
Skal ikke brukes ved alvorlig kardiovaskulær eller cerebrovaskulær
lidelse, som kan forverres ved økning i blodtrykk og hjertefrekvens
av klinisk betydning (f.eks. 15-20 mm Hg i blodtrykk eller 20 slag
pr. minutt). Alvorlige kardiovaskulære lidelser kan inkl. alvorlig
hypertensjon, hjertesvikt, arterielle okklusive lidelser, angina,
hemodynamisk signifikant kongenital hjertelidelse, kardiomyopati,
myokardinfarkt, potensielt livstruende arytmier og kanalopatier (lidelser
forårsaket av dysfunksjon i ionekanaler). Alvorlige cerebrovaskulære
lidelser kan inkl. cerebral aneurisme eller slag. Skal ikke brukes
ved feokromocytom eller ved historie med feokromocytom.
Forsiktighetsregler:
Allergiske reaksjoner, inkl. anafylaktiske
reaksjoner, utslett, angionevrotisk ødem og urticaria er rapportert.
Plutselig død er rapportert hos barn og ungdom med strukturelle hjerteabnormaliteter
som fikk vanlig dose av atomoksetin. Atomoksetin skal bare brukes
med forsiktighet hos barn og ungdom med kjente alvorlige strukturelle
hjerteabnormaliteter og i samråd med en hjertespesialist, selv om
enkelte alvorlige strukturelle hjerteabnormaliteter alene medfører
en økt risiko for plutselig død. Studier viser at ca. 6-12% av barn
og voksne erfarer klinisk relevante endringer i hjertefrekvens og
blodtrykk, og ca. 15-32% av disse hadde vedvarende eller progressiv
økning. Grundig anamnese og fysisk undersøkelse bør gjennomføres for
å avdekke eksisterende kardiovaskulær lidelse. Ved mistanke om slik
lidelse bør pasienten evalueres av hjertespesialist. Det anbefales
at hjertefrekvens og blodtrykk registreres i percentilskjema før behandlingsstart,
under behandling, etter hver doseendring og videre minst hver 6. måned
for å påvise økning av mulig klinisk betydning. Ortostatisk hypotensjon
er rapportert. Brukes med forsiktighet under forhold som disponerer
for hypotensjon, ved medfødt eller ervervet lang QT-tid eller familiehistorie
med QT-forlengelse. Symptomer som tyder på hjertelidelse bør straks
evalueres av hjertespesialist. Ved tilleggsrisiko for cerebrovaskulære
forhold, bør pasienten undersøkes ved hvert besøk for nevrologiske
tegn og symptomer. Alvorlig leverskade, inkl. leversvikt er rapportert.
Behandling bør stoppes og ikke gjenopptas ved gulsott eller laboratorieverdier
som viser leverskade. Vekst og utvikling bør monitoreres under behandlingen.
Ved langtidsbehandling bør dosereduksjon eller avbrudd i behandling
vurderes dersom vekst og vektøkning ikke er tilfredsstillende. Kliniske
data tyder ikke på skadelig effekt på kognitiv eller seksuell modning,
men tilgjengelige langtidsdata er begrenset. Pasienter som har behov
for langtidsbehandling skal derfor følges nøye. Suicidrelatert atferd
(suicidforsøk og suicidale tanker) er rapportert: Selvmordsrelatert
atferd mindre vanlig, men sett oftere blant barn og ungdom behandlet
med atomoksetin. Fiendtlighet (hovedsakelig aggressivitet, opposisjonell
atferd og sinne) og emosjonell labilitet er sett hos barn og ungdom.
Pasienter som behandles for ADHD bør følges nøye med tanke på debut
eller forverring av suicidrelatert atferd, fiendtlighet eller emosjonell
labilitet. Plutselige psykotiske eller maniske symptomer som oppstår
under behandlingen, f.eks. hallusinasjoner, vrangforestillinger, mani
eller agitasjon hos barn og ungdom uten tidligere psykotisk sykdom
eller mani kan forårsakes av vanlig dose av atomoksetin. Mulig årsakssammenheng
med atomoksetin bør tas i betraktning, og seponering av behandlingen
vurderes. Muligheten for at Strattera kan forårsake forverring av
tidligere psykotiske eller maniske symptomer kan ikke utelukkes. Kramper
er en potensiell risiko. Studier på pasienter med komorbid depresjon,
angst og tics har ikke vist forverring, men forekomst eller forverring
bør overvåkes. Ved behandling utover 1 år anbefales at lege med relevant
kompetanse på ADHD-behandling revurderer behov for behandling. For
pasienter med kjent «poor metabolisers»-genotype, kan
lavere startdose og forsiktigere opptitrering vurderes. Forsiktighet
ved bilkjøring eller bruk av farlige maskiner anbefales, inntil reaksjonen
på preparatet er kjent.
