TABLETTER 5 mg: Hver tablett inneh.: Prochlorperazin.
mal. 5 mg, const. q.s.
Indikasjoner:
Schizofreni. Kvalme og brekninger, svimmelhet
(f.eks. Ménières syndrom, labyrinthitis). Som adjuvans ved psykiske
lidelser preget av langvarig/vedvarende angstfølelse. Adjuvans ved
abstinenssymptomer hos alkoholikere og narkomane.
Dosering:
Individuelt, tilpasset den kliniske tilstand.
Ved langtidsbehandling tilstrebes lavest mulig dosering, ev. forsøksvis
medikamentfrie perioder, og å være meget restriktiv med tillegg av
antiparkinsonmidler.
Kvalme og brekninger: Voksne: Akutt: 4 tabletter straks, etterfulgt av
2 tabletter 2 timer senere. Deretter profylaktisk behandling. Profylakse:
1-2 tabletter 2-3 ganger daglig.
Barn: Kroppsvekt | Anbefalt dosering | Maks. dosering (mg/dag) |
|---|
under 9 kg (eller 2 år) | ikke anbefalt | |
9-13 kg | 2,5 mg 1-2 ganger daglig | 7,5 |
13-17,5 kg | 2,5 mg 2-3 ganger daglig | 10 |
17,5-38,5 kg | 2-5 mg 3 ganger daglig, | |
| eller 5 mg 2 ganger daglig | 15 |
Vertigo (Ménières syndrom, labyrinthitis): 1 tablett 3 ganger daglig, om nødvendig økning til 6 tabletter daglig.
Etter noen uker gradvis reduksjon til 1 tablett 2 ganger daglig.
Som adjuvans ved psykiske lidelser preget av langvarig/vedvarende
angstfølelse: 1 tablett 3-4 ganger daglig, økende om nødvendig
til maks. 2 tabletter 3-4 ganger daglig.
Psykoser: Initialt 25 mg daglig fordelt på 2 doser (f.eks. 10 mg morgen og
15 mg kveld) i ca. 1 uke, deretter økning med 10-15 mg hver 4.-7.
dag til adekvat virkning oppnås. Etter noen uker, reduksjon til effektiv
vedlikeholdsterapi (75-100 mg/døgn). Doser på 250 mg og mer pr. døgn
har vært anvendt i enkelte tilfeller.
Kontraindikasjoner:
Koma, redusert bevissthet forårsaket av akutt
medikament- eller rusmiddelintoksikasjoner, benmargsdepresjon. Overfølsomhet
for noen av innholdsstoffene.
Forsiktighetsregler:
Regelmessig kontroll av blodbildet anbefales
da det er rapportert tilfeller av agranulocytose. Tilfeller av uforklarlige
infeksjoner eller feber kan skyldes bloddyskrasier og krever øyeblikkelig
hematologisk utredning. Nevroleptiske fentiaziner kan potensere forlengelse
av QT-intervall, noe som øker risiko for potensielt fatale ventrikulære
arytmier av typen «torsades de pointes», QT-forlengelsen
blir forverret ved samtidig bradykardi, hypokalemi, medfødt eller
annen legemiddelindusert QT-forlengelse. Om mulig bør kliniske undersøkelser
og laboratorieprøver utelukke mulige risikofaktorer før oppstart og
under behandling med nevroleptika. En økt risiko for cerebrovaskulære
hendelser kan ikke utelukkes. Bør brukes med forsiktighet hos pasienter
med risiko for slag. Liten økt risiko for økt dødelighet hos eldre
pasienter med demens. Ikke godkjent for behandling av demensrelaterte
atferdsforstyrrelser. Tilfeller av venøs tromboembolisme (VTE) er
rapportert ved bruk av antipsykotiske legemidler. Siden pasienter
som behandles med antipsykotika ofte har ervervede risikofaktorer
for VTE, bør alle mulige risikofaktorer for VTE identifiseres før
og under behandling, forebyggende tiltak iverksettes. Initialt og
hos eldre må man være oppmerksom på faren for blodtrykksfall og kollaps
(til behandling av hypertensive kriser brukes noradrenalin). Ved langvarig
behandling må vedlikeholdsdosen ikke være høyere enn strengt nødvendig
og pasienten bør kontrolleres regelmessig hver 3. måned mht. utvikling
