Stalevo

Orion

Antiparkinsonmiddel.

ATC-nr.: N04B A03

Reseptgruppe C. Reseptbelagt preparat.T

Klasse grønn Står ikke på WADAs dopingliste


Indikasjoner | Dosering | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet / Amming | Bivirkninger | Overdosering / Forgiftning | Egenskaper | Pakninger, priser og refusjon

TABLETTER, filmdrasjerte 50 mg/12,5 mg/200 mg, 75 mg/18,75 mg/200 mg, 100 mg/25 mg/200 mg, 125 mg/31,25 mg/200 mg, 150 mg/37,5 mg/200 mg, 175 mg/43,75 mg/200 mg og 200 mg/50 mg/200 mg: Hver tablett inneh.: Levodopa 50 mg, resp. 75 mg, 100 mg, 125 mg, 150 mg, 175 mg og 200 mg, karbidopa 12,5 mg, resp. 18,75 mg, 25 mg, 31,25 mg, 37,5 mg, 43,75 mg og 50 mg, entakapon 200 mg, sukrose.


Indikasjoner: 

Behandling av voksne pasienter med Parkinsons sykdom og motoriske «end of dose»-fluktuasjoner som ikke er stabilisert ved behandling med levodopa/dekarboksylasehemmer.

Dosering: 

Optimal daglig dose må bestemmes ved grundig titrering av levodopa hos hver enkelt pasient. Den daglige dosen bør fortrinnsvis optimaliseres ved å bruke én av styrkene: 50 mg/12,5 mg/200 mg, 75 mg/18,75 mg/200 mg, 100 mg/25 mg/200 mg, 125 mg/31,25 mg/200 mg, 150 mg/37,5 mg/200 mg, 175 mg/43,75 mg/200 mg eller 200 mg/50 mg/200 mg. Det må kun tas 1 tablett ved hver dosering. Ved bruk av mindre enn 70-100 mg karbidopa daglig oppleves oftere kvalme og oppkast. Det er begrenset erfaring med totale døgndoser >200 mg karbidopa. Anbefalt maks. daglig dose av entakapon er 2000 mg. Maks. dose for styrkene 50/12,5/200, 75/18,75/200, 100/25/200, 125/31,25/200 og 150/37,5/200 er 10 tabletter daglig. Maks. dose for styrken 175/43,75/200 er 8 tabletter daglig. Maks. dose for styrken 200/50/200 er 7 tabletter daglig. Preparatet skal vanligvis brukes av pasienter som er under behandling med tilsv. doser av levodopa/dekarboksylasehemmer og entakapon. Pasienter som behandles med entakapon- og levodopa-/karbidopadoser tilsv. tablettstyrkene for Stalevo, kan overføres direkte. Dersom eksisterende behandling ikke tilsv. tablettstyrkene, bør doseringen ved oppstart titreres nøye for optimal klinisk respons, og levodopadosen bør så nært som mulig tilsv. den totale daglige levodopadosen som allerede er i bruk. For pasienter som behandles med entakapon og levodopa/benserazid, skal behandlingen med levodopa/benserazid stoppes natten før og behandlingen med Stalevo startes morgenen etter. Begynn med en dose som vil tilføre enten den samme mengden levodopa eller litt (5-10%) mer. Det kan vurderes å gi doser som tilsv. nåværende behandling hos noen pasienter med Parkinsons sykdom og motoriske «end of dose»-fluktuasjoner, som ikke er stabilisert på eksisterende behandling med levodopa/dekarboksylasehemmer. En direkte overføring fra levodopa/dekarboksylasehemmer er imidlertid ikke anbefalt for pasienter med dyskinesier eller der daglig levodopadose er >800 mg. For disse anbefales separat introduksjon av entakapon og justering av levodopadosen ved behov, før en fortsetter med Stalevo. Det kan være nødvendig å redusere levodopadosen med 10-30% i løpet av de første dagene eller ukene etter behandlingsstart, spesielt ved dyskinesi. Dagsdosen av levodopa kan reduseres ved å øke doseintervallene og/eller ved å redusere levodopamengden pr. dose, avhengig av pasientens kliniske tilstand. Ved behov for økt levodopadose, skal økning av doseringshyppighet og/eller bruk av annen styrke vurderes innenfor doseringsanbefalingene. Ved samtidig bruk av andre levodopapreparater, bør maks. doseringsanbefaling følges. Dersom behandlingen opphører og pasienten overføres til behandling med levodopa/dekarboksylasehemmer uten entakapon, er dosejustering av annen antiparkinsonbehandling, spesielt levodopa, nødvendig for å oppnå tilstrekkelig kontroll av parkinsonlignende symptomer. Barn og ungdom <18 år: Anbefales ikke da sikkerhet og effekt ikke er undersøkt i denne aldersgruppen. Eldre: Ingen dosejustering påkrevd. Nedsatt leverfunksjon: Skal administreres med forsiktighet ved mild til moderat nedsatt leverfunksjon. Dosereduksjon kan være nødvendig. Nedsatt nyrefunksjon: Bør administreres med forsiktighet til pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon, inkl. de som får dialysebehandling. Administrering: Tablettene skal svelges hele, med eller uten mat.

