PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 10 mg/ml, 15 mg/ml og
20 mg/ml: 1 ml inneh.: I) Pegvisomant 10 mg,
resp. 15 mg og 20 mg, glysin, mannitol, vannfritt dinatriumhydrogenfosfat,
natriumdihydrogenfosfatmonohydrat. II) Vann til injeksjon.
Indikasjoner:
Til behandling av pasienter med akromegali,
som har hatt utilstrekkelig respons på kirurgi og/eller strålebehandling,
og der egnet medisinsk behandling med somatostatin-analoger ikke normaliserte
IGF-1-konsentrasjonene eller ikke var tolerert.
Dosering:
Behandling skal initieres under overvåkning
av lege med erfaring i behandling av akromegali. Startdose på 80 mg
bør administreres subkutant under medisinsk overvåkning. Deretter
administreres 10 mg 1 gang daglig ved subkutan injeksjon. Injeksjonssted
bør varieres for å hindre lipohypertrofi. Dosejusteringer gjøres på
grunnlag av serum IGF-1-nivået. Serum IGF-1-konsentrasjoner bør måles
hver 4.-6. uke og passende dosejusteringer gjøres i trinn på 5 mg/dag
for å holde serum IGF-1-konsentrasjonen innen det aldersjusterte normalområdet
og for å beholde en optimal terapeutisk respons. Maksimal dose bør
ikke overstige 30 mg/dag.
Eldre: Ingen
dosejustering er nødvendig.
Barn: Ingen erfaring.
Nedsatt nyre- eller leverfunksjon: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått.
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.
Forsiktighetsregler:
Pasienter med veksthormonproduserende svulster
bør følges med henblikk på ev. tumorvekst. Behandlingen reduserer
ikke tumorens størrelse. Pegvisomant er en potent veksthormonantagonist
og kan gi veksthormonmangel, på tross av forhøyede serumnivåer av
veksthormon. Serum IGF-1-konsentrasjoner bør monitoreres og opprettholdes
innen normalområdet. Serumkonsentrasjoner av ALAT og ASAT bør monitoreres
med 4-6 ukers intervaller de første 6 måneder av behandlingen, eller
ved symptomer på mulig hepatitt. Tegn på obstruksjon i gallegangen
bør utelukkes hos pasienter med forhøyede nivåer av ALAT og ASAT,
og hos pasienter som tidligere er behandlet med somatostatinanaloger.
Behandlingen skal avbrytes ved tegn til leversykdom. Reduksjon i IGF-1
kan potensielt øke fertiliteten hos kvinnelige pasienter. Det bør
anbefales at pasienter bruker egnet prevensjon dersom nødvendig.
Interaksjoner:
Ingen interaksjonsstudier er utført. Det bør
vurderes om behandling med somatostatinanaloger skal fortsettes. Bruk
av pegvisomant sammen med andre legemidler til behandling av akromegali
er ikke tilstrekkelig undersøkt. Pasienter som får insulin eller perorale
hypoglykemiske legemidler kan trenge dosereduksjon av disse legemidlene
pga. effekten av pegvisomant på insulinsensitiviteten. Pegvisomant
har signifikant strukturell likhet med veksthormon, og en får dermed
kryssreaksjon i veksthormontester. Ved bruk av terapeutisk effektive
doser av pegvisomant ligger serumkonsentrasjonen generelt 100-1000
ganger høyere enn den faktiske veksthormonkonsentrasjonen i serum
sett ved akromegali. Behandling med pegvisomant bør derfor ikke monitoreres
eller justeres på grunnlag av veksthormonkonsentrasjoner i serum målt
i slike tester.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Erfaring mangler. Preparatet skal derfor ikke
brukes ved graviditet hvis ikke strengt nødvendig.
Overgang i morsmelk: Ukjent. Bør ikke brukes under amming. Amming
kan fortsette hvis preparatet seponeres. Nytten av behandling for
moren bør da vurderes mot nytten av amming for barnet.
Bivirkninger:
Mest vanlig er reaksjoner på injeksjonsstedet,
svetting, hodepine og asteni. Enkelte pasienter kan danne antistoffer
mot veksthormoner, klinisk relevans er ukjent.