av bivirkninger i form av tardive dyskinesier, munntørrhet, tann-
og slimhinneskader og tendens til overvekt. Akutte ekstrapyramidale
bivirkninger kan kontrolleres ved dosereduksjon og/eller innsettende
behandling med antiparkinsonmiddel. Antiparkinsonmidler bør også brukes
kortvarig profylaktisk ved doser som medfører stor risiko for slike
bivirkninger. Man bør være observant overfor tidligere symptomer på
tardive dyskinesier. Hvis malignt nevroleptikasyndrom inntreffer bør
preparatet straks seponeres og nøye overvåkning institueres. Bør brukes
med forsiktighet og dosen justeres ved behandling av pasienter med
hjerte-karsykdom, familieanamnese med forlenget QT-intervall, tromboflebitt,
leversykdom, nedsatt respirasjonsfunksjon, myasthenia gravis, Parkinsons
sykdom, epilepsi, diabetes mellitus, høy alder og demens. Hyperglykemi
og glukoseintoleranse er rapportert. Pasienter med diagnosen diabetes
mellitus eller som har risikofaktorer for å utvikle diabetes, bør
få egnet glykemisk oppfølging under behandling. Forsiktighet tilrådes
hos pasienter med takykardi og ikke-kompensert hjertesykdom, samt
hos pasienter som behandles med antihypertensive midler. Forsiktighet
må utvises hos pasienter med ubehandlet trangvinkelglaukom og tendens
til urinretensjon. Kombinasjon med alkohol bør unngås. Samtidig bruk
av andre nevroleptika bør unngås. Pasienter med sjeldne arvelige problemer
med galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel
(lapp-laktasemangel) eller glukose-galaktosemalabsorpsjon, bør ikke
ta dette legemiddelet. Forsiktighet bør utvises ved dosering/behandling
av barn: Før behandling må det utelukkes akutt somatisk sykdom som
kan føre til hurtig vekttap, f.eks. dehydrering, da dette øker muligheten
for at barn kan få kramper eller ekstrapyramidale reaksjoner. Preparatet
anbefales derfor ikke til barn <2 år, unntatt i livstruende situasjoner.
Stemetil bør ikke brukes i situasjoner hvor undertrykkelse av brekninger
kan vanskeliggjøre diagnostisering av en ev. primærlidelse, f.eks.
brekninger hos barn med Reyes syndrom.
Interaksjoner:
Effekten av CNS-depressiver (alkohol, hypnotika,
sedativa, sterke smertestillende) kan forsterkes. Samtidig bruk av
narkotiske analgetika kan forårsake hypotensjon, hemming av CNS og
respirasjon. Ved samtidig bruk av fentiaziner og TCA kan serumkonsentrasjon
av begge økes. Sederende og antimuskarinerge effekter kan forsterkes
eller forlenges, økt risiko for arytmi. Ved samtidig bruk av ACE-hemmer/tiaziddiuretika
kan hypotensjon forekomme. Antihypertensiv virkning av klonidin og
muligens andre antiadrenergika kan blokkeres. Klonidin kan redusere
antipsykotisk effekt av fentiaziner. Ved samtidig bruk av betablokkere
kan plasmanivå av begge økes, dosereduksjon av begge anbefales. Fentiaziner
kan motvirke effekten av adrenalin og andre sympatikomimetika og forårsake
alvorlig hypotensjon. Fentiaziner kan hemme antiparkinsoneffekten
av levodopa. Kolinerg blokkering kan forsterkes ved samtidig bruk
av antikolinerge midler, spesielt hos eldre. Nøye kontroll og nøyaktig
dosejustering er nødvendig når fentiaziner brukes sammen med antikolinergika
eller spasmolytika. Fentiaziner kan endre effekten av antikoagulantia.
Cimetidin kan øke plasmakonsentrasjonen av fentiaziner. Samtidig tilførsel
av antacida/ antidiarroika kan påvirke absorpsjonen av fentiaziner.
