VÆSKE TIL INHALASJONSDAMP: 250 ml inneh.: Sevofluran 250 ml.
Indikasjoner:
Innledning og vedlikehold av generell anestesi hos
voksne og barn.
Dosering:
For å sikre nøyaktig kontroll med avgitt konsentrasjon,
skal sevofluran administreres med fordamper som er spesielt kalibrert for
sevofluran. MAC-verdier (minste alveolære konsentrasjon) for sevofluran avtar
med økende alder og ved tilsetning av lystgass. Individuell dosering som titreres
til ønsket virkning iht. alder og klinisk status. MAC-verdier ved ulike aldersgrupper:
Alder (år) | Sevofluran i oksygen | Sevofluran i 60% N2O/40%
O2 |
0-1 måned1 | 3,3% | Foreligger ikke |
1-<6 måneder | 3% | Foreligger ikke |
6 måneder-<1 år | 2,8% | Foreligger ikke |
1 år-<3 år | 2,6% | 2% |
3-<5 | 2,5% | Foreligger ikke |
5-12 | 2,4% | Foreligger ikke |
25 | 2,5% | 1,4% |
35 | 2,2% | 1,2% |
40 | 2,05% | 1,1% |
50 | 1,8% | 0,98% |
60 | 1,6% | 0,87% |
80 | 1,4% | 0,7% |
1Nyfødte ved fullgått svangerskap. MAC hos premature barn
er ikke fastslått.Anestesiinnledning: Korttidsvirkende
barbiturat eller annet intravenøst induksjonsmiddel kan gis før inhalasjon
av sevofluran. Induksjon med sevofluran kan bare oppnås ved inhalasjon av
0,5-1% sevofluran i oksygen med eller uten lystgass, med intervalløkning på
0,5-1% sevofluran til maks. 8% hos voksne og barn, til ønsket anestesidybde
er oppnådd. Hos voksne gir en inspirert konsentrasjon av opptil 5% sevofluran
vanligvis kirurgisk anestesi innen 2 minutter. Hos barn gir en inspirert konsentrasjon
av opptil 7% sevofluran vanligvis kirurgisk anestesi innen 2 minutter.
Vedlikeholdsdosering: Kirurgisk
anestesi kan opprettholdes med en konsentrasjon på 0,5-3% i oksygen med
eller uten lystgass.
Kontraindikasjoner:
Kjent overfølsomhet for sevofluran eller andre halogenerte
anestesimidler. Anamnese av uforklarlig moderat til alvorlig hepatisk dysfunksjon
med gulsott, feber og eosinofili etter anestesi med sevofluran. Kjent eller
mistenkt disposisjon for malign hypertermi.
Forsiktighetsregler:
Skal kun administreres av personer med tilstrekkelig
opplæring i administrering av generelle anestesimidler. Utstyr til vedlikehold
av frie luftveier, kunstig ventilasjon, oksygentilførsel og gjenoppretting
av hjerte-/lungefunksjon skal være umiddelbart tilgjengelig. Kontinuerlig
overvåkning, inkl. EKG, blodtrykk, oksygenmetning og sluttrespirasjonskarbondioksid
(CO
2). Hypotensjon og respirasjonsdepresjon øker med økende anestesidybde.
Under vedlikehold av anestesi fører stigende sevoflurankonsentrasjoner til
doseavhengig blodtrykksfall. Stort blodtrykksfall kan korrigeres ved å redusere
sevoflurankonsentrasjonen. Oppvåkning fra generell anestesi skal vurderes
grundig før pasienten forlater oppvåkningsstuen. Særlig forsiktighet må utvises
ved dosering til hypovolemiske, hypotensive eller svekkede pasienter. Liten
erfaring med nedsatt nyrefunksjon (serumkreatinin ≥1,5 mg/dl eller 135 µmol/liter),
og sevofluran bør administreres med forsiktighet. Nyrefunksjonen skal overvåkes
postoperativt. Forsiktighet må utvises ved obstetrisk anestesi pga. sevoflurans
avslappende effekt på uterus og økning i uterin blødning. Utvis forsiktighet
ved gjentatt bruk. Vedlikehold av hemodynamisk stabilitet er viktig for å
unngå myokardiskemi ved hjerte-karsykdom. Ved risiko for økt intrakranielt
trykk (ICP) må sevofluran administreres med forsiktighet sammen med ICP-reduserende
prosedyrer, f.eks. hyperventilering.
