Sendoxan

Baxter

Cytostatikum.

ATC-nr.: L01A A01

Reseptgruppe C. Reseptbelagt preparat.T

Klasse grønn Står ikke på WADAs dopingliste


Indikasjoner | Dosering | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet / Amming | Bivirkninger | Overdosering / Forgiftning | Egenskaper | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Pakninger, priser og refusjon

PULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 200 mg, 500 mg og 1000 mg: Hvert hetteglass inneh.: Syklofosfamidmonohydrat tilsv. syklofosfamid 200 mg, resp. 500 mg og 1000 mg.


TABLETTER 50 mg: Hver tablett inneh.: Syklofosfamidmonohydrat tilsv. syklofosfamid 50 mg, laktosemonohydrat, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171). Sukkerdrasjert.


Indikasjoner: 

Maligne lymfom, f.eks. lymfocytære og histiocytære lymfom. Mb. Hodgkin. Kronisk lymfatisk leukemi, akutt leukemi. Myelom, makroglobulinemi. Som palliativ behandling ved svulster med metastaser, særlig ovarialcancer, brystcancer, småcellet lungecancer, nevroblastom, seminom. Profylaktisk i forbindelse med operasjon av kjemoterapiømfintlige maligne svulster. Som immunsuppressiv behandling ved Wegeners granulomatose, Goodpastures syndrom og sirkulerende antikoagulans (faktor VIII antilegemer). I spesielle tilfeller ved revmatoid artritt med affeksjon av indre organer, nefrotisk syndrom, SLE, autoimmun hemolytisk anemi og idiopatisk trombocytopenisk purpura.

Dosering: 

Gis vanligvis intravenøst. Injeksjonen må skje hurtig: 20 ml oppløsning (500 mg) innen 3-5 minutter; høyere doser gis enten intravenøst i samme injeksjonstakt eller som drypp i 2-3 timer. Vedlikeholdsbehandling kan ofte gjennomføres med tabletter. Doseringen er individuell og må tilpasses allmennreaksjoner og bivirkninger, særlig påvirkning på blodbildet. Immunsuppressiv behandling: Voksne: Vanligvis 100-200 mg/dag. Barn: Ca. 3 mg/kg/dag.

Kontraindikasjoner: 

Kjent hypersensitivitet overfor syklofosfamid. Sterkt nedsatt benmargsfunksjon (spesielt hos pasienter som tidligere har vært behandlet med cytostatikum og/eller strålebehandling). Pågående cystitt. Pågående infeksjoner. Obstruksjon i nedre urinveier.

Forsiktighetsregler: 

Forsiktighet må utvises ved ikteriske tilstander, utbredte skjelettmetastaser, samtidig røntgenbehandling, alvorlig forstyrret lever- og nyrefunksjon, hjertesykdom i anamnesen, kakeksi, samt benmargsskader (agranulocytose, myeloftise). Dersom syklofosfamidrelatert cystitt med mikro- eller makrohematuri oppstår skal behandlingen avbrytes til tilstanden er normalisert. Risiko for kardiologiske effekter er økt ved samtidig behandling med antracykliner, og ved tidligere strålebehandling av hjerteområdet. Stor forsiktighet ved samtidig behandling med indometacin er anbefalt, ettersom ett tilfelle av alvorlig akutt vannforgiftning er rapportert. Pga. den immunsuppressive effekten av syklofosfamid bør forsiktighet utvises ved vaksinering med levende vaksiner. Preparattypen har vist seg å medføre en viss risiko for sekundær leukemi hos behandlede pasienter. En økt risiko for trombose eller emboli foreligger hos tumorpasienter ved behandling som inkluderer syklofosfamid. Ved vedlikeholdsdosering må behandlingen avbrytes hvis antallet leukocytter synker under 2000 og gjenopptas når antallet er oppe i 3000-4000. Ved høydoseterapi skal det ikke gis ny støtdose hvis leukocytt-tallet ligger under 3500-4500. Dette må kontrolleres minst 1 gang/uke. Ved tegn på toksisk benmargsdepresjon skal også erytrocytter og trombocytter kontrolleres. For å unngå hemorragisk cystitt bør ekstra væske tilføres, ev. diuretika. Cystitt kan også forebygges om behandlingen kombineres med mesna. Ved mikro- og makrohematuri, må behandlingen øyeblikkelig seponeres. Urinsediment skal regelmessig kontrolleres. Glukosemetabolismen hos diabetikere, samt forstyrret lever- og nyrefunksjon før behandlingen, krever også regelmessig kontroll. Både menn og kvinner i fertil alder bør bruke prevensjonsmidler under og minst 3 måneder etter behandling.

