PULVER OG VÆSKE TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 1 mg: Hvert sett inneh.: I) Hetteglass: Terlipressinacetat
1 mg tilsv. terlipressin 0,85 mg, mannitol, eddiksyre (for pH-justering).
II) Ampulle: Natriumklorid, vann til injeksjonsvæsker. 1 ml rekonstituert
oppløsning inneholder 0,2 mg terlipressinacetat.
Indikasjoner:
Behandling av blødende øsofagusvaricer.
Dosering:
Brukes ved akuttbehandling av blødende øsofagusvaricer
til endoskopisk terapi er tilgjengelig. Senere er terlipressinbehandling
vanligvis en tilleggsterapi til endoskopisk hemostase.
Voksne: Initialt administreres 1-2 mg terlipressinacetat
(tilsv. 1-2 hetteglass). Avhengig av pasientens kroppsvekt, kan dosen
justeres som følger:
<50 kg: 1
mg.
50-70 kg: 1,5 mg.
>70 kg: 2 mg. Etter første injisering kan dosen
reduseres til 1 mg hver 4. til 6. time. Maks. daglig dose er ca. 120
μg/kg kroppsvekt. Behandlingen skal begrenses til 2-3 dager avhengig
av sykdomsforløpet.
Eldre >70 år: Skal brukes med forsiktighet.
Barn og ungdom: Anbefales ikke pga. begrenset erfaring med sikkerhet og effekt.
Nyresvikt: Skal brukes med forsiktighet ved kronisk nyresvikt.
Leversvikt: Dosejustering er ikke nødvendig.
Administrering: Til i.v. bruk. Pulveret oppløses
i medfølgende oppløsningsvæske. I.v. injeksjon bør gis innenfor en
periode på ett minutt.
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.
Septisk sjokk.
Forsiktighetsregler:
Skal brukes med forsiktighet og under streng
overvåkning i følgende tilfeller: Bronkialastma, åndedrettssvikt,
ukontrollert hypertensjon, cerebrale eller perifere karsykdommer,
kardiologisk arytmi, koronarlidelser eller tidligere hjerteinfarkt,
kronisk nyresvikt, eldre >70 år (da erfaringen er begrenset hos denne
gruppen), graviditet. Hypovolemiske pasienter reagerer ofte med økt
innsnevring av blodkar og atypiske hjertereaksjoner. Pga. svak antidiuretisk
virkning (kun 3% av antidiuretisk virkning til naturlig vasopressin),
bør spesielt pasienter med allerede forstyrret elektrolyttmetabolisme
overvåkes for mulig hyponatremi og hypokalemi. Preparatet skal begrenses
til bruk ved oppsyn av spesialister i avdelinger som har utstyr for
regelmessig overvåking av hjerte-karsystemet, hematologi og elektrolytter.
I nødsituasjoner som krever umiddelbar behandling før pasienten sendes
til sykehus, må symptomer på hypovolemi vurderes. Terlipressin har
ingen virkning på blødninger i arteriene. For å unngå lokal nekrose
ved injeksjonsstedet, må injeksjonen administreres i.v.
Hudnekrose: Det er rapportert flere tilfeller av kutan iskemi og nekrose uten
forbindelse til injeksjonsstedet. Pasienter med perifer venøs hypertensjon
eller sykelig overvekt synes å ha en større tendens til denne reaksjonen.
Det bør derfor utvises ekstrem varsomhet ved administrering hos disse
pasientene.
«Torsades de pointes»: Det
er rapportert flere tilfeller av QT-intervallforlengelse og ventrikulær
arytmi inkl. «torsades de pointes». I de fleste tilfeller
hadde pasienten predisponerende faktorer som basalt forlenget QT-intervall,
elektrolyttabnormiteter (hypokalemi, hypomagnesemi), eller brukte
medikamenter med konkomitant virkning på QT-forlengelse. Det bør derfor
utvises ekstrem varsomhet ved bruk hos pasienter med en historikk
med forlenget QT-intervall, elektrolytiske anormaliteter, og samtidig
bruk av legemidler som kan forlenge QT-intervallet, se Interaksjoner.
Særlig varsomhet bør utvises i behandlingen av barn, ungdom og eldre
pga. utilstrekkelig erfaring og manglende data angående doseanbefalinger
i disse spesielle pasientkategoriene. Etter rekonstituering inneholder
dette legemidlet <1 mmol (23 mg) natrium pr. 5 ml, dvs. tilnærmet
natriumfritt.
Interaksjoner:
Terlipressin øker den hypotensive effekten
av ikke-selektive betablokkere på portvenen. Reduksjon i hjerterytme
og minuttvolum forårsaket av behandlingen, kan tilskrives inhibering
av den refleksogene aktiviteten til hjertet gjennom nervus vagus som
et resultat av økt blodtrykk. Samtidig behandling med legemidler kjent
for å indusere bradykardi (f.eks. propofol, sufentanil) kan forårsake
alvorlig bradykardi. Terlipressin kan utløse ventrikulær arytmi inkl.