Malign hypertermi: Hos
disponerte kan sevofluran utløse en skjelettmuskulær hypermetabolsk tilstand
som fører til høyt oksygenbehov. Sjeldne tilfeller av malign hypertermi er
rapportert. Behandling omfatter avbrutt tilførsel av utløsende stoff (f.eks.
sevofluran), dantrolennatrium i.v. og understøttende terapi. Nyresvikt kan
inntreffe senere, og urinproduksjonen skal overvåkes og opprettholdes, hvis
mulig. Dystoniske bevegelser som forsvinner uten behandling, er sett hos barn
som har fått sevofluran ved anestesiinduksjon. Sammenhengen med sevofluran
er usikker. Oppvåkningen er oftest rask etter sevoflurananestesi og tidlig
postoperativ smertelindring kan være nødvendig. Rask oppvåkning hos barn kan
fremkalle en tilstand med agitasjon og hindre samarbeid (hos ca. 25%). Bruk
av sevofluran er forbundet med anfall, først og fremst hos barn og ungdom.
De fleste hadde ingen disponerende risikofaktorer. Bruk av sevofluran til
pasienter som kan være utsatt for anfall, bør vurderes klinisk. Hos barn er
det derfor vesentlig å begrense anestesidybden. Omfattende bruk av overvåking
av cerebrale funksjoner elektroencefalografi kan tillate optimalisering av
sevoflurandosen og hjelpe til å unngå «burst»-suppresjon og viktige
epileptiforme tegn hos ømfintlige pasienter, særlig hos veldig unge og veldig
gamle. Sjeldne tilfeller av lett, moderat eller alvorlig postoperativ leverdysfunksjon
eller hepatitt (med/uten gulsott) er rapportert. Forsiktighet utvises ved
underliggende leverproblemer eller ved behandling med legemidler som er kjent
for å forårsake leverdysfunksjon. Unngå administrering av sevofluran ved tidligere
leverskader, gulsott, uforklarlig feber eller eosinofili etter administrering
av andre typer inhalerte anestetika, hvis anestesi med i.v. anestesimiddel
eller lokalbedøvelse er mulig.
Utskifting av uttørret CO2 absorberkalk: Eksoterm
reaksjon mellom sevofluran og CO
2-absorberkalk forsterkes når CO
2 absorberkalken
tørres ut, som etter en lengre periode med en strøm av tørr gass over beholderen
med CO
2-absorberkalk. Sjeldne tilfeller av ekstrem varme, røyk
og/eller spontan ild fra anestesiapparatet er rapportert ved bruk av sevofluran
og uttørret CO
2-absorberkalk. En uventet forsinkelse i stigning
av innåndet sevoflurankonsentrasjon eller et uventet fall i innåndet sevoflurankonsentrasjon
sammenlignet med fordamperens innstilling kan være tegn på overoppheting av
CO
2-absorberkalkbeholderen. Hvis CO
2-absorberkalkbeholderen
kan være uttørret, skal denne skiftes før bruk av sevofluran. På de fleste
typer CO
2-absorberkalk endres ikke nødvendigvis fargeindikatoren
ved uttørring. Uteblitt fargeendring må ikke tas som sikkert tegn på tilstrekkelig
fuktighet. CO
2-absorberkalk skal skiftes ut regelmessig uansett
farge på fargeindikatoren.
Interaksjoner:
Samtidig inhalasjon av lystgass øker sevofluraneffekten.
Sevofluran øker særlig effekten av ikke-depolariserende muskelrelaksantia.
Dosering av disse bør justeres ved samtidig bruk av sevofluran. Benzodiazepiner
og opiater forventes å redusere sevoflurans MAC i samme omfang som andre inhalerte
anestetika. Sevofluran kan øke negative ionotrope, kronotrope og dromotrope
effekter av betablokkere ved å blokkere kardiovaskulære kompensasjonsmekanismer.
Sevofluran ligner på isofluran i at det gjør myokardium sensitivt for den
arytmiske effekten ved eksogent administrert adrenalin, og terskeldosen til
adrenalinproduserende multiple ventrikulære arytmier er fastsatt til 5 µ/kg.
CYP 2E1-induktorer, f.eks. isoniazid og alkohol, kan øke sevofluranmetabolismen
og føre til vesentlig stigning i fluorkonsentrasjonen i plasma. Risiko for
akutte hypertensive episoder ved samtidig bruk av indirekte sympatomimetika
(amfetaminer, efedrin). Atrioventrikulær ledningsvekkelse er observert ved
samtidig administrering av verapamil.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Humandata for bruk under graviditet og fødsel finnes
ikke. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet, men ikke teratogenisitet.
Potensiell risiko er ukjent. Bør kun administreres til gravide hvis fordelene
klart oppveier mulig risiko for fosteret. Sevofluran har avslappende effekt
på uterus. En klinisk studie av svangerskapsavbrudd rapporterte om økning
i uterine blødninger. Begrensede data finnes mht. sikkerhet for mor og barn
ved utvalgte keisersnitt. Sikkerheten ved bruk av sevofluran under vaginal
forløsning er ikke undersøkt.
