Preparater A-Z
Spirix, TABLETTER:
| Styrke | Pakning | Varenr | Pris | Refusjon | SPC |
|---|---|---|---|---|---|
| 25 mg | 100 stk. (boks) | 123240 | kr 107,30 | C03DA01_1 |  |
| 50 mg | 100 stk. (boks) | 103135 | kr 192,00 | C03DA01_1 | |
| 100 mg | 100 stk. (boks) | 525907 | kr 390,70 | C03DA01_1 | |
Spirix
TABLETTER 25 mg, 50 mg og 100 mg: Hver tablett inneh.: Spironolacton. 25 mg, resp. 50 mg et 100 mg, lactos. 53 mg, resp. 24 mg et 48 mg. Med delestrek.
Indikasjoner:
Ødemtilstander: Kan anvendes ved ødemer forårsaket av hjertesvikt, leversykdommer og nefrose når annen ødemterapi ikke har effekt og spesielt når en har mistanke om hyperaldosteronisme. Sekundær hyperaldosteronisme sees særlig ved langtkommen hjertesvikt, levercirrhose og nefrotisk nyrelidelse. Bør da anvendes i kombinasjon med et annet diuretikum. Hypertensjon: Essensiell hypertensjon hvor annen antihypertensiv behandling ikke fører frem. Behandling av kronisk hjertesvikt av NYHA i klasse III/IV i tillegg til standardbehandling.Dosering:
Bør avpasses individuelt til det aktuelle aldosteronnivå. Tablettene bør tas i standardisert relasjon til måltider, da biologisk tilgjengelighet synes å øke ved samtidig fødeinntak. Voksne: Ødem: 50-100 mg 1-2 ganger daglig, fortrinnsvis i kombinasjon med et konvensjonelt diuretikum. Ved svære ødemtilstander kan dagsdoser opptil 400 mg være indisert. Hypertensjon: 50-100 mg 1-2 ganger daglig. Ved primær aldosteronisme kan dagsdoser opptil 400 mg være indisert. Effekten av andre blodtrykkssenkende preparater f.eks. diuretika, metyldopa, propranolol synes å potenseres ved samtidig tilførsel av spironolakton. Doseringen av disse farmaka kan derfor justeres ved kombinasjonsterapi. Barn: 3 mg pr. kg daglig. Behandling av kronisk hjertesvikt i tillegg til standardbehandling: 25 mg daglig.Kontraindikasjoner:
Kronisk og akutt nyreinsuffisiens. Hyperkalemi, anuri, hyponatremi, Addisons sykdom og overfølsomhet for spironolakton. Ved behandling av kronisk hjertesvikt: Serumkreatinin over 221 µmol/liter og serumkalium over 5 mmol/liter, og parenteralt kaliumtilskudd med mindre serumkalium er under 3,5 mmol/liter.Forsiktighetsregler:
Spironolakton har fremkalt eller stimulert svulstvekst hos forsøksdyr. Dette må tas med i vurderingen ved all bruk av preparatet. Effekten kan skyldes hormonelle forandringer av samme karakter som det spironolakton gir hos mennesker. Kontroll av nyrefunksjon og serumelektrolytter anbefales. Reversibel hyperkloremisk metabolsk acidose, vanligvis i forbindelse med hyperkalemi, kan utvikles ved dekompensert levercirrhose selv ved normal nyrefunksjon.Interaksjoner:
Redusert antikoagulerende effekt er observert når spironolakton er gitt sammen med antikoagulantia av kumarintypen. Økt natriurese er beskrevet ved samtidig bruk av heparin og spironolakton. Samtidig behandling med andre kaliumsparende midler må frarådes pga. risiko for hyperkalemi. Samtidig behandling med ACE-hemmere kan gi hyperkalemi. NSAIDs reduserer den natriuretiske effekten. Kombinasjon med digitalispreparater må monitoreres nøye da spironolakton hemmer tubulær sekresjon av digitoksin. Ved samtidig bruk av takrolimus og spironolakton bør serumkalium følges nøye, da takrolimus kan gi hyperkalemi.Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Kanrenon, som er en metabolitt av spironolakton, har gentoksiske egenskaper og kan gå over i placenta. Dyrestudier har vist vedvarende endokrine dysfunksjoner hos rotter, samt feminisering av hannrotter. Kaniner har vist redusert konsepsjonsgrad og lavere antall fostre. Spironolakton skal bare brukes under graviditet hvis fordelen oppveier en mulig risiko. Overgang i morsmelk: Kanrenon går over i morsmelk. Preparatet bør derfor ikke brukes under amming.Bivirkninger:
Hyppige (>1/100): Endokrine: Gynekomasti, uregelmessige menstruasjoner, amenoré, postmenopausale blødninger. Gastrointestinale: Diaré, kvalme. Øvrige: Døsighet, tretthet, hodepine, impotens. Mindre hyppige: Hud: Utslett, eksem, urticaria. Metabolske: Hyperkalemi, hyponatremi. Nevrologiske: Muskelkramper, parestesier. Psykiske: Forvirringstilstand. Urogenitale: Økning av serumkreatinin. Sjeldne (<1/1000): Blod: Agranulocytose, trombocytopeni.Overdosering/Forgiftning:
Det foreligger ingen rapporter om fatal overdosering eller om alvorlige toksiske virkninger hos mennesker. Symptomer: Sedasjon, mental konfusjon eller hudreaksjoner. Hyperkalemi manifesterer seg ved fornemmelse av parestesi, svakhet og muskelspasmer, samt karakteristiske EKG-forandringer. Behandling: Det finnes intet spesifikt antidot. Overdoseringssymptomene forsvinner når behandlingen seponeres. Ved hyperkalemi reduseres kaliuminntaket og om nødvendig gis et kaliumutskillende diuretikum, intravenøs glukose med insulin eller en peroral ionebytter. Se Giftinformasjonens anbefalinger C03D A01.Egenskaper:
Klassifisering: Steroid med progesteronlignende kjemisk struktur. Aldosteronantagonist med diuretisk og antihypertensiv virkning. Virkningsmekanisme: Ved konkurrerende hemning av aldosteron gir spironolakton økt natriumutskillelse i urinen og samtidig minsker utskillelsen av kalium, ammonium og titrerbar syre. Motvirker aldosteronets elektrolyttmetabolske effekter på alle hittil studerte vev. Absorpsjon: Absorberes godt fra tarmen, avhengig av spironolaktons mikronisering og om det tas i forbindelse med måltider. Absolutt biotilgjengelighet ca. 60-100%. Maks. serumkonsentrasjon ca. 3 timer etter engangsdosering. Proteinbinding: Høy. Halveringstid: Ca. 16 timer. Metabolisme: Ca. 80% omdannes hurtig til den aktive metabolitten kanrenon. Metaboliseres i leveren og foruten omdannelsen til kanrenon, biotransformeres spironolakton til andre metabolitter bl.a. glukuronester og tioesterkonjugater. Utskillelse: I feces og urin som kanrenon og konjugater.Sist endret: 05.11.2010
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