«torsades de pointes». Det bør derfor utvises ekstrem
varsomhet ved bruk sammen med medikamenter som kan forlenge QT-intervallet,
f.eks. antiarytmika klasse IA og III, erytromycin, visse antihistaminer,
trisykliske antidepressiver, eller medikamenter som kan forårsake
hypokalemi eller hypomagnesemi (f.eks. enkelte vanndrivende midler).
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Terlipressin anbefales ikke under graviditet,
da det har vist seg å forårsake livmorsammentrekninger, økt intrauterint
trykk tidlig i svangerskapet og reduksjon av blodstrømmen i livmoren.
Kan ha skadelige effekter på svangerskapsforløp og foster. Det er
vist spontanabort og misdannelser hos kaniner. Skal derfor bare brukes
om det er strengt nødvendig og ved individuell vurdering, spesielt
i 1. trimester, da blødning ikke kan kontrolleres med endoskopisk
behandling.
Overgang i morsmelk: Ukjent. Risiko for diende barn kan ikke utelukkes.
Ved beslutning om å fortsette/avbryte amming/behandling, bør fordelen
av amming/behandling vurderes.
Bivirkninger:
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Gastrointestinale: Magekramper, kvalme og diaré.
Hjerte/kar: Ventrikulær og supraventrikulær arytmi, bradykardi, takykardi,
tegn på iskemi i EKG, hypertensjon, hypotensjon, perifer iskemi, cyanose.
Hud: Blekhet. Kjønnsorganer/bryst: Krampeaktige magesmerter (hos kvinner).
Nevrologiske: Hodepine. Stoffskifte/ernæring: Hyponatremi.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Hjerte/kar: Angina pectoris, akutt økt hypertensjon,
spesielt hos pasienter som allerede lider av hypertensjon (vanligvis
vil det synke spontant). Hud: Lymfangitt. Luftveier: Brystsmerter,
bronkiespasme, pustestopp. Nevrologiske: Utløsing av en konvulsiv
sykdom.
Svært sjeldne (<1/10 000): Hjerte/kar:
Myokardiskemi og infarkt, svikt i venstre ventrikkel. Luftveier: Dyspné.
Nevrologiske: Slag. Stoffskifte/ernæring: Hyperglykemi. Øvrige: Lokal
kutan nekrose. Det er rapportert flere tilfeller av QT-intervallforlengelse,
ventrikulær arytmi inkl. «torsades de pointes», kutan
iskemi og nekrose uten forbindelse til injeksjonsstedet.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Anbefalt dose skal ikke overskrides, da faren
for alvorlige bivirkninger på kretsløpet er doseavhengig.
Behandling:
Ved akutt høyt blodtrykk, spesielt hos pasienter
med påvist hypertensjon, kan dette kontrolleres med en alfablokker
av vasodilatortypen, f.eks. 150 µg klonidin i.v. Ved behandlingstrengende
bradykardi skal atropin brukes.
Se Giftinformasjonens anbefalinger H01B A04.
Egenskaper:
Klassifisering: Vasopressinprekursor.
Virkningsmekanisme:
Det inaktive prehormonet terlipressin frigjør
langsomt bioaktivt lysin-vasopressin. Portal hypertensjon hemmes med
samtidig reduksjon av blodsirkulasjonen i portårer. Glatt muskulatur
i øsofagus kontraheres med etterfølgende konstriksjon av øsofagusvaricer.
Halveringstid:
Plasmahalveringstiden er 8-12 minutter under
distribusjonsfasen (0-40 minutter) og 50-80 minutter under elimineringsfasen
(40-180 minutter). Frigjøringen av lysin-vasopressin bibeholdes i
minst 180 minutter. Pga. spalting av glysylrester fra terlipressin,
frigjøres lysin-vasopressin langsomt og når maks. konsentrasjon etter
120 minutter.
Utskillelse:
Utskillelsen følger 2.-ordens kinetikk. Urin
inneholder bare 1% av injisert terlipressin, noe som indikerer nesten
fullstendig metabolisme ved endo- og eksopeptidaser i lever og nyrer.
Oppbevaring og holdbarhet:
Oppbevares ved høyst 25°C. Oppbevar hetteglass
i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. Etter rekonstituering:
Av mikrobiologiske årsaker bør preparatet brukes umiddelbart.
Andre opplysninger:
Pulveret skal rekonstitueres i medfølgende
oppløsningsvæske.
Klargjøring av injeksjon: Hele
innholdet i ampullen med oppløsningsvæske skal langsomt settes til
hetteglasset med pulver, og hetteglasset skal rulles forsiktig til
pulveret er helt oppløst. Pulveret vil løses opp innen 10 sekunder.
Resultatet er en klar, fargeløs oppløsning. Ytterligere fortynning
til 10 ml med steril natriumkloridoppløsning 9 mg/ml (0,9%) til injeksjon
er mulig. Kun til engangsbruk. Kasser ev. ubrukt oppløsning. Oppløsningen
skal inspiseres visuelt for partikler og misfarging før administrering.
Brukes ikke hvis pulveret ikke løses opp i den medfølgende oppløsningen,
eller hvis oppløsningen blir misfarget etter at pulveret er løst opp.
Sist endret: 28.11.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)