Overgang i morsmelk: Ukjent. Forsiktighet bør derfor utvises ved bruk til
ammende, og barna bør observeres for mulige bivirkninger.
Bivirkninger:
Kan fremkalle doseavhengig hjerte- og respirasjonsdepresjon.
De fleste bivirkninger er milde til moderate i alvorlighetsgrad, og kortvarige.
Kvalme og brekninger er rapportert postoperativt, men sammenhengen med sevofluran
er usikker. Svært hyppige (≥1/10) er kvalme, brekninger, hoste (pediatriske
pasienter), opphisselse (pediatriske pasienter), bradykardi (eldre) og hypotensjon.
Hyppige (>1/100):
Endokrine: Økt SGOT. Luftveier: Hoste, respirasjonsdepresjon,
laryngisme. Nevrologiske: Somnolens, hodepine, svimmelhet, tremor. Psykiske:
Opphisselse. Sirkulatoriske: Bradykardi, takykardi, hypertensjon. Øvrige:
Økt spyttproduksjon, feber, frysninger, hypotermi.
Mindre hyppige:
Blod: Leukocytose, leukopeni. Endokrine: Økt LDH, alkalisk
fosfatase, SGPT og serumkreatinin. Luftveier: Apné, astma, hypoksi. Metabolske:
Hyperglykemi. Psykiske: Forvirring. Sirkulatoriske: Hjertearytmier (inkl.
ventrikulære arytmier), atrieflimmer, ekstrasystoler (ventrikulær, supraventrikulær,
bigeminiforbundet), total AV-blokade. Urogenitale: Urinretensjon, glykosuri.
Sjeldne (<1/1000):
Lever: Nedsatt leverfunksjon, hepatitt. Nevrologiske:
Dystoniske bevegelser. Øvrige: Malign hypertermi. Sjeldne tilfeller av allergiske
reaksjoner, f.eks. utslett, urticaria, pruritis, bronkospasme, anafylaktiske
eller anafylaktoide reaksjoner. Svært sjeldne bivirkninger er lungeødem, epilepsilignende
kramper og akutt nyresvikt. Rapporter antyder at sevofluran er forbundet med
anfall. De fleste tilfellene gjelder barn og ungdom der flerparten ikke hadde
medisinsk anamnese med anfall. Det er rapportert flere tilfeller uten samtidig
bruk av andre legemidler, og minst ett tilfelle ble bekreftet ved elektroencefalografi.
Mange av tilfellene var enkeltanfall som løste seg spontant eller etter behandling,
men det er også rapportert tilfeller med flere anfall. Anfall har inntruffet
under eller rett etter induksjon av sevofluran, under oppvåkning og under
postoperativ oppvåkning opptil 1 dag etter anestesi.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Respirasjonsdepresjon og sirkulatorisk insuffisiens.
Behandling:
Avbryt tilførsel av sevofluran og iverksett støttende
tiltak: Oppretthold frie luftveier og start kunstig eller kontrollert ventilasjon
med rent oksygen, oppretthold tiltak som sikrer stabil kardiovaskulær funksjon.
Egenskaper:
Klassifisering: Halogenert metylisopropyleter. Klar, fargeløs væske.
Er kjemisk stabil og nedbrytes ikke i nærvær av sterke syrer eller sterk varme.
Nedbrytes ved direkte kontakt med absorpsjonsmidler for karbondioksid. Dette
gir lave nivåer av pentafluorisopropenylfluormetyleter (PIFE) og spor av pentafluormetoksiisopropylfluormetyleter
(PMFE).
Virkningsmekanisme:
Hurtig induksjons- og oppvåkningsfase. Lav partisjonskoeffisient
for blod/gass (0,65).
Absorpsjon:
Liten oppløselighet som medfører rask tilstrekkelig
alveolær konsentrasjon og rask eliminasjon ved anestesiopphør.
Metabolisme:
<5% metaboliseres i leveren til heksafluorisopropanol
(HFIP) med frisetting av uorganiske fluorider og karbondioksid (eller et monokarbonfragment).
Utskillelse:
HFIP konjugeres med glukuronsyre og utskilles i urinen.
Omfattende lungeeliminasjon av sevofluran reduserer mengden tilgjengelig for
metabolisering.
Andre opplysninger:
Skal administreres med fordamper spesielt kalibrert
for sevofluran, og med bruk av et påfyllingssystem med nøkkel som er utformet
til spesialfordamperen eller andre påfyllingssystemer egnet for spesialfordamperen
for sevofluran. Absorbsjonsmidler for karbondioksid må ikke få tørke ut ved
administrering av inhalasjonsanestetikumet. Hvis uttørking mistenkes, må det
erstattes.
Sist endret: 03.01.2008
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)