Preparater A-Z
Solu-Cortef, PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE:
| Styrke | Pakning | Varenr | Pris | Refusjon | SPC |
|---|---|---|---|---|---|
| 100 mg | 5 sett (tokammerhettegl.) | 161117 | kr 104,20 | - |  |
| 250 mg | 1 sett (tokammerhettegl.) | 161091 | kr 89,70 | - | |
PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE 100 mg og 250 mg: Hvert ferdigblandet dobbelthetteglass inneh.: Hydrocortison. natr. succin. aeqv. hydrocortison. 100 mg, resp. 250 mg, mononatr. phosph. monohydr. 0,9 mg, resp. 2,3 mg, dinatr. phosph. sicc. 8,8 mg, resp. 21,9 mg, alcohol benzylic. 18 mg, aqua ad iniect. ad 2 ml. Ferdigblandet oppløsning: 50 mg/ml, resp. 125 mg/ml.
Indikasjoner:
Primært i behandling av akutte lidelser hvor steroidterapi er indisert. Akutt binyrebarksvikt. Sjokk forårsaket av binyrebarksvikt, ev. også av toksiske infeksjoner hvor spesifikk antibiotikaterapi er instituert. Akutte allergiske lidelser som f.eks. status asthmaticus. Ved akutte operasjoner når pasienten har stått på kortikoidterapi i lang tid.Dosering:
Kan gis i.m., i.v. eller som i.v. infusjon. Voksne: Vanlig initialdose er 100 til 300 mg, avhengig av tilstanden, gitt i.v. over minst 30 sekunder. Denne dose kan gjentas med intervaller på 1, 3, 6 og 10 timer, avhengig av pasientens tilstand og reaksjon. Ved kritiske tilstander, særlig hos eldre pasienter med sjokk pga. svær infeksjon eller endotoksiner, kan det anbefales å gi 300-500 mg i.v. initialt, fulgt av daglige doser på 500-1000 mg i 3-5 dager om nødvendig. Spedbarn og barn: Selv om dosen kan reduseres, bestemmes den mer av hvor alvorlig tilstanden er og av pasientens respons, enn av alder og vekt.Kontraindikasjoner:
Systemiske soppinfeksjoner. Kjent allergi mot innholdsstoffene. Pasienter som nylig er blitt vaksinert med levende virus.Forsiktighetsregler:
Kan undertrykke binyrebarkfunksjonen og medføre fare for insuffisiens ved for rask seponering, spesielt etter langtidsbehandling. Ved stress kan dette føre til livstruende situasjoner, og seponering bør bare forekomme etter forutgående reduksjon av dosen. Tilskudd av kortikosteroid bør gis pasienter som er i en stress-situasjon pga. operasjon, traume eller infeksjon. Kan maskere enkelte tegn på infeksjon, og nye infeksjoner kan oppstå under bruk. Pasientene bør derfor observeres nøye og antibakteriell behandling innsettes hvis infeksjoner oppstår. Bruk ved aktiv tuberkulose bør begrenses til livstruende tilstander der det gis sammen med spesifikke tuberkulosemidler. Hvis kortikosteroider er indisert ved samtidig latent tuberkulose eller tuberkulinreaktivitet, må pasienten følges opp mht. residiv. Ved langtidsbehandling bør kjemoprofylakse gis. Pasienter under behandling med kortikosteroider bør ikke vaksineres mot kopper. Andre vaksinasjoner bør heller ikke foretas pga. mulige nevrologiske komplikasjoner og manglende antistoffsvar. Sjeldnere tilfeller av anafylaktiske reaksjoner er rapportert hos pasienter som får parenteral kortikosteroidbehandling, og de nødvendige forsiktighetsregler bør tas før administrering, spesielt hvis pasienten tidligere har vært allergisk overfor noe legemiddel. Hjertearytmier og/eller hjertestopp er rapportert etter rask tilførsel av store i.v. doser (større enn 0,5 g) gitt over en periode på mindre enn 10 minutter. Preparatet inneholder benzylalkohol som er assosiert med et fatalt «gasping syndrom» hos premature. Kortikosteroider bør brukes med forsiktighet hos pasienter med okulær Herpes simplex pga. mulig corneaperforasjon. Psykiske forandringer kan opptre, varierende fra eufori eller søvnløshet til alvorlige depresjoner og psykoser. Bør brukes med forsiktighet ved uspesifikk ulcerøs kolitt om det finnes risiko for perforasjon, abscess eller annen pyogen infeksjon. Brukes også med forsiktighet ved divertikulitt, friske tarmanastomoser, aktiv eller latent ulcus pepticum, nyreinsuffisiens, hypertensjon, hjertesvikt, diabetes mellitus, Cushings syndrom, osteoporose eller myasthenia gravis, samt til barn. Bør ved sjokkbehandling gis i tillegg til annen behandling (korreksjon av væske- og elektrolyttbalansen, antibiotika o.l.).Interaksjoner:
Følgende kombinasjoner med preparatet kan kreve dosejustering: Rifampicin, fenobarbital og fenytoin. Kortikosteroider kan øke clearance av kronisk høydose acetylsalisylsyre. Acetylsalisylsyre bør brukes med forsiktighet sammen med kortikosteroider hos pasienter med hypoprotrombin. Effekten av kortikosteroider på orale antikoagulantia er variabel, og kan både øke og senke antikoagulantianivåene. Koagulasjonsparametre bør derfor monitoreres for å oppnå ønsket antikoagulanteffekt.Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Går over. Kortikosteroider er teratogene i dyreforsøk. Relevans er foreløpig ikke avklart, men det er ikke påvist økt forekomst av misdannelser etter bruk av kortikosteroider i svangerskapet. Etter langtidsbehandling med kortikosteroider til gravide er det påvist redusert fødsels- og placentavekt. Det er risiko for binyrebarksuppresjon hos det nyfødte barnet. Preparatet kan bare benyttes under graviditet dersom fordelen for mor oppveier risikoen for barnet. Overgang i morsmelk: Går over. Risiko for å påvirke barnet er tilstede ved bruk av terapeutiske doser.Bivirkninger:
Avhengige av dosering og behandlingstid. De bivirkninger som kan opptre ved langtidsbehandling med glukokortikoider er meget sjeldne ved parenteral korttidsbehandling. Sjeldne (<1/1000): Sentralnervesystemet: Benign intrakraniell hypertensjon. Øvrige: Allergiske reaksjoner, iblant anafylaksilignende med bronkospasme. Økning i alaninaminotransferase (ALAT), aspartataminotransferase (ASAT) og alkalisk fosfatase har vært sett. Disse endringene er vanligvis små, ikke assosiert med noe klinisk syndrom og er reversible ved seponering.Overdosering/Forgiftning:
Se Giftinformasjonens anbefalinger for hydrokortison: Glukokortikoider H02A B.Egenskaper:
Klassifisering: Syntetisk glukokortikoid med antiinflammatorisk og immunsuppressiv effekt. Virkningsmekanisme: Forbindelsen hydrolyseres omtrent umiddelbart av blodets esteraser til hydrokortison og natriumsuksinat. Stimulerer sannsynligvis transkripsjonen dvs. dannelse av mRNA kodet av DNA. Påvirker dannelsen av cellefunksjonsregulerende proteiner med resulterende katabolsk effekt i muskel, hud, lymfe, fett og bindevev, anabolsk effekt i lever. Absorpsjon: God fra injeksjonsstedet. Proteinbinding: Bindes til albumin og et annet plasmaprotein (50-90%). Halveringstid: Ca. 90 minutter. Metabolisme: I leveren til inaktive metabolitter. Utskillelse: 22-30% i urinen av i.v. eller i.m. doser etter 24 timer.Andre opplysninger:
Kan administreres sammen med de vanligste infusjonsoppløsninger og de følgende blandingsforhold er undersøkt: 100 mg-oppløsningen kan blandes med 100-1000 ml glukose i 50 mg/ml (eller natriumklorid 9 mg/ml hvis pasienten ikke skal ha natriumrestriksjon). 250 mg-oppløsningen kan blandes med 250-1000 ml av de samme oppløsningene. Når oppløsningen blandes som beskrevet, varierer oppløsningenes pH mellom 7 og 8 og molaritetene for 100 mg, resp. 250 mg vil være 0,36M, resp. 0,57M. (Isotonisk saltvann = 0,28 M.)Sist endret: 19.11.2010
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