Antacider må administreres minst 1 time før eller 2-3 timer etter
fentiaziner. Fentiaziner er i sjeldne tilfeller assosiert med dårlig
blodsukkerkontroll hos diabetespasienter. Samtidig bruk med amfetamin/appetittstimulerende
midler kan gi antagonistisk farmakologisk effekt. Samtidig bruk av
deferoksamin kan føre til midlertidig bevisstløshet. Samtidig bruk
av legemidler som kan forlenge QT-intervallet og av legemidler som
påvirker elektrolyttbalansen anbefales ikke.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Nevroleptika har i høye doser i siste trimester,
ført til langvarige, men forbigående ekstrapyramidale, nevrologiske
forstyrrelser hos barnet. Enkelte dopaminantagonister gitt til drektige
dyr i siste del av drektigheten, har ført til atferds-, lære- og motoriske
forstyrrelser hos avkommet. Det kan ikke utelukkes at disse egenskapene
er til stede i alle stoffer med dopaminreseptorblokkerende egenskaper.
Preparatet skal bare brukes under graviditet hvis fordelen oppveier
en mulig risiko.
Overgang i morsmelk: Går over. Det er mulig at barn som ammes kan
påvirkes. Skal ikke brukes under amming.
Bivirkninger:
Som regel doseavhengige, og opptrer sjelden
ved lave doser <15-20 mg.
Blod/lymfe: Hemolytisk
anemi, aplastisk anemi, trombocytopeni, agranulocytose, leukopeni.
Endokrine: Vektøkning. Hypo-/hypertermi. Menstruasjonsforstyrrelser,
hyperprolaktinemi som kan resultere i galaktoré. Hyperglykemi og glukoseintoleranse.
Gastrointestinale: Obstipasjon, inkl. paralytisk ikterus.
Kvalme, munntørrhet.
Hjerte/kar: Ortostatisk hypotensjon,
takykardi. Forlenget QT-intervall. Enkelttilfeller av plutselig død
med mulig kardiovaskulært opphav. Ventrikulære arytmier, ventrikkelflimmer,
ventrikkeltakykardi, «torsades de pointes» og hjertestans
er klasseeffekter av nevroleptika. Enkelttilfeller av uforklarlig,
plutselig død hos pasienter som bruker fentiazinnevroleptika. Venøs
tromboembolisme, inkl. tilfeller av lungeembolisme og tilfeller av
dyp venetrombose ved bruk av antipsykotika.
Hud: Urticaria,
eksfoliativ dermatitt, erythema multiforme, kontaktdermatitt, angionevrotisk
ødem.
Kjønnsorganer/bryst: Potensforstyrrelser, ejakulasjonshemming,
priapisme.
Lever/galle: Ikterus.
Luftveier: Nesetetthet.
Nevrologiske: Akinesi, parkinsonisme,
akatisi, akutte dystonier. Tardive dyskinesier, av mer eller mindre
irreversibel art. Malingt nevroleptisk syndrom.
Nyre/urinveier: Vannlatingsbesvær.
Psykiske: Somnolens, som regel
av kort varighet. Depressive reaskjoner, akutte forvirringstilstander,
agitasjon, insomnia.
Øye: Lysømfintlighet, særlig
i den lyse årstiden. Melanose, som pigmentavleiring i kornea og linsen.
Akkomodasjonsparese, sløret syn, utvidelse eller sammentrekning av
pupillene. For klasseeffekter av nevroleptika, se SPC.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Tretthet eller bevisstløshet. Takykardi, EKG-endringer,
ventrikulær arytmi og hypotermi. Ekstrapyramidale forstyrrelser ledsaget
av rastløshet eller agitasjon, CNS-depresjon. Kretsløpsvikt.
Behandling:
Ventrikkeltømming hvis alvorlig forgiftning
og det er relativt kort tid siden inntak, aktivt kull og symptomatisk
behandling. Frie luftveier, da disse kan trues av ekstrapyramidale
muskeldystonier. Hypotensjon kan behandles med noradrenalin (adrenalin
må ikke anvendes). Intet spesifikt antidot.
Se Giftinformasjonens anbefalinger N05A B04.
Egenskaper:
Klassifisering: Lavdosenevroleptikum med sterk antipsykotisk,
sterk spesifikk dempende, og svak sedativ-hypnotisk virkning. Sterk
antiemetisk effekt.
Virkningsmekanisme:
Antatt hovedeffekt ved reseptorblokade av katekolaminer,
særlig dopamin i CNS. Den antiemetiske effekt skyldes proklorperazinets
blokkering av kjemoreseptor trigger sonen.
Proteinbinding:
Vanligvis over 90%.
Metabolisme:
Mesteparten metaboliseres.
Utskillelse:
I urin og feces.
Sist endret: 18.11.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)