Forsiktighetsregler: 

Astmabehandling bør vanligvis følge et trinnvis program, og pasientens respons bør monitoreres klinisk og ved lungefunksjonstester. Salmeterol bør ikke brukes (og er utilstrekkelig) som førstelinjebehandling av astma. Salmeterol erstatter ikke kortikosteroider (perorale eller til inhalasjon), men skal brukes i tillegg til disse. Pasienten må informeres om å ikke avbryte steroidbehandlingen eller redusere dosen ved symptombedring, uten å kontakte lege. Salmeterol skal ikke brukes til behandling av akutte astmasymptomer. Til dette skal en bronkodilatator med rask innsettende effekt og kort virketid brukes. Pasienten bør anbefales å ha med seg anfallsmedisin for akutte astmasymptomer til enhver tid. Økt forbruk av korttidsvirkende bronkodilatatorer for å kontrollere astmasymptomene tyder på dårligere astmakontroll. Pasienten bør kontakte lege dersom behandling med korttidsvirkende bronkodilatator blir mindre effektiv, og dersom det er nødvendig med flere inhalasjoner enn vanlig. I slike tilfeller bør pasienten undersøkes, og behov for økt antiinflammatorisk behandling (f.eks. høyere doser av inhalert kortikosteroid eller en kur med perorale kortikosteroider) bør vurderes. Alvorlig forverring av astma må behandles etter gjeldende retningslinjer. Pasienten bør ikke starte med preparatet ved en akutt alvorlig forverring av astma, eller ved signifikant eller akutt forverret astma. Alvorlige astmarelaterte bivirkninger og forverring kan forekomme under behandling. Data antyder at pasienter av afrikansk eller afrokaribisk avstamning kan ha økt risiko for alvorlige luftveisrelaterte hendelser eller død. Alle pasienter bør informeres om å fortsette behandlingen, men rådføre seg med lege dersom astmasymptomene forblir ukontrollerte eller forverres etter oppstart av behandling. Plutselig og progressiv forringelse av astmakontroll er potensielt livstruende, og pasienten bør umiddelbart undersøkes av lege. En bør vurdere å øke kortikosteroiddosen. Under disse omstendighetene anbefales daglig monitorering av luftstrøm. Langtidsvirkende bronkodilatatorer skal ikke brukes alene eller som primær behandling i vedlikeholdsbehandling av astma. Ved astmasymptomkontroll kan en gradvis dosereduksjon vurderes. Det er viktig å følge opp pasienten regelmessig ved nedtrapping av behandlingen. Laveste, effektive dose bør benyttes. Paradoksal bronkospasme kan oppstå som umiddelbar økning i hvesing etter doseinntak og bør behandles umiddelbart med hurtigvirkende bronkodilatator til inhalasjon. Preparatet skal seponeres øyeblikkelig, pasienten vurderes, og alternativ behandling startes om nødvendig. Bør brukes med forsiktighet ved tyreotoksikose. I svært sjeldne tilfeller er det sett blodglukoseøkning. Dette bør vurderes ved forskrivning til pasienter med diabetes mellitus. Kardiovaskulære effekter slik som økning i systolisk blodtrykk og hjertefrekvens kan av og til forekomme, spesielt ved høyere doser enn terapeutiske. Salmeterol bør derfor brukes med forsiktighet ved preeksisterende kardiovaskulær sykdom. Behandling med beta₂-agonister kan resultere i potensielt alvorlig hypokalemi. Særlig forsiktighet bør utvises ved akutt alvorlig astma, da denne effekten kan forsterkes av hypoksi, og ved samtidig behandling med xantinderivater, steroider og diuretika. I slike tilfeller bør serumkaliumnivå monitoreres. Ettersom systemisk absorpsjon foregår hovedsakelig i lungene, kan bruken av et inhalasjonskammer pluss en inhalasjonsaerosol gi variasjoner i mengden legemiddel i lungene. Dette kan føre til økt risiko for systemiske bivirkninger og dosejustering kan derfor være nødvendig.