Kontraindikasjoner: 

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Alvorlig nedsatt leverfunksjon. Trangvinklet glaukom. Feokromocytom. Samtidig bruk av ikke-selektive monoaminoksidase-hemmere (f.eks. fenelzin, tranylcypromin). Samtidig bruk av en selektiv MAO-A-hemmer og en selektiv MAO-B-hemmer. Tidligere forekomst av nevroleptisk malignt syndrom (NMS) og/eller ikke-traumatisk rabdomyolyse.

Forsiktighetsregler: 

Anbefales ikke til behandling av legemiddelinduserte ekstrapyramidale reaksjoner. Bør administreres med forsiktighet ved iskemisk hjertesykdom, alvorlig kardiovaskulær eller pulmonal sykdom, bronkialastma, nyre- eller endokrine sykdommer, tidligere ulcus pepticum eller kramper. Ved tidligere hjerteinfarkt med gjenværende atrielle nodale eller ventrikulære arytmier bør hjertefunksjonen overvåkes ekstra nøye under initiell dosejustering. Alle pasienter bør overvåkes nøye mht. utvikling av mentale endringer, depresjon med suicidale tendenser og annen alvorlig asosial atferd. Pasienter med tidligere eller eksisterende psykoser bør behandles med forsiktighet. Samtidig administrering av antipsykotiske legemidler med dopaminreseptorblokkerende egenskaper, spesielt D2-reseptorantagonister, bør utføres med forsiktighet. Pasienten bør følges nøye mht. redusert antiparkinsoneffekt eller forverrede parkinsonlignende symptomer. Pasienter med kronisk åpenvinklet glaukom kan behandles med forsiktighet dersom det intraokulære trykket er godt kontrollert og nøye overvåket mht. endringer. Preparatet kan indusere ortostatisk hypotensjon og bør derfor gis med forsiktighet til pasienter som bruker andre legemidler som kan forårsake ortostatisk hypotensjon. Dopaminerge bivirkninger, f.eks. dyskinesier, er mer vanlig ved behandling med entakapon og dopaminagonister (slik som bromokriptin), selegilin eller amantadin. Dosejustering av andre antiparkinsonmidler kan være nødvendig når behandlingen initieres hos en pasient som ikke allerede behandles med entakapon. Rabdomyolyse sekundært til alvorlige dyskinesier eller NMS er sjeldent observert hos pasienter med Parkinsons sykdom. Enhver plutselig dosereduksjon eller seponering av levodopa bør derfor følges nøye, spesielt ved samtidig bruk av nevroleptika. En tidlig diagnose er viktig for riktig håndtering av NMS. Et syndrom som ligner NMS, inkl. muskelstivhet, forhøyet kroppstemperatur, mentale endringer og økt serumkreatinfosfokinase, er rapportert ved rask seponering av antiparkinsonmidler. Når det anses nødvendig skal preparatet erstattes langsomt med levodopa og dekarboksylasehemmer uten entakapon eller andre dopaminerge legemidler. Økning av levodopadosen kan være nødvendig. Ved generell anestesi kan behandlingen fortsette så lenge pasienten får lov til å innta væske og perorale legemidler. Må behandlingen stoppes midlertidig, kan den gjenopptas så snart perorale legemidler kan tas med samme daglige dose som tidligere. Det anbefales jevnlig vurdering av hepatisk, hematopoetisk, kardiovaskulær og renal funksjon i løpet av forlenget behandling. Vekten bør følges ved diaré. Forlenget eller vedvarende diaré kan være tegn på kolitt. Ved slik diaré bør behandlingen seponeres og annen passende behandling og undersøkelser vurderes. Bør ikke brukes ved sjeldne arvelige lidelser som fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrase-isomaltasemangel. Preparatet kan gi svimmelhet og symptomatisk ortostatisme. Entakapon, sammen med levodopa, er forbundet med somnolens og plutselige innsettende søvnepisoder hos pasienter med Parkinsons sykdom. Det bør derfor utvises forsiktighet ved bilkjøring og bruk av maskiner.