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Gastrointestinale: Diaré, forstoppelse, kvalme,
oppkast, oppblåst mage, dyspepsi, flatulens. Hjerte/kar: Perifert
ødem, hypertensjon. Hud: Hyperhidrose, pruritus, utslett. Lever/galle:
Unormale leverfunksjonstester (f.eks. transaminaseøkning). Muskel-skjelettsystemet:
Artralgi, myalgi. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet, søvnighet, tremor.
Psykiske: Uvanlige drømmer, søvnforstyrrelser. Stoffskifte/ernæring:
Hyperkolesterolemi, vektøkning, hyperglykemi, sultfølelse. Øvrige:
Influensalignende symptomer, tretthet, blåmerker, blødninger, reaksjoner
eller hypertrofi på injeksjonsstedet, asteni.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Blod/lymfe: Trombocytopeni, leukopeni, leukocytose,
medfødt blødningstendens. Gastrointestinale: Munntørrhet, hemorroider,
økt spyttsekresjon, tannproblemer. Hud: Ansiktsødem, tørr hud, kontusjoner,
tendenser til blåmerker, nattesvette. Luftveier: Dyspné. Muskel-skjelettsystemet:
Artritt. Nevrologiske: Hypoestesi, smaksforstyrrelser, migrene, narkolepsi.
Nyre/urinveier: Hematuri, proteinuri, polyuri, nedsatt nyrefunksjon.
Psykiske: Sinne, apati, forvirring, panikkanfall, tap av korttidshukommelse,
økt libido. Stoffskifte/ernæring: Hypertriglyseridemi, hypoglykemi.
Øre: Ménières sykdom. Øye: Astenopi, smerter i øynene. Øvrige: Feber,
følelse av unormalhet, svekket sårheling.
Ukjent frekvens: Systemiske hypersensitivitetsreaksjoner, inkl. anafylaksi/anafylaktoide
reaksjoner, laryngospasme, angioødem, generaliserte hudreaksjoner
(utslett, erytem, urticaria).
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Begrenset erfaring. Ved akutt overdose på 80
mg/dag i 7 dager er det sett en svak økning i slapphet og munntørrhet.
Søvnløshet, økt tretthetsfølelse, perifert ødem, skjelvinger og vektøkning
ble observert uken etter avsluttet behandling. To uker etter avsluttet
behandling ble det observert leukocytose, moderat blødning fra injeksjonsstedet
og venepunktering som trolig kunne være relatert til preparatet. Behandlingen
med pegvisomant bør stoppes og ikke startes igjen før IGF-1 nivåene
er innenfor eller over normalområdet.
Egenskaper:
Klassifisering: Analog av humant veksthormon (GH), genetisk
modifisert til veksthormonreseptorantagonist.
Virkningsmekanisme:
Bindes til veksthormonreseptorer på celleoverflaten,
hvor det blokkerer bindinger av veksthormon, og dermed interfererer
med den intracellulære signaloverføringen av veksthormon. Pegvisomant
er meget selektiv for veksthormon-reseptoren, og kryssreagerer ikke
med andre cytokinreseptorer, inkl. prolaktin. Hemming av veksthormonets
virkning fører til lavere serumkonsentrasjoner av insulinliknende
vekstfaktor-1 (IGF-1), fritt IGF-1, den syrelabile subenheten av IGF-1
(ALS), og insulinlignende vekstfaktorbindende protein-3 (IGFBP-3).
Det er vist at 92% av pasientene oppnådde en normal (aldersjustert)
IGF-1 konsentrasjon.
Absorpsjon:
Langsom og langvarig. Maks. serumkonsentrasjon
etter 33-77 timer. Gjennomsnittlig grad av absorpsjon fra en subkutan
dose er 57% i forhold til en i.v. dose.
Fordeling:
Distribusjonsvolum: 7-12 liter.
Halveringstid:
Vanligvis fra 74-172 timer. Plasmaclearance
er ca. 28 ml/time for subkutane doser i området fra 10-20 mg/dag.
Oppbevaring og holdbarhet:
Oppbevares kaldt 2-8°C. Skal ikke fryses.
Oppbevar hetteglassene i originalpakningen for å beskytte mot lys.
Andre opplysninger:
Tilberedning: Se bruksanvisning. Pulveret løses
forsiktig med en langsom, svingende bevegelse. Skal ikke ristes kraftig,
da det kan forårsake denaturering av virkestoffet. Dersom oppløsningen
er uklar eller inneholder partikler, skal legemidlet kastes. Kun til
engangsbruk.
Sist endret: 12.01.2012
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)