Interaksjoner:
Skal ikke brukes sammen med MAO-hemmere. Atomoksetin
bør administreres med forsiktighet ved behandling med høydosesalbutamol
(eller annen beta
2-agonist) via nebulisator eller systemisk
administrering (oral eller i.v.), fordi den kardiovaskulære effekten
av salbutamol kan potenseres. Hos pasienter som tar CYP 2D6-inhibitorer
(kinidin, terbinafin, SSRIer, f.eks. fluoksetin og paroksetin,) kan
atomoksetineksponering økes 6-8 ganger og C
ssmax 3-4 ganger.
En mer forsiktig titrering og lavere atomoksetin sluttdose kan være
nødvendig hos pasienter som allerede tar CYP 2D6-hemmende legemidler.
Dersom behandling med CYP 2D6-inhibitor startes eller avsluttes etter
titrering til adekvat atomoksetindose, bør klinisk respons og tolerabilitet
vurderes på nytt for å avklare om dosejustering er nødvendig. Ved
kombinasjon med potente inhibitorer av andre cytokrom P-450-enzymer
enn CYP 2D6 hos CYP 2D6 «poor metabolisers», anbefales
forsiktighet fordi risikoen for klinisk relevant økning i eksponering
av atomoksetin in vivo er ukjent. Potensiell risiko for QT-forlengelse
ved samtidig administrering av legemidler som forlenger QT-intervallet
(som nevroleptika, antiarytmika klasse IA og III, moksifloksacin,
erytromycin, metadon, meflokin, trisykliske antidepressiver, litium
eller cisaprid), forstyrrer elektrolyttbalansen (som tiaziddiuretika)
og CYP 2D6-inhibitorer. Forsiktighet ved samtidig bruk av legemidler
kjent for å senke krampeterskelen (som trisykliske antidepressiver
eller SSRIer, nevroleptika, fenotiaziner eller butyrofenon, meflokin,
klorokin, bupropion eller tramadol). Forsiktighet bør utvises når
benzodiazepinbehandling avbrytes pga. mulige seponeringskramper. Samtidig
bruk av legemidler som påvirker blodtrykket bør skje med forsiktighet
pga. atomoksetins mulige blodtrykksøkende effekt. Samtidig bruk av
legemidler som påvirker noradrenalin (f.eks. imipramin, venlafaksin,
mirtazapin, pseudoefedrin og fenylefrin) bør gjøres med forsiktighet
pga. mulig additiv eller synergistisk farmakologisk effekt. Warfarin,
acetylsalisylsyre, fenytoin eller diazepam påvirker ikke atomoksetins
binding til humant albumin in vitro. Atomoksetin påvirket heller ikke
binding av disse substansene til humant albumin. Atomoksetin er ikke
vist å føre til klinisk signifikant inhibisjon eller induksjon av
cytokrom P-450-enzymer, inkl. CYP 1A2, CYP 3A, CYP 2D6 og CYP 2C9.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Ukjent. Dyrestudier indikerer ingen skadelige
effekter mht. graviditet, embryonal/føtal utvikling, fødsel eller
postnatal utvikling. Skal ikke brukes under graviditet dersom ikke
fordelen for moren oppveier en mulig risiko for fosteret.
Overgang i morsmelk: Ukjent. Bør ikke brukes under amming.
Bivirkninger:
Barn: Svært vanlige (≥1/10):
Gastrointestinale: Abdominal smerte, oppkast,
kvalme. Nevrologiske: Hodepine, somnolens. Stoffskifte/ernæring: Redusert
matlyst. Undersøkelser: Forhøyet blodtrykk, økt hjertefrekvens.
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Hud: Dermatitt, utslett. Gastrointestinale:
Konstipasjon, dyspepsi. Nevrologiske: Svimmelhet. Psykiske: Irritabilitet,
stemningssvingninger, insomni. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi (ingen
matlyst). Undersøkelser: Vektreduksjon, forhøyet blodtrykk. Øvrige:
Tretthet, letargi.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Hjerte/kar: Palpitasjoner, sinustakykardi.
Hud: Kløe, hyperhidrose, allergiske reaksjoner. Nevrologiske: Synkope,
tremor, migrene. Psykiske: Selvmordsrelaterte hendelser, aggressivitet,
fiendtlighet, emosjonell labilitet, tidlig oppvåkning. Øye: Mydriasis.
Øvrige: Asteni.
