INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 40 mg/ml
+ 5 μg/ml: Septocaine: 1 ml inneh.: Articain. hydrochlorid.
40 mg, adrenalin. 5 μg, natr. metabisulfis (E 223) 0,5 mg, natr.
edet. 0,25 mg, natr. chlorid. 1,6 mg, natr. hydroxid., aqua ad iniect.
ad 1 ml.
INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 40 mg/ml
+ 10 μg/ml: Septocaine Forte: 1 ml inneh.: Articain. hydrochlorid.
40 mg, adrenalin. 10 μg, natr. metabisulfis (E 223) 0,5 mg, natr.
edet. 0,25 mg, natr. chlorid. 1,6 mg, natr. hydroxid., aqua ad iniect.
ad 1 ml.
Indikasjoner:
Septocaine: Lokalanestesi
ved kortvarige, ukompliserte behandlinger i dental praksis. Pga. den
lavere mengden vasokonstriktor, bør 5 μg/ml vasokonstriktor være
standard ved ordinær behandling.
Septocaine Forte: Lokalanestesi ved større, kompliserte behandlinger i dental praksis
eller der iskemi er ønskelig.
Dosering:
1 sylindrett Septocaine 40
mg/ml + 5 μg/ml
(1,7 ml) = 68 mg artikainhydroklorid
+ 8,5 μg adrenalin.
1 sylindrett Septocaine Forte 40 mg/ml + 10 μg/ml
(1,7 ml) = 68 mg artikainhydroklorid
+ 17 μg adrenalin.
Voksne: 1 sylindrett
er tilstrekkelig ved normale inngrep/prosedyrer. Injiseringen skal
gjøres langsomt - ca. 1 ml/minutt. Overskrid ikke maks. dose 7 mg
artikainhydroklorid pr. kg. kroppsvekt, dvs. ca. 7 sylindretter for
en person på 70 kg.
Barn: Skal ikke
gis til barn under 4 år pga. manglende erfaring. Maks. dose for barn
er 7 mg/kg.
Enkle inngrep: 0,04 ml/kg. For barn med
kroppsvekt 20 kg tilsvarer dette en
½ sylindrett og med kroppsvekt
40 kg 1 sylindrett.
Kompliserte inngrep: 0,07 ml/kg.
For barn med kroppsvekt 20 kg tilsvarer dette en
¾ sylindrett
og med kroppsvekt 40 kg 1,5 sylindretter. For å unngå mekanisk forårsaket
nerveskade og mulighet for parestesi, skal sprøytespissen settes forsiktig
inn og pasientens reaksjoner overvåkes. Ved plutselig prikkende, brennende
eller elektrisk følelse, skal nålen tas ut og settes på et annet sted
før injisering. Intranevral injeksjon eller skade i det perinevrale
vaskulære system kan forårsake lokal nerveskade. Unngå intravasal
injeksjon ved alltid å aspirere nøye. Injiser sakte. Dentale injeksjonssystemer
kan generere høyt trykk hvis de ikke brukes forsiktig. Dette kan føre
til nerveskade eller lokal vevsnekrose.
Kontraindikasjoner:
Kjent overfølsomhet for lokalanestetika av
amidtypen, hjelpestoffer og/eller adrenalin. Adrenalin anses kontraindisert
ved tyreotoksikose, ved alvorlig hjertesykdom (spesielt takykardi),
hos pasienter som bruker MAO-hemmere eller trisykliske antidepressiver
og til pasienter med bronkospastisk allergisk reaksjon på sulfitter.
Forsiktighetsregler:
Unngå intravasal injeksjon ved å aspirere nøye.
Brukes med forsiktighet på diabetikere. Bør ikke injiseres direkte
i inflammert eller infisert vev. Inneholder natriummetabisulfitt som
stabilisator for adrenalinet. Natriummetabisulfitt kan forårsake eller
forverre anafylaktiske reaksjoner og bør derfor ikke gis ved overfølsomhet
for sulfitter. Gis med forsiktighet til pasienter med kardiovaskulær
sykdom.
Interaksjoner:
Følgende kombinasjoner kan kreve dosereduksjon:
Cimetidin, betablokkere, inhalasjonanestetika (inkl. kloroform), maprotilin
og ikke-selektive MAO-hemmere.
Vis DRUID-interaksjoner for N01B B58 
Liste over interaksjoner:
 | N01B B58 artikain, kombinasjoner - N06A A ikke-selektive monoaminopptakshemmere Mulig økt risiko for hypertensjon og arytmier (skyldes adrenalinkomponenten). Dette er imidlertid bare dokumentert i eldre kasuistikker der adrenalinmengden har vært høyere enn den er i dag. Det erderfor usikkert om det i det hele tatt er noen økt risiko med dagens preparater. Likevel kan man ikke helt utelukke en økt risiko hvis midletaksidentelt blir gitt intravasalt | Søk i PubMed |
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Bør ikke brukes under graviditet da klinisk
erfaring fra gravide er begrenset.
