Forsiktighetsregler: 

Årsaken til søvnløsheten skal om mulig kartlegges. Underliggende lidelser skal behandles før sovemiddel forskrives. Dersom søvnvanskene ikke bedres etter en 7-14 dagers behandling, kan det bety at pasienten har en primær psykiatrisk eller fysisk lidelse, og jevnlige reevalueringer av pasienten bør foretas. Bivirkninger av sentralnervøs karakter er mest vanlig hos eldre. Forsiktighet hos pasienter med nedsatt lungefunksjon. Hypnotika anbefales ikke som førstevalg ved behandling av psykotisk sykdom. Forsiktighet hos pasienter med depresjonssymptomer. Minste mulige pakning av legemidlet bør derfor gis til slike pasienter da de kan ha suicidale hensikter. Zolpidem kan forårsake anterograd amnesi. Oftest skjer dette mange timer etter at preparatet er inntatt, og for å redusere risikoen bør pasientene vite med sikkerhet at de kan sove uforstyrret i 7-8 timer. Legemidlet kan påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner morgenen etter at preparatet er benyttet. For å redusere risikoen for dette, anbefales en god natts søvn (7-8 timer). Preparatet bør seponeres ved reaksjoner som uro, forverret søvnløshet, opphisselse, irritabilitet, aggressivitet, vrangforestillinger, raserianfall, mareritt, hallusinasjoner, abnorm oppførsel og annen uønsket atferd. Slike reaksjoner forekommer oftere hos eldre. Søvngjengeri og annen assosiert atferd som å kjøre i søvne, lage og spise mat, telefonere eller ha sex, med amnesi for hendelsen, er rapportert hos pasienter som har tatt zolpidem og ikke vært helt våkne. Inntak av alkohol og andre CNS-depressiver sammen med zolpidem synes å øke risikoen for slik atferd. Det samme gjelder ved inntak av zolpidem i doser som er høyere enn anbefalt maks. dose. Seponering av zolpidem bør sterkt vurderes hos pasienter som rapporterer slik atferd. Effekten kan bli noe dårligere etter gjentatt bruk i noen uker. Bruk av zolpidem kan føre til fysisk og psykologisk avhengighet. Risikoen øker med dosen og behandlingens varighet, og er større hos pasienter med tidligere psykisk sykdom, alkohol- eller narkotikamisbruk. Slike pasienter må holdes under nøye oppsyn ved bruk av preparatet. Om fysisk avhengighet er utviklet, vil en brå behandlingsstopp etterfølges av abstinenssymtomer som hodepine eller muskelsmerter, ekstrem angst og anspenthet, rastløshet, forvirringstilstand og irritabilitet. I alvorlige tilfeller kan følgende symptomer oppstå: Derealisasjon, depersonalisering, hyperakusis, nummenhet og prikking i ekstremitetene, hypersensitivitet overfor lys, bråk og fysisk kontakt, hallusinasjoner eller epileptiske anfall. Når behandlingen termineres, kan en få forbigående «rebound»-insomni. Dette kan følges av andre reaksjoner som humørsvingninger, angst og rastløshet. Det er viktig at pasienten er klar over sjansen for at «rebound»-fenomenet kan inntreffe for å forebygge angst om symptomer på dette oppstår ved behandlingsstopp. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon bør ikke ta dette legemidlet.