Erfaring etter markedsføring: Spontanrapporter: Hjerte/kar: Forlenget QT-intervall, Raynauds sykdom. Kjønnsorganer/bryst:
Priapisme, genitalsmerter hos menn. Lever/galle: Unormale/økte leverfunksjonstester,
gulsott, hepatitt, leverskade, akutt leversvikt, forhøyet bilirubin
Nevrologiske: Krampeanfall, parestesi, hypoestesi. Nyre/urinveier:
Problemer med vannlating, urinretensjon. Psykiske: Psykose (inkl.
hallusinasjoner), agitasjon, depresjon og depressiv sinnsstemning,
angst, tics.
Voksne: Svært vanlige (≥1/10):
Gastrointestinale: Munntørrhet, kvalme. Psykiske:
Insomni. Stoffskifte/ernæring: Redusert matlyst. Undersøkelser: Forhøyet
blodtrykk, økt hjertefrekvens.
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Hjerte/kar: Palpitasjoner/takykardi, hetebølger.
Hud: Dermatitt, hyperhidrose, utslett. Gastrointestinale: Abdominal
smerte, konstipasjon, dyspepsi, flatulens. Kjønnsorganer/bryst: Dysmenorrhea,
ejakulasjonslidelser, erektil dysfunksjon, uregelmessig menstruasjon,
abnormal orgasme, prostatitt, genitalsmerter hos menn. Nevrologiske:
Svimmelhet, sinushodepine, parestesi, skjelving. Nyre/urinveier: Dysuri,
problemer med start av vannlating, urinretensjon. Psykiske: Redusert
libido, søvnforstyrrelser. Undersøkelser: Vektreduksjon. Øvrige: Tretthet
(fatigue), letargi. Kuldegysninger.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Hjerte/kar: Kalde ekstremiteter. Hud: Allergiske
reaksjoner. Kjønnsorganer/bryst: Ejakulasjonssvikt. Nevrologiske:
Synkope, migrene. Psykiske: Tidlig oppvåkning. Øvrige: Forhøyet blodtrykk.
Erfaring etter markedsføring: Spontanrapporter: Hjerte/kar:
Forlenget QT-intervall, Raynauds sykdom. Kjønnsorganer/bryst: Priapisme.
Lever/galle: Unormale/økte leverfunksjonstester, gulsott, hepatitt,
leverskade, akutt leversvikt, forhøyet bilirubin. Nevrologiske: Kramper,
parestesi, hypoestesi. Psykiske: Selvmordsrelaterte hendelser, aggressivitet,
fiendtlighet, emosjonell labilitet, psykose (inkl. hallusinasjoner),
agitasjon, depresjon og depressiv sinnsstemning, angst, tics.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Akutte og kroniske overdoser er rapportert.
Symptomer: Mest vanlige er gastrointestinale symptomer,
somnolens, svimmelhet, skjelvinger og unormal oppførsel. Hyperaktivitet,
agitasjon, sympatikusaktivering (f.eks. mydriasis, takykardi, økt
blodtrykk, munntørrhet), kløe, utslett, kramper og QT-forlengelse
er også rapportert.
Behandling:
Sørg for frie luftveier. Hjerte- og lungefunksjon
følges nøye, og relevant symptomatisk og understøttende behandling
gis. Ventrikkelskylling kort tid etter inntak og aktivt kull kan være
nødvendig. Dialyse har sannsynligvis ingen effekt.
Se Giftinformasjonens anbefalinger N06B A09.
Egenskaper:
Klassifisering: Sentralt virkende sympatomimetikum. Ikke sentralstimulerende.
Virkningsmekanisme:
Selektiv og potent inhibitor av presynaptisk
noradrenalin transportprotein.
Absorpsjon:
Raskt og nesten fullstendig. Maks. plasmakonsentrasjon
etter ca. 1-2 timer. Absolutt biotilgjengelighet 63-94% avhengig av
interindividuelle forskjeller.
Proteinbinding:
Ca. 98%, hovedsakelig til albumin.
Halveringstid:
Gjennomsnittlig 3,6 timer hos «extensive
metabolisers» (EM) og 21 timer hos «poor metabolisers»
(PM). Lineær kinetikk ved terapeutiske doser.
Metabolisme:
Primært via CYP 2D6. For PM er atomoksetin
AUC ca. 10 ganger, og C
ssmax ca. 5 ganger større enn for
EM.
Utskillelse:
Hovedsakelig i urin.
Andre opplysninger:
Behandlingen skal startes av, eller i samråd
med lege med relevant kompetanse og erfaring i behandling av ADHD.
Sist endret: 22.12.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)