Forsiktighetsregler: 

Benzodiazepiner anbefales ikke til primær behandling av psykotisk sykdom, og de bør (pga. risiko for å provosere selvmordsforsøk) ikke anvendes alene til behandling av depresjon eller angst i forbindelse med depresjon. Varigheten av behandlingen bør normalt ikke overskride 4 uker når det brukes som hypnotikum, og 2-3 måneder når det brukes som et anxiolytikum. Behandling ut over denne perioden bør ikke skje uten revurdering av situasjonen. Det utvikles vanligvis toleranse for den sedative komponenten etter 1-2 uker. Pga. fare for tilvenning bør preparatet gis i et begrenset tidsrom. Risikoen for avhengighet øker med dosen og med behandlingens varighet. Risikoen er også større for alkoholikere, narkomane og narkomanidisponerte, og må derfor forskrives med forsiktighet til disse. Hvis det er utviklet avhengighet, vil plutselig opphør av behandlingen medføre abstinenssymptomer. Det kan være hodepine, muskelsmerter, voldsom angst, spenning, rastløshet og irritabilitet. I alvorlige tilfeller kan følgende symptomer oppstå: Sviktende orientering og selvoppfattelse, følelsesløshet og parestesier i ekstremitetene, overfølsomhet for lys, lyd og fysisk kontakt, hallusinasjoner eller epileptiske anfall. «Rebound»-effekt: Et forbigående syndrom hvor de symptomer som skulle behandles med benzodiazepiner kommer tilbake i sterkere grad når behandlingen opphører. Disse symptomene kan være vanskelig å skille fra de opprinnelige symptomene som legemidlet var ment for. Abstinenssymptomer, spesielt de alvorlige, oppstår oftere hos personer som har mottatt høye doser over en lengre periode. Abstinenssymptomer er imidlertid også blitt rapportert etter behandlingsavbrudd når benzodiazepiner er brukt sammenhengende ved terapeutiske doser. Da risikoen for abstinenssymptomer og «rebound»-effekt er større etter plutselig behandlingsopphør, anbefales det at dosen gradvis settes ned. Paradoksale reaksjoner: Reaksjoner som rastløshet, opphisselse, irritabilitet, aggressivitet, vrangforestillinger, raseri, psykoser, og andre atferdsmessige bivirkninger kan forekomme under benzodiazepinbehandlingen. Disse reaksjonene forekommer oftere hos barn og hos eldre. Bruken av benzodiazepiner kan forårsake encefalopati hos pasienter med alvorlig leverinsuffisiens. Det bør utvises forsiktighet ved medikasjon av barn, hjerneskadde, eldre, pasienter med nedsatt lever- eller nyrefunksjon og pasienter med kardiorespiratorisk svikt. Kombinasjon med alkohol og andre CNS-depressiver (f.eks. antipsykotika, sedativa, hypnotika, nevroleptika, anestetika og sedative antihistaminer) kan gi økt sedasjon, forvirringstilstander og bisarre reaksjoner. Tablettene inneholder hvetestivelse, hvilket medfører at det kan forekomme spor av gluten. Legemidlet kan påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner.