Forsiktighetsregler: 

Både heshet og candidainfeksjon kan forebygges ved gurgling av hals og skylling av munnhule med vann etter inhalasjon. Symptomgivende candidainfeksjoner kan behandles med fungicider til lokal bruk, samtidig som behandling med preparatet fortsetter. Paradoksal bronkospasme kan inntreffe med umiddelbar økende tungpust etter dosering. Behandling med Seretide Diskus bør avbrytes umiddelbart og pasienten bør vurderes klinisk. Alternativ behandling bør gis dersom nødvendig. Preparatet er ikke til behandling av akutte anfall, men for regelmessig behandling. Pasienten bør gis råd om alltid å ha sin anfallsmedisin tilgjengelig ved akutt astmaanfall. Pasienten bør ikke starte med preparatet ved en forverring. Alvorlige astmarelaterte bivirkninger og forverringer kan forekomme under behandling. Data antyder at pasienter av afrikansk eller afrokaribisk avstamning kan ha økt risiko for alvorlige luftveisrelaterte hendelser eller død ved bruk av salmeterol. Alle pasienter bør informeres om å fortsette behandlingen, men rådføre seg med legen sin dersom astmasymptomene forblir ukontrollerte eller forverres etter oppstart av behandling. Dersom pasienten må øke forbruket av beta₂-agonister med kort virketid for å kontrollere symptomene, tyder dette på en forverring av sykdommen og pasienten bør kontakte lege. Plutselig og tiltagende forverring av astmasymptomene er potensielt livstruende og man bør vurdere å øke dosen av inhalert kortikosteroid. Dersom Seretidedosen ikke gir tilstrekkelig kontroll av astmasymptomene, bør ny medisinsk vurdering av pasienten foretas. For pasienter med astma eller KOLS bør en ved økende symptomer vurdere tilleggsbehandling med systemisk kortikosteroid og/eller et antibiotikum dersom det er en infeksjon med i sykdomsbildet. Ved astmasymptomkontroll kan en gradvis dosereduksjon vurderes. Det er viktig å følge opp pasienten regelmessig ved nedtrapping av behandling. Laveste dose som gir effekt bør benyttes. Systemiske effekter kan forekomme, spesielt ved høye doser brukt over lengre tid. Faren for slike effekter er langt mindre ved inhalasjon enn ved oral kortikosteroidbehandling. Mulige systemiske effekter: Cushings syndrom eller karakteristiske kjennetegn på Cushings syndrom, binyrebarksuppresjon, redusert bentetthet, katarakt og glaukom og mer sjelden, ulike psykiatriske og atferdsrelaterte bivirkninger, inkl. psykomotorisk hyperaktivitet, søvnforstyrrelser, angst, depresjon eller aggresjon (spesielt hos barn). Det er derfor viktig at pasienten vurderes regelmessig og at dosen av inhalert kortikosteroid er redusert til laveste dose som gir effektiv astmakontroll. Langtidsbehandling av pasienter med høye kortikosteroiddoser til inhalasjon kan gi binyrebarksuppresjon og akutt adrenerg krise. Svært sjeldne tilfeller av binyrebarksuppresjon og akutt adrenerg krise er også beskrevet med flutikasonpropionatdoser >500 μg og <1000 μg. Tilstedeværende symptomer er typisk veldig uklare og kan inkludere anoreksi, abdominal smerte, vekttap, tretthet, hodepine, kvalme, oppkast, hypotensjon, nedsatt bevissthet, hypoglykemi og krampeanfall. Behandling med flutikasonpropionat til inhalasjon bør redusere behovet for orale steroider, men pasienter som overføres fra orale steroider kan ha risiko for svekket binyrebarkfunksjon i betydelig tid fremover. Pasienter som tidligere har hatt behov for store kortikosteroiddoser som akutthjelp, kan også være utsatt for risiko. Tillegg av systemisk kortikosteroidbehandling bør vurderes ved perioder med stress eller planlagte operasjoner. Sjeldne rapporter om økning i blodglukosenivå og dette bør vurderes ved diabetes mellitus i anamnesen. Både selektive og ikke-selektive betablokkere bør unngås, med mindre det er svært tungtveiende grunner for bruk. Seretide kan i sjeldne tilfeller forårsake hjertearytmier, f.eks. supraventrikulær takykardi, ekstrasystoler og atriell fibrillering og mild forbigående reduksjon i serumkalium ved høye terapeutiske doser. Seretide bør derfor brukes med forsiktighet ved alvorlig kardiovaskulær sykdom, unormal hjerterytme, diabetes mellitus, tyreotoksikose, ubehandlet hypokalemi eller til pasienter predisponert for lave kaliumverdier i serum. Økt rapportering av nedre luftveisinfeksjoner (særlig pneumoni og bronkitt) er sett hos KOLS-pasienter, og de kliniske symptomene på slike infeksjoner og eksaserbasjon overlapper ofte hverandre. Seretidebehandlingen bør revurderes hos pasienter med alvorlig KOLS som har hatt pneumoni. Brukes med forsiktighet ved lungetuberkulose. Barn og unge <16 år som inntar høye flutikasonpropionatdoser (≥1000 μg/dag) kan være spesielt utsatt for systemiske bivirkninger. Jevnlig monitorering av høyden hos barn anbefales. Inhalasjonspulver: Hjelpestoffet laktosemonohydrat inneholder 0,1-0,2% melkeprotein. Det må utvises forsiktighet hos pasienter med allergi mot melkeprotein.