Overgang i morsmelk: Går over, men det vurderes som lite sannsynlig
at barn som ammes blir påvirket.
Bivirkninger:
Hyppige (>1/100):
Hud: Ansiktsødem. Sirkulatoriske: Bradykardi,
takykardi. Blodtrykksfall. Nevrologiske: Hodepine.
Mindre hyppige:
Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, diaré.
Hud: Pruritus. Nevrologiske: Parestesi, hypoestesi. Sirkulatoriske:
Blodtrykksstigning.
Sjeldne (<1/1000):
Hud: Angioødem, vevsnekrose. Nevrologiske:
Paralyse av ansiktsnerver, epilepsi, svimmelhet, opphisselse, forvirring,
skjelving. Psykiske: Nervøsitet, uro. Sirkulatoriske: Myokardial depresjon
og hjertestans. Syn: Diplopi, mydriasis, ptosis, miosis og enoftalmus.
Øvrige: Allergiske reaksjoner og i alvorligere tilfeller anafylaktisk
sjokk. Ev. sensoriske forstyrrelser går vanligvis over i løpet av
8 uker.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
De fleste bivirkninger ved bruk av produktet
skyldes overdosering. Ved odontologisk bruk skjer dette vanligvis
ved aksidentell intravasal injeksjon.
Symptomer: Relativ overdosering: CNS-effekter kan oppstå,
selv ved små doser hvis oppløsningen injiseres intravasalt. Kramper
kan forekomme. Absolutt overdosering: CNS-effekter og kardiovaskulære
bivirkninger. Ved aksidentell intravasal injeksjon kan følgende CNS-bivirkninger
forekomme: Diplopi, eksitasjon, hørselsforandringer, uro, trykkfølelse
over bryst og panne, taleproblemer, muskelfascikulasjoner samt tap
av følelse i tungen. Injeksjonen må avbrytes straks noen av disse
symptomene merkes. Om CNS-påvirkningen ikke avtar, kan bevisstløshet,
generelle kramper og tilslutt respirasjonsstans utvikles. Kardiovaskulære
symptomer dukker oftest opp sent i forløpet ved overdosering. Dersom
intravasal bolusinjeksjon gis, kan høy blodkonsentrasjon i koronarkar
gi uttalt myokarddepresjon og ev. hjertestans. På denne måten kan
sirkulasjonspåvirkning inntreffe som eneste bivirkning eller ev. før
CNS-relaterte effekter.
Behandling:
Symptomatisk. Alvorlige bivirkninger behandles
raskt med kunstig ventilasjon, hjertemassasje, barbiturater, diazepam
eller muskelrelakserende midler.
Se Giftinformasjonens anbefalinger for artikain: Amider
N01B B og adrenalin
C01C A24.
Egenskaper:
Klassifisering: Lokalanestetikum med adrenalin som karkontraherende
middel.
Virkningsmekanisme:
Hurtig og reversibel hindring av nerveimpulsens
transmisjon. Artikain har rask effekt, høy anestesifrekvens og lav
toksisitet. Adrenalinet gir høy konsentrasjon av artikain over lengre
tid på injeksjonsstedet og reduserer faren for systemisk påvirkning.
Virkningstid: Septocaine: Ca. 45 minutter pulpaanestesi. Septocaine
Forte: Ca. 75 minutter pulpaanestesi.
Absorpsjon:
Etter submukøs dental injeksjon av artikainoppløsning
som inneholder 1:200 000 adrenalin, oppnås maks. konsentrasjon av
artikain i blodet innen ca. 30 minutter etter injeksjon.
Proteinbinding:
Ca. 60-80% av artikainhydroklorid bindes til
humant serum albumin og γ-globuliner ved 37°C in vitro.
Halveringstid:
Ca. 44 minutter.
Metabolisme:
Artikain HCl metaboliseres raskt av karboksyesterase
i plasma til sin primære metabolitt, artikainsyre. In vitro studier
viser at P-450-isoenzymer lokalisert til humane levercellers mikrosomer
metaboliserer ca. 5-10 % av tilgjengelig artikain, med nesten kvantitativ
omdanning til artikainsyre.
Utskillelse:
Hovedsakelig i urin, med 53-57% av administrert
dose eliminert i løpet av de første 24 timer etter submukøs administrering.
Artikainsyre er den primære metabolitt i urin. En sekundær metabolitt,
artikainsyreglukuronid, skilles også ut i urin. Artikain utgjør kun
2% av den totale dosen som skilles ut i urin.
Andre opplysninger:
Lateksfrie sylindretter uten konserveringsmiddel.
Kun beregnet til engangsbruk.
Sist endret: 01.02.2007
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)