Interaksjoner: 

Syklofosfamid representerer et spesielt problem fordi det særlig virker via sin hovedmetabolitt. Stoffer som virker enzyminduserende, f.eks. barbiturater (fenobarbital) og fenytoin kan øke omdannelsen til den aktive substansen og derved også øke toksisiteten av syklofosfamid. Av samme årsak kan vedlikeholdsbehandling med steroider øke effekt/toksisitet av syklofosfamid. Initialt kan derimot steroider hemme omdannelsen kompetitivt. Levercellenekrose har vært rapportert hos et fåtall pasienter som først har fått azatioprin og deretter syklofosfamid. Samtidig behandling med syklofosfamid og allopurinol øker risikoen for benmargsdepresjon. Mekanismen er sannsynligvis en nedsatt clearance av syklofosfamidmetabolitter. Dosejustering kan være nødvendig. Samtidig behandling med syklofosfamid og hydroklortiazider øker risikoen for benmargsdepresjon. Mekanismen er sannsynligvis en nedsatt utskillelse av syklofosfamidmetabolitter. Dosejustering kan være nødvendig. Kloramfenikol virker enzyminhiberende, kan derfor redusere syklofosfamidomdannelsen og derved effekten. Begge stoffer er potensielt benmargstoksiske, så kombinasjonen bør unngås. Syklofosfamid hemmer cholinesteraseaktiviteten og forsterker dermed effekten av suksametonklorid. Anestesilegen må informeres om at en pasient har fått behandling med syklofosfamid innen 10 dager før behandling med suksametonklorid. Kombinasjon bør unngås. Den hypoglykemiske effekten av antidiabetikum av sulfonyluratype kan forsterkes. Grapefrukt inneholder stoffer som kan redusere virkningen av syklofosfamid. Pasienten skal derfor oppfordres til å ikke spise grapefrukt eller drikke grapefruktsaft under behandlingsperioden. Pasienter som behandles med syklofosfamid bør ikke drikke alkohol.
Vis DRUID-interaksjoner for L01A A01 utvid

Gå til DRUID-analyse


Graviditet/Amming:

Overgang i placenta: Syklofosfamid er teratogent, gentoksisk og karsinogent. Behandling av gravide kvinner har i enkelte tilfeller ført til fosterskader. Dersom behandlingen er livsnødvendig i første trimester, er det absolutt nødvendig med medisinsk rådgivning mht. å avbryte graviditeten. Dersom behandlingen ikke kan utsettes og pasienten ønsker å fullføre graviditeten, kan kjemoterapibehandling vurderes etter første trimester. Pasienten skal informeres om risikoen for teratogen effekt. Overgang i morsmelk: Syklofosfamid går over i morsmelk og nøytropeni er rapportert å forekomme hos barn som dier. Skal ikke brukes ved amming.

Bivirkninger:

