Forsiktighetsregler: 

Må ikke brukes alene i behandlingen av hiv eller legges til som eneste nye medikament i et behandlingsregime som svikter. Ved monoterapi oppstår det raskt resistens. Potensialet for viral kryssresistens må overveies ved valg av nytt antiretroviralt middel til kombinasjonsbehandlingen. Kryssresistens mellom efavirenz, nevirapin og delavirdin er sannsynlig. Efavirenz gitt sammen med Atripla (efavirenz/emtricitabin/tenofovir) anbefales ikke. Informer pasientene om at behandling med efavirenz ikke reduserer risikoen for overføring av hiv til andre via seksuell kontakt eller infisert blod. Ved seponering av et antiretroviralt middel i et kombinasjonsregime pga. mistanke om intoleranse, bør samtidig seponering av all antiretroviral behandling overveies. Når intoleransesymptomene er forsvunnet, skal behandling med alle antiretrovirale midler startes igjen samtidig. Periodevis monoterapi med gradvis reintroduksjon av antiretrovirale midler anbefales ikke, fordi muligheten for resistente virus økes. Efavirenz seponeres ved kraftige utslett med blemmedannelse, avskalling, slimhinnepåvirkning eller feber. Profylaktisk behandling med antihistaminer kan overveies før behandling av barn. Tidligere seponering av andre NNRTIs pga. utslett kan gi høyere risiko for utslett ved behandling med efavirenz. Hos hiv-infiserte pasienter med alvorlig immunsvikt ved oppstart av antiretroviral kombinasjonsbehandling, kan en inflammatorisk reaksjon på asymptomatiske eller gjenværende opportunistiske patogener oppstå og medføre alvorlige kliniske tilstander, eller forverring av symptomer. Slike reaksjoner har særlig vært sett i løpet av de første ukene eller månedene etter oppstart av antiretroviral kombinasjonsbehandling. Relevante eksempler er cytomegalovirusretinitt, generaliserte og/eller fokale mykobakterieinfeksjoner og Pneumocystis jiroveci-pneumonier. Ethvert symptom på inflammasjon bør utredes, og om nødvendig bør behandling startes. Pasienter med psykiatriske sykdommer i anamnesen synes å ha større risiko for psykiatriske bivirkninger, og hvis alvorlige reaksjoner oppstår, må det avgjøres om risikoen ved fortsatt behandling oppveier fordelene. Pasientene bør opplyses om at hvis de opplever alvorlig depresjon, psykose eller selvmordstanker, bør lege kontaktes umiddelbart for vurdering av årsakssammenhengen til efavirenz. Forsiktighet må utvises når efavirenz administreres til pasienter med mild til moderat leversykdom. Laboratorieprøver bør utføres periodisk for å evaluere leversykdommen. Ved vedvarende økning i serumtransaminaser >5 ganger øvre normalverdi bør fordelen med fortsatt behandling vurderes mot risikoen for ev. signifikant levertoksisitet. Ved kjent leverdysfunksjon inkl. kronisk aktiv hepatitt er økt frekvens av unormal leverfunksjon ved kombinasjonsbehandling med antiretrovirale legemidler sett og bør følges opp iht. vanlig praksis. Ved tegn på forverring av leversykdommen hos slike pasienter bør et avbrudd i eller avslutning av behandlingen vurderes. Pasienter med kronisk hepatitt B og C på kombinasjonsbehandling har økt risiko for alvorlige og potensielt fatale leverbivirkninger. Overvåkning av leverenzymer anbefales også ved behandling med andre legemidler forbundet med levertoksisitet. Ved samtidig behandling med antivirale midler for hepatitt B og C, se også relevant produktinformasjon for disse legemidlene. Tett oppfølging anbefales av pasienter med alvorlig nyresvikt. Forsiktighet hos pasienter med epilepsi i anamnesen. Periodisk overvåkning av plasmanivåene av antiepileptika som hovedsakelig metaboliseres via leveren, kan være påkrevet. Preparatet passer ikke for pasienter med galaktosemi, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Er ikke undersøkt hos barn <3 år eller som veier <13 kg. Bør derfor ikke gis til barn <3 år. Det er sett omfordeling av kroppsfett (lipodystrofi) og metabolske forandringer, derfor bør serumlipider og glukose i blod monitoreres. Lipidforstyrrelser behandles hensiktsmessig. Høyere risiko har vært assosiert med høyere alder, antiretroviral behandling over lengre tid og tilhørende metabolske forstyrrelser. Klinisk evaluering bør omfatte tegn på lipodystrofi. Osteonekrose kan forekomme, og pasienten bør rådes til å kontakte lege ved leddverk og smerte, leddstivhet eller bevegelsesproblemer.