Interaksjoner: 

Høye doser av entakapon kan påvirke absorpsjonen av karbidopa. Daglig dose av selegilin bør ikke overstige 10 mg ved samtidig bruk med Stalevo. Forsiktighet bør utvises ved samtidig administrering av levodopa og følgende legemidler: Antihypertensiver. Dosejustering av antihypertensivt legemiddel kan være nødvendig. Antidepressiver. Et stort antall parkinsonpasienter er behandlet med kombinasjonen levodopa, karbidopa og entakapon med flere andre legemidler, bl.a. MAO-A-hemmere, trisykliske antidepressiver, noradrenalinreopptakshemmere som desipramin, maprotilin og venlafaksin og legemidler som metaboliseres via COMT (f.eks. katekol-lignenede forbindelser, paroksetin), uten interaksjoner. Det skal imidlertid utvises forsiktighet når disse legemidlene brukes samtidig. Dopaminreseptorantagonister (f.eks. noen antipsykotika og antiemetika), fenytoin og papaverin kan redusere levodopas terapeutiske effekt. Pasienter som bruker disse legemidlene bør overvåkes nøye mht. tap av terapeutisk respons. Preparatet kan interferere med virkestoffer der metabolismen er avhengig av CYP 2C9, slik som S-warfarin. Kontroll av INR anbefales når behandlingen initieres hos pasienter som allerede behandles med warfarin. Absorpsjonen kan nedsettes hos noen pasienter på høyproteindiett. Stalevo og jernpreparater skal tas med minst 2-3 timers mellomrom.
Vis DRUID-interaksjoner for N04B A03 utvid

Gå til DRUID-analyse


Graviditet/Amming:

Overgang i placenta: Erfaring mangler. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet for hvert enkelt av virkestoffene. Bør ikke brukes ved graviditet hvis ikke fordelene for moren oppveier mulig risiko for fosteret. Overgang i morsmelk: Levodopa: Går over i morsmelk og kan hemme laktasjonen. Karbidopa og entakapon: Ukjent. Utskilles i melk hos dyr. Sikkerheten av levodopa, karbidopa eller entakapon hos nyfødte er ikke kjent. Bør ikke brukes under amming.

Bivirkninger:

