Starlix

Novartis

Antidiabetikum.

ATC-nr.: A10B X03

Reseptgruppe C. Reseptbelagt preparat.

Klasse grønn Står ikke på WADAs dopingliste



TABLETTER, filmdrasjerte 60 mg og 120 mg: Hver tablett inneh.: Nateglinid 60 mg, resp. 120 mg. Laktosemonohydrat 142 mg, resp. 283 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: 60 mg: Rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 120 mg: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner: 

Kombinasjonsbehandling med metformin hos pasienter med type 2-diabetes som ikke er tilstrekkelig kontrollert med den maks. tolererte dosen metformin alene.

Dosering: 

Anbefalt startdose er 60 mg 3 ganger daglig før måltider, spesielt hos pasienter der HbA1C er nær det terapeutiske målet. Dosen kan økes til 120 mg 3 ganger daglig. Dosejustering bør baseres på regelmessige målinger av glykosylert hemoglobin (HbA1C). Terapeutisk respons kan også kontrolleres ved hjelp av glukosemålinger 1-2 timer etter måltid. Maks. dose bør ikke overskride 180 mg 3 ganger daglig. Spesielle pasientgrupper: Klinisk erfaring er begrenset hos pasienter over 75 år. Det finnes ingen data om bruk av nateglinid hos pasienter under 18 år, og bruk i denne aldersgruppen anbefales ikke. Dosejustering er ikke nødvendig hos pasienter med mild til moderat nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Det kan være nødvendig å justere nategliniddosen med henblikk på lav Cmax hos pasienter med moderat til alvorlig svekket nyrefunksjon (kreatininclearance 15-50 ml/minutt). Hos svekkede eller underernærte pasienter bør initialdosen og vedlikeholdsdosen være konservativ, og det er nødvendig med forsiktig titrering for å unngå hypoglykemiske reaksjoner. Administrering: Bør tas innen 1-30 minutter før måltid (vanligvis frokost, lunsj og middag).

Kontraindikasjoner: 

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Type 1-diabetes (C-peptid negativ). Diabetisk ketoacidose, med eller uten koma. Graviditet og amming. Alvorlig svekket leverfunksjon.

Forsiktighetsregler: 

Bør ikke brukes som monoterapi. Kan forårsake hypoglykemi. Eldre, underernærte pasienter, samt pasienter med svekket binyre- eller hypofysefunksjon, eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon er mer mottagelige for den glukosesenkende effekten. Risiko for hypoglykemi øker ved anstrengende fysisk aktivitet eller ved inntak av alkohol. Kombinasjonsbehandling med metformin er forbundet med økt risiko for hypoglykemi. Hypoglykemi kan være vanskelig å oppdage hos pasienter som behandles med betablokkere. Ved feber, traume, infeksjon eller kirurgi kan blodglukosekontrollen svekkes. Det kan da være nødvendig å seponere oral hypoglykemisk behandling og midlertidig erstatte denne med insulin. Brukes med forsiktighet til pasienter med moderat nedsatt leverfunksjon. Bør ikke brukes ved sjelden, arvelig galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Det bør utvises forsiktighet for å unngå hypoglykemi ved kjøring eller betjening av maskiner. Dette er spesielt viktig hos pasienter med redusert eller manglende bevissthet for varselssignalene på hypoglykemi eller som har hyppige hypoglykemiske episoder.

Interaksjoner: 

ACE-hemmere, NSAIDs, salisylater, MAO-hemmere, ikke-selektive betablokkere og anabole hormoner (f.eks. metandrostenolon) kan øke den hypoglykemiske effekten av nateglinid. Følgende legemidler kan redusere den hypoglykemiske effekten av nateglinid: Diuretika, kortikosteroider, beta2-agonister, somatropin, somatostatinanaloger (f.eks. lanreotid, oktreotid), rifampicin, fenytoin og johannesurt. Når disse legemidlene, som øker eller reduserer den hypoglykemiske effekten av nateglinid, gis til, eller seponeres fra pasienter som behandles med nateglinid, bør pasienten observeres nøye med hensyn på forandringer i glykemisk kontroll. Studier tyder på at nateglinid i hovedsak metaboliseres av CYP 2C9, samt i mindre grad av CYP 3A4. Særlig forsiktighet bør utvises når nateglinid gis sammen med potente CYP 2C9-inhibitorer, f.eks. flukonazol, gemfibrozil eller sulfinpyrazon, eller gis til pasienter med kjent, redusert CYP 2C9-metabolismekapasitet. Dette kan resultere i forlenget effekt av nateglinid og muligens økt risiko for hypoglykemi.
Vis DRUID-interaksjoner for A10B X03 utvid

Gå til DRUID-analyse


Graviditet/Amming:

Se Kontraindikasjoner.

Bivirkninger:

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Buksmerter, diaré, dyspepsi, kvalme. Stoffskifte/ernæring: Symptomer på hypoglykemi. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Oppkast. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner som utslett, kløe, urticaria. Lever/galle: Økning i leverenzymer. Svært sjeldne (<1/10 000): Immunsystemet: Erythema multiforme.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Symptomer: Hypoglykemi. Behandling: Hypoglykemiske symptomer uten tap av bevissthet eller nevrologiske symptomer bør behandles med oral glukose samt justering i doserings- og/eller måltidsmønsteret. Alvorlige hypoglykemiske reaksjoner med koma, kramper eller andre nevrologiske symptomer bør behandles med intravenøs glukose. Bruk av dialyse er lite hensiktsmessig. Se Giftinformasjonens anbefalinger A10B X03.

Egenskaper:

Klassifisering: D-fenylalaninderivat. Antidiabetikum med hurtig innsettende effekt og kort virketid. Virkningsmekanisme: Effekten er avhengig av fungerende betaceller i pankreas. Stenger de ATP-avhengige kaliumkanalene i betacellens membran, slik at denne depolariseres og kalsiumkanalene åpnes. Dette resulterer i kalsiuminnstrømning og økt insulinsekresjon. Insulinresponsen på et måltid kommer i løpet av 15 minutter etter inntak. Insulinnivået returnerer til utgangsnivået innen 3-4 timer og reduserer postprandial hyperinsulinemi. I kombinasjon med metformin, som hovedsakelig påvirker fastende plasmaglukose, er effekten av nateglinid på HbA1C additiv. Absorpsjon: Raskt og nesten fullstendig. Biotilgjengeligheten er 72%. Maks. plasmakonsentrasjon nås vanligvis innen 1 time etter inntak. Lineær farmakokinetikk i doseområdet 60-240 mg. Bør tas før måltid. Proteinbinding: 97-99%. Fordeling: Distribusjonsvolumet er ca. 10 liter. Halveringstid: 1,5 timer. Metabolisme: Hovedsakelig via CYP 2C9. De to hovedmetabolittene er hhv. ca. 5-6 og 3 ganger mindre potente enn aktiviteten av nateglinid. Utskillelse: Raskt og fullstendig, 83% via urin og 10% i feces.

Sist endret: 21.11.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


  

Starlix, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
60 mg84 stk. (blister) 003510kr 337,60-SPC
120 mg84 stk. (blister) 003571kr 337,60-SPC