Hyppige (>1/100): Blod: Doseavhengig leukopeni (kan forårsake sekundære infeksjoner og feber). Trombocytopeni, anemi, nøytropeni. Leukocyttverdiene og blodplatetallet er vanligvis lavest 1-2 uker etter at behandlingen har startet. Normalisering av verdiene skjer som regel i løpet av 3-4 uker etter behandlingsstart. Gastrointestinale: Kvalme og brekninger som ofte er doseavhengige, magepine. Hud: Høye doser kan gi partiell eller total reversibel alopesi. Urticaria, eksantem og andre allergiske reaksjoner er rapportert. Lever: Forstyrret leverfunksjon. Urogenitale: Steril cystitt med mikro- eller makrohematuri ved høydose eller langtidsbehandling. Kan forebygges om behandlingen kombineres med mesna. Øvrige: Appetittløshet. Konjunktivitt. Sjeldne (<1/1000): Blod: Enkelte tilfeller av agranulocytose er rapportert. Endokrine: SIADH (forhøyet ADH-sekresjon) med hyponatremi og væskeretensjon. Gastrointestinale: Anoreksi, diaré, forstoppelse, mukositt. Hud: Hud- og neglforandringer. Inflammasjon. Luftveier: Rhinitt. Interstitiell pulmonal fibrose. Sirkulatoriske: Ved meget høye doser, størrelsesorden 180 mg/kg i løpet av en 4 dagers periode, har en sett kardiotoksiske effekter. Syn: Tåkesyn. Urogenitale: Påvirkning på gonader med amenoré, resp. azoospermi/aspermi avhengig av dose eller varighet. Effekten før pubertet ikke helt klarlagt. Hemoragisk uretritt, tubulær nekrose, fibrose i urinblæren. Atypiske epitelceller fra urinblæren kan forekomme. Renale lesjoner ved høydosebehandling. Øvrige: Hodepine. Allergiske reaksjoner med feber som i enkelte tilfeller kan utvikle seg til sjokk. Svimmelhet. Lokale reaksjoner på injeksjonsstedet. Sekundærtumorer er rapportert. Svært sjeldne: Hud: Toksisk epidermal nekrolyse, Stevens-Johnsons syndrom. Gastrointestinale: Hemoragisk kolitt. Øvrige: Isolerte tilfeller av akutt pankreatitt.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Symptomer: Ved overdosering opptrer en doseavhengig økning i bivirkningene. Myelosuppresjon kan forventes. Behandling: Spesifikt antidot er ikke tilgjengelig. Mesna skal gis for å motvirke urotoksiske effekter. Hemodialyse bør anvendes. Alvorlighetsgraden og varigheten av myelosuppresjonen er avhengig av graden av overdosering. Hyppige kontroller av blodbildet og monitorering av pasienten anbefales. Ved nøytropeni skal infeksjonsprofylakse gis og infeksjoner behandles med adekvat antibiotikaterapi. Ved trombocytopeni skal trombocytterstatning gis ved behov. Se Giftinformasjonens anbefalinger L01A A01.

Egenskaper:

Klassifisering: Alkylerende cytostatikum, sennepsgassanalog. Virkningsmekanisme: Ikke fullstendig klarlagt, men preparatet anses gripe inn i G1- og S-fasen i cellesyklus. DNA alkyleres via dannelse av broer mellom DNA-kjedene. Syklofosfamid hemmer humoral- og cellemediert immunitet og blir derfor også brukt som immunsuppressivt middel. Absorpsjon: Den biologiske tilgjengeligheten ved oral administrering er ca. 75% og maks. serumkonsentrasjon oppnås etter 1-3 timer. Proteinbinding: Proteinbindingsgraden for modersubstansen er lav. Halveringstid: 4-8 timer. Metabolisme: Syklofosfamid biotransformeres primært i lever til aktive alkylerende metabolitter via cytokrom P-450-relaterte enzymer i lever. Mest potente metabolitter er 4-hydroksysyklofosfamid og aldofosfamid. Utskillelse: Syklofosfamid og dets metabolitter utskilles hovedsakelig via nyrene, metabolittene kan forårsake kjemisk cystitt i urinblæren. Høyst 20% utskilles uforandret i urinen.

Oppbevaring og holdbarhet: 

Skal oppbevares ved ≤25°C. Hetteglass som inneholder smeltet virkestoff skal ikke brukes. Smeltet syklofosfamid er en klar eller gulfarget viskøs væske (sees vanligvis i pulveret eller som små dråper på innsiden av hetteglasset). Ferdig tilberedt oppløsning er holdbar inntil 12 timer i romtemperatur (15-25°C), men bør brukes umiddelbart etter tilberedning.

Andre opplysninger: 

Tilberedning: Pulveret oppløses i isoton natriumkloridoppløsning (4-5 ml pr. 100 mg syklofosfamid, hvilket vil gi en oppløsning med 20-25 mg syklofosfamid pr. ml). Rystes til det er oppløst, hvilket tar noen minutter. For infusjon kan pulveret blandes med natriumklorid-, glukose- eller fruktoseoppløsninger. Holdbarhet for oppløsninger med aminosyrer er ikke kjent. Syklofosfamid er inaktivt, og forårsaker ikke nekrose dersom det blir satt ekstravasalt.

Sist endret: 16.10.2007
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


  

Sendoxan, PULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
200 mg1 stk. (hettegl.) 039909kr 64,30-SPC
500 mg1 stk. (hettegl.) 039958kr 87,10-SPC
1000 mg1 stk. (hettegl.) 040089kr 165,80-SPC

Sendoxan, TABLETTER:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
50 mg100 stk. (blister) 471938kr 151,80L01AA01_1SPC