Levodopa/karbidopa: Bivirkninger pga. sentralnervøs farmakologisk dopaminaktivitet opptrer hyppig og kan vanligvis reduseres ved reduksjon av levodopadosen. De vanligste er dyskinesier, inkl. choreatiske, dystoniske og andre ufrivillige bevegelser. Muskelrykninger og blefarospasmer er tidlige tegn for vurdering av dosereduksjon av levodopa. Kvalme er vanlig. Mentale forandringer inkl. paranoid ideasjon og psykotiske episoder, depresjon, med eller uten utvikling av suicidale tendenser og kognitiv dysfunksjon er sett. Tilførsel av entakapon til behandlingen med levodopa/dekarboksylasehemmer (karbidopa eller benserazid) kan forsterke noen av disse mentale forandringene. Mindre vanlig er uregelmessig hjerterytme og/eller palpitasjoner, ortostatiske hypotensive episoder, bradykinetiske episoder («on-off»-fenomenet), anoreksi, oppkast, svimmelhet og somnolens. Sjeldne tilfeller av gastrointestinale blødninger, utvikling av duodenalsår, hypertensjon, flebitt, leukopeni, hemolytisk og ikke-hemolytisk anemi, trombocytopeni, agranulocytose, brystsmerter, dyspné og parestesier. Patologisk spilleavhengighet, økt libido og hyperseksualitet er rapportert hos pasienter som får behandling med dopaminagonister og andre dopaminerge behandlinger (reversibelt ved dosereduksjon eller seponering). Kramper er sjeldent observert. Årsakssammenhengen er ikke funnet. Andre bivirkninger rapportert med levodopa inkl.: Gastrointestinale: Munntørrhet, bitter smak, sialoré, dysfagi, bruksisme, hikke, magesmerte og -uro, konstipasjon, diaré, flatulens, brennende følelse på tungen. Hud: Rødme, økt svette, mørkfarget svette, utslett, hårtap. Nevrologiske: Ataksi, nummenhet, økt skjelving på hånden, muskelrykninger, muskelkrampe, trismus, aktivering av latent Horners syndrom. Potensielle bivirkninger er også fall og unormalt ganglag. Nyre/urinveier: Urinretensjon, urininkontinens, mørkfarget urin, priapisme. Psykiske: Forvirring, insomnia, mareritt, hallusinasjoner, delusjoner, agitasjon, angst og eufori. Stoffskifte/ernæring: Vektøkning eller vekttap, ødemer. Øye: Diplopi, tåkesyn, utvidete pupiller, okulogyre kriser. Øvrige: Svakhet, besvimelser, tretthet, hodepine, heshet, uvelhet, hetetokter, følelse av stimulering, uvanlige pustemønstre, NMS, malignt melanom. Entakapon i kombinasjon med levodopa/dekarboksylasehemmer: De vanligste bivirkningene er knyttet til økt dopaminerg aktivitet og opptrer som regel i begynnelsen av behandlingen. Reduksjon av levodopadosen reduserer reaksjonenes alvorlighet og hyppighet. Gastrointestinale symptomer inkl. f.eks. kvalme, oppkast, magesmerter, konstipasjon og diaré. Urinen kan misfarges rødbrun av entakapon, men dette er ufarlig. Følgende bivirkninger omfatter både entakapon og kombinasjonen entakapon og levodopa/dekarboksylasehemmer: Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme. Nevrologiske: Dyskinesier, forverring av Parkinsons sykdom. Nyre/urinveier: Misfarging av urin. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Diaré, abdominalsmerter, munntørrhet, konstipasjon, oppkast. Hjerte/kar: Iskemisk hjertesykdom bortsett fra myokardinfarkt (f.eks. angina pectoris). Nevrologiske: Svimmelhet, dystoni, hyperkinesi. Psykiske: Insomnia, hallusinasjoner, forvirring, mareritt, agitasjon. Øvrige: Fatigue, økt svetting, fall. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Myokardinfarkt. Øvrige: Vektreduksjon. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hud: Erytematøst eller makulopapulært utslett. Lever/galle: Unormale leverfunksjonstester. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Gastrointestinale: Anoreksi, kolitt. Hud: Urticaria, misfarging av hud, hår, skjegg og negler. Lever/galle: Hepatitt med opphopning av galle. Entakapon sammen med levodopa er knyttet til isolerte tilfeller av omfattende somnolens på dagtid og plutselig innsettende søvnepisoder. Isolerte tilfeller av NMS, spesielt etter plutselig dosereduksjon eller seponering av entakapon og annen dopaminerg medisinering. Isolerte tilfeller av rabdomyolyse. Laboratorieverdier: Vanligvis er nivåer av urea, nitrogen, kreatinin og urinsyre lavere under administrering av levodopa/karbidopa enn ved levodopa alene. Forbigående endringer inkl. forhøyede verdier av blodurea, ASAT, ALAT, LD, bilirubin og alkalisk fosfatase. Redusert hemoglobin, hematokrit, økning i serumglukose og hvite blodceller, bakterier og blod i urinen er rapportert. Positiv Coombs test er rapportert, både for levodopa/karbidopa og for levodopa alene, men hemolytisk anemi er ekstremt sjeldent. Levodopa/karbidopa kan forårsake falske positive resultater ved sjekking av ketoner i urinen med teststrimler. Resultatet endres ikke ved koking av urinprøven. Bruk av glukoseoksidase-metoder kan gi falske negative resultater for glukosuri.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Symptomer: Agitasjon, forvirring, koma, bradykardi, ventrikulær takykardi, Cheyne-Stokes respirasjon, misfarging av hud, tunge og øyets bindehinne, kromaturi. Behandling: Som ved akutt overdose med levodopa. Pyridoksin har imidlertid ingen effekt. Sykehusinnleggelse anbefales og generelle støttetiltak bør igangsettes med umiddelbar magetømming og gjentatte doser med medisinsk kull over tid. Tilstrekkelig respirasjon, sirkulasjon og nyrefunksjon bør overvåkes nøye og tilpassede støttetiltak benyttes. EKG-overvåking bør igangsettes, og pasienten bør følges nøye mht. mulig utvikling av arytmier. Behandling med antiarytmika bør gis ved behov. Se Giftinformasjonens anbefalinger for levodopa og dekarboksylasehemmer N04B A02 og entakapon N04B X02.

