Forsiktighetsregler: 

Kryssoverfølsomhet: Forsiktighet bør utvises ved forskrivning av itrakonazol til pasienter som er overfølsomme for andre azolpreparater. Hjerteeffekter: Forbigående, asymptomatisk reduksjon i venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon er observert etter i.v. administrering av itrakonazol. Det er ukjent om dette funnet er av klinisk betydning ved bruk av perorale formuleringer. Itrakonazol har en negativ inotrop effekt, og er satt i sammenheng med rapporter på hjertesvikt. Risiko for hjertesvikt øker med økende total daglig dose. Itrakonazol bør ikke benyttes av pasienter med hjertesvikt, eller av pasienter med hjertesvikt i anamnesen, uten at fordelen klart oppveier risikoen. Det individuelle nytte-/risikoaspektet bør vurderes på bakgrunn av indikasjonens alvorlighetsgrad, total daglig dose, og individuelle risikofaktorer for hjertesvikt (inkl. hjertesykdom som iskemisk sykdom og klaffefeil, alvorlig lungesykdom som kronisk obstruktiv lungesykdom, nyresvikt og andre tilstander med ødem). Slike pasienter må informeres om symptomer på hjertesvikt, de må behandles med forsiktighet, og bør monitoreres for symptomer på hjertesvikt under behandlingen. Hvis slike symptomer oppstår, bør itrakonazol seponeres. Ved redusert surhetsgrad i ventrikkelen avtar absorpsjonen av itrakonazol. Pasienter som samtidig behandles med syrenøytraliserende medikamenter (f.eks. aluminiumhydroksid) bør ta disse minst to timer etter itrakonazol. Pasienter med aklorhydri, som f.eks. AIDS-pasienter og pasienter som behandles med syresekresjonshemmende medikamenter (H₂-antagonister, protonpumpehemmere) bør rådes til å innta itrakonazoldosene med coladrikker. Levereffekter: Svært sjeldne tilfeller av hepatotoksisitet, inkl. noen tilfeller av akutt leversvikt med fatalt utfall, har forekommet hos pasienter med kjent leversykdom, systemiske soppinfeksjoner, betydelig svekkelse av medisinsk årsak, og/eller behandling med andre levertoksiske legemidler. Noen pasienter hadde ingen klare risikofaktorer for leversykdom. Enkelte av tilfellene ble observert i løpet av den første behandlings-måneden/uken. Det bør vurderes å monitorere leverfunksjonen. Pasientene bør instrueres til straks å kontakte lege ved tegn og symptomer på hepatitt. Hos slike pasienter bør behandlingen seponeres umiddelbart, og det bør foretas leverfunksjonsmålinger. Pasienter med forhøyede leverenzymer eller aktiv leversykdom, samt pasienter som har opplevd levertoksiske reaksjoner ved bruk av andre legemidler, bør ikke settes på behandling med itrakonazol om ikke forventet fordel av behandlingen oppveier risikoen for hepatisk skade. I slike tilfeller er levermonitorering påkrevd. Redusert surhetsgrad i ventrikkelen: Itrakonazolabsorpsjonen avtar når surhetsgraden i ventrikkelen reduseres. Ved samtidig bruk av syrenøytraliserende midler (f.eks. aluminiumhydroksid) bør disse tas minst 2 timer etter inntak av itrakonazol. Pasienter med aklorhydri, som f.eks. aids-pasienter og pasienter som behandles med syresekresjonshemmende medikamenter (H₂-antagonister, protonpumpehemmere), bør rådes til å innta preparatet sammen med cola-drikker. Pediatrisk populasjon: Begrensede data. Preparatet bør ikke brukes hos pediatriske pasienter hvis ikke mulig nytte oppveier mulig risiko. Eldre: Begrensede data. Bør ikke brukes hos eldre hvis ikke mulig nytte oppveier mulig risiko. Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Bør brukes med forsiktighet ved nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Biotilgjengeligheten kan være lavere ved nyreinsuffisiens. Dosetilpasning kan vurderes. Hørselstap: Forbigående eller permanent hørselstap er rapportert. Flere av rapportene inkl. samtidig administrering av kinidin, som er kontraindisert (se Kontraindikasjoner og Interaksjoner). Hørselstapet går vanligvis over når behandlingen avsluttes, men kan vedvare hos enkelte. Immunsupprimerte pasienter: Hos enkelte immunsupprimerte pasienter kan biotilgjengeligheten av itrakonazol være redusert. Med bakgrunn i de farmakokinetiske egenskapene, bør itrakonazol ikke gis ved akutt livstruende systemisk soppinfeksjon. Pasienter med aids: Hos aids-pasienter som behandles for en systemisk soppinfeksjon, som sporotrikose, blastomykose, histoplasmose eller kryptokokkose (meningeal eller ikke-meningeal), og med antatt risiko for tilbakefall, bør behandlende lege vurdere behovet for vedlikeholdsbehandling. Nevropati: Ved nevropati bør behandlingen seponeres. Forstyrrelser i karbohydratstoffskiftet: Pasienter med sjeldne arvelige problemer med fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrase-isomaltasemangel bør ikke ta dette legemidlet. Kryssresistens: Ved systemisk candidose og mistanke om flukonazolresistente stammer av Candidaarter, kan det ikke antas at disse er følsomme for itrakonazol, og deres følsomhet bør derfor testes før oppstart av itrakonazolbehandling.