Egenskaper:

Klassifisering: Kombinasjon av levodopa, forløper til dopamin, karbidopa, perifer dekarboksylasehemmer, og entakapon, reversibel, spesifikk og i hovedsak perifertvirkende COMT (katekol-O-metyltransferase)-hemmer. Virkningsmekanisme: Symptomer ved Parkinsons sykdom knyttes til mangel på dopamin i corpus striatum. Levodopa er forløper til dopamin og krysser blod-hjerne-barrieren. Karbidopa reduserer den perifere metabolismen av levodopa til dopamin, slik at mer levodopa er tilgjengelig for hjernen. Som følge av redusert dekarboksylering kan en lavere levodopadose benyttes og forekomsten av bivirkninger, som kvalme, reduseres. Entakapon reduserer clearance av levodopa fra blodet og fører til økt AUC for levodopa. Som et resultat av dette forsterkes og forlenges den kliniske responsen av hver levodopadose. Absorpsjon: Det er betydelige inter- og intraindividuelle variasjoner mht. absorpsjon av levodopa, karbidopa og entakapon. Både levodopa og entakapon absorberes og elimineres raskt. Karbidopa absorberes og elimineres noe mer langsomt enn levodopa. Biotilgjengeligheten for levodopa er 15-33%, for karbidopa 40-70% og for entakapon 35% etter en peroral dose på 200 mg, når disse gis hver for seg. Måltider som inneholder mye store nøytrale aminosyrer kan forsinke og redusere absorpsjonen av levodopa. Absorpsjonen av levodopa, administrert uten karbidopa og entakapon, er større og elimineringen saktere hos eldre enn hos yngre individer. Imidlertid er absorpsjonen av levodopa i kombinasjon med karbidopa lik for eldre og yngre, men AUC er fremdeles 1,5 ganger større hos eldre. Biotilgjengeligheten av levodopa er signifikant høyere hos kvinner enn hos menn, hovedsakelig pga. forskjellen i kroppsvekt. Proteinbinding: Levodopa: Ca. 10-30%. Karbidopa: Ca. 36%. Entakapon: Ca. 98%, i hovedsak til serumalbumin. Fordeling: Distribusjonsvolum: Levodopa: Vd = 0,36-1,6 liter/kg. Entakapon: Vdss = 0,27 liter/kg. Karbidopa: Ingen tilgjengelige data. Halveringstid: Total clearance for levodopa ligger i området 0,55-1,38 liter/kg/time og for entakapon i området 0,7 liter/kg/time. Halveringstiden ved eliminasjon er 0,6-1,3 timer for levodopa, 2-3 timer for karbidopa og 0,4-0,7 timer for entakapon når de er administrert hver for seg. Metabolisme: Levodopa metaboliseres i stor grad til forskjellige metabolitter, der dekarboksylering ved dopadekarboksylase (DDC) og O-metylering ved COMT er de viktigste metabolismeveiene. Karbidopa metaboliseres til 2 hovedmetabolitter og ikke-konjugerte komponenter. Entakapon metaboliseres nesten fullstendig. Hovedmetabolismeveien er glukuronidering av entakapon og dens aktive metabolitt, cis-isomeren, som utgjør ca. 5% av total plasmamengde. Metabolismen av entakapon er redusert hos pasienter med mild til moderat nedsatt leverfunksjon («Child-Pugh» klasse A og B). Dette fører til økt plasmakonsentrasjon av entakapon både i absorpsjons- og eliminasjonsfasene. Utskillelse: Uforandret karbidopa (30%) og dets hovedmetabolitter skilles ut i urinen. Entakapons metabolitter skilles ut via urinen (10-20%), galle og feces (80-90%).

Sist endret: 23.03.2012
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

24.08.2011

  

Stalevo, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
50 mg/12,5 mg/200 mg30 stk. (flaske) 015605kr 323,50N04BA03_1SPC
100 stk. (flaske) 015652kr 817,20N04BA03_1SPC
75 mg/18,75 mg/200 mg100 stk. (flaske) 032124kr 817,20N04BA03_1SPC
100 mg/25 mg/200 mg30 stk. (flaske) 015707kr 323,50N04BA03_1SPC
100 stk. (flaske) 015718kr 817,20N04BA03_1SPC
125 mg/31,25 mg/200 mg100 stk. (flaske) 032157kr 817,20N04BA03_1SPC
150 mg/37,5 mg/200 mg30 stk. (flaske) 015655kr 323,50N04BA03_1SPC
100 stk. (flaske) 015663kr 817,20N04BA03_1SPC
175 mg/43,75 mg/200 mg100 stk. (flaske) 491775kr 885,00-SPC
200 mg/50 mg/200 mg30 stk. (flaske) 140963kr 323,50N04BA03_1SPC
100 stk. (flaske) 140974kr 885,00